Nå føler jeg for å klage litt....

[Forskeren]

Synes ikke det er noe moro akkurat nå. Skal forsøke å ta det punktvis. På forhånd unnskyld til de som gidder å lese dette....

 

1. Føler at jeg er helt "utafor" kroppslig. Er uvel/kvalm hele dagen, trøtt og uopplagt og lite tålmodighet med jenta mi på 22 mnd. Er 8+3 i dag.

 

2. Føler meg "alene" i forhold til mannen min, som ikke ser ut til å ha mye forståelse for punkt 1. Og har dårlig samvittighet når han må gjøre mer enn han pleier.

 

3. Er en såkalt "spotter", var i forrige svangerskap også. Men det er slitsomt. Så i dag igjen, blod på papiret, så blir jeg kjempeusikker, selv om jeg egentlig føler meg veldig gravid.

 

Hjertesukk fra meg... Og takk til dere som gadd å lese.

[attpåklatt!!]

Uff, så trist å føle seg sånn... eneste eg kan si er at det blir bedre!!!

 

OG, gi deg en kjempestor klem!!!!!!!!!!!!!!!

 

Lykke til på den videre ferden!!

[Lone35 =0)]

Ja disse karene. Ikke enkel å forstå seg på dem. Håper du har noen utenom BiM å øse ut din frustrasjon på. Ofte forstår ikke menn dette med graviditet før de ser ungen tror jeg. Eller ihvertfall kulen på magen. Men hormonene og humørsvigningene det' skjønner de seg lite på. -Jeg forstår deg. Unn deg noe innimellom for å bli i bedre humør. Det er det eneste jeg kan råde deg til. Ellers så er det det der med å snakke med en venninne/kvinne som skjønner.

[Gjest]

Hei på deg

 

Tror du må løse punkt 2 først, for ellers vil du ikke få tilbake energien og kreftene dine...

Snakk med mannen din, han trenger vel ikke forstå, men han må respektere hvordan du føler deg.

 

Bruk tid på å slappe av og kose deg med jenta di, sett pris på å bruke tid på henne.

Jeg kan også bli sur og grinete på guttene mine, og må mange ganger ta meg i nakken og slutte med dt. Setter meg feks og leser sammen med dem, eller ser tv eller rusler ut en liten tur.

De blir kjempeglade, og jeg får hvilt meg selv om jeg ikke ligger på sofaen.

 

Prøv å tenk positivt i forhold til spottinga, du har j vært igjennom d før, og d vil jo helst gå bra:)

 

Og sist men ikke minst: tøm hodet for tunge tanker her p forumet, vi lytter!

 

*stor klem*

[Forskeren]

Takk for fine svar alle sammen! Akkurat nå sover både jenta mi og mannen min (stakkars, vært oppe siden 06, men i morgen er det min tur...) så jeg depper litt på sofaen, men føler meg litt bedre allerede.

 

Min beste venninne som også har barn kommer hjem fra ferie i morgen, da skal jeg snakke med henne..... Siden det er så tidlig har jeg ikke sagt det til så mange, men noen venninner som ikke har barn fra før har også litt vanskelig for å forstå det. Også har jeg en venninne som er "super-mor" som ikke skjønner at noe kan være vanskelig.

 

Ang. spottingen er det jo bare å vente... Håper det beste og håper 1. trimester går fort slik at jeg kanskje blir i bedre form!

 

Takk for støtte!