er det noen som er laererutdannet og kan hjelpe...

[nick_339175]

hei vi bor i spania, vi er en familie pa 6, der alderen pa barna er fra knappe 2 til snart 12.

kort sagt sa gar alle unntatt lillejenta pa skole, spansk skole.

den spanske skolen er veldig flott fra 3 ar til 8 ar, etter dette altsa i 3 klasse, begynner de med karakterer og pensumet er mye toffere enn i norge. eks; 8 aringen skal kunne sette navn pa oyets oppbygging, nesen, oret og diverse deler pa kroppen+hudfolser. dette pa en prove. vel siden min 8 aring har bodd her siden 2,5 sa gar det greit fordi han er over middels, han far 9-10 som er hoyest.

de far ikke norsk undervisning altsa morsmalsopplaering. desverre.

vel min elste kan alt han skal, men provene gar ikke, om det er nerver eller ukonsentrasjon vet vi ikke, men han har det ikke greit og med litt darlig selvbilde, hjelper det ikke.

den spanske kulturen er ogsa kanske roff, sa man bor vaere sterk.

det som skjer nar man skal fra 6 og over til ungdomskolen er at de som ikke star, ma dumpe og ga om igjen.

jeg mener at dette ikke er bra for alle, psykisk.

vi kommer i fremtiden a flytte fra spania til norge.

vel, dette ble lang forklaring, her er sp.m

jeg tar ut neste ar min elste sonn og skal ha hjemmeundervisning pa norsk.

han kan matte, lese, skrive osv pa spansk.

hvordan begynner jeg, jag tenkte forst alfabete da de eer litt forskjellig.

kunne noen tenke seg a veilede meg litt til a begynne med????

haper pa hjelp

[nick_343393]

Mitt beste råd til deg er å lese norske (barne)bøker til alle dine barn. Du må rett og slett gi dem så store mengder norsk som overhode mulig, for ellers vil de falle gjennom når de kommer til skolen i Norge. Jeg jobber sjøl som norsklærer i videregående skole og ser at de elevene som har et godt utvikla morsmå, som regel har langt mindre problemer med å lære seg norsk enn de som har et dårlig utvikla morsmål. Med godt og dårlig utvikla morsmål meiner jeg at det er forskjell på å kunne snakke om her- og nå-situasjoner knytta til konkrete episoder (det er ikke så avansert) og å kunne føre avanserte samtaler om abstrakte ting. Det beste for ungene dine ville utvilsomt vært at de fikk morsmålsopplæring, så dersom du har mulighet til å få til noe slikt, bør du gjøre det. Ellers er norsk litteratur et mulig, men ikke fullverdig alternativ.

 

Jeg vil kanskje tro at din sønn i 6. klasse kanskje opplever problematikken rundt det å kunne uttrykke seg om abstrakte ting på spansk, på kroppen. Dette kan ha sammenheng med at han ikke har et godt nok utvikla morsmål. Det er altså her du må begynne.

 

Det har ikke så mye for seg å begynne med alfabetet. Begynn heller med å innvie dem i god litteratur. Et tips er bøkene om Harry Potter. De bør fenge barn i den alderen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg ser at det er lenge siden du skrev dette innlegget, men jeg svarer allikevel.

 

Det jeg skriver under,gjelder norske forhold. Nå vet jeg ikke så mye om hvilke regler dere må forholde dere til nå som dere bor i Spania, men jeg tror en del av det er relevant for dere uansett.

 

I Norge er det opplæringsplikt, men ikke skoleplikt. Noen foreldre tror derfor at de uten videre kan ta barna sine ut av skolen og gi hjemmeundervisning. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Undervisningen skal nemlig ha tilsyn av kommunen. Det følgende har jeg klippet ut fra regelverket:

 

"Kommunen fører tilsyn med den pliktige opplæring for barn og unge som ikkje går på skole, og kan og kalle dei inn til særskilde prøver. Kommunen skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte."

 

Jeg er lærer i en mottaksklasse, det vil si en innføringsklasse i norsk. Nå ved skolestart var det en utenlandsk far som ønsket å ta ut sine barn fra klassen for å gi dem hjemmeundervisning. Han ga dagen før skolestart beskjed til skolen om at de heretter skulle få undervisning hjemme. Disse barna var svake i norsk. Far var ikke klar over at det skulle føres tilsyn med hjemmeundervisningen. En rektor ved en annen skole ble oppnevnt som ansvarlig. Han skulle godkjenne planene til denne familien. Det ble mye fram og tilbake, og hjemmeundervisningen ble ikke godkjent. Barna fortsatte derfor på skolen etter to uker hjemme. Men da hadde de allerede tapt mye av undervisningen, og det var vanskelig å holde følge med de andre.

 

Det er godt mulig du klarer å undervise sønnen din bra hjemme, men du bør få profesjonell veiledning og oppfølging i forhold til dette. Et annet aspekt er den sosiale delen av det. Vil sønnen din utelukkes fra det sosiale fellesskapet ved at du tar ham ut av skolen? Hvordan skal han lære seg spansk hvis han ikke går på skolen? Dere skal vel bo en stund til i Spania? Tenk litt over dette. Jeg syns du bør ta opp dine bekymringer med skolen. Jeg ser i jobben min at utenlandske foreldre kan være skeptiske til det norske skolesystemet, de også. Og noen ganger har de behov som de føler ikke blir innfridd. Ingen elever får for eksempel morsmålsopplæring i mottaksklassen; alt foregår på norsk fra første dag. Men det er klart; der er jo alle i "samme båt". Men med dialog kommer man langt!

 

Uansett hva du velger, bør du nå sørge for at sønnen din blir god i morsmålet sitt. Min erfaring er at elever som ikke har et godt utviklet morsmål, sliter med å tilegne seg et nytt språk. Det holder ikke at de kan snakke godt norsk i det daglige; dette er bare en snever del av det å kunne et språk. Sørg i hvert fall for at han leser mye norsk! For jeg regner med at du vil at han skal kunne både norsk og spansk?

 

Dette ble kanskje litt rotete; det gikk litt fort i svingene. Men jeg håper noe kan være til hjelp.

 

En ide på slutten: Går det an at han får litt privatundervisning etter skoletid for å henge med?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[nick_339175]

hei og takker for svar

jeg har selv snakket med skole i mange ar, ps vi har bodd her i snart 7 ar, og de skal undersoke hva vi ma gjore for a gjore alt rett.

sonnen var har nesten spansk som morsmal, for han var bare 5ar da han flyttet hit.

han kan alt pa spansk godt, men det er det er hans syn pa seg selv og at han ikke trives i skolen.

sosialt sett vil han ikke lide da han er redd for a vaere pa aktiviteter da de andre kan plage, sla osv. han er snill for snill, de andre vet det og plager ham.

andre foreldre lar barna vaere i byen, et tettsted, for a ha aktiviteter, men de bor der jeg bor 2,5 km utenfor og han stoler ikke pa sakalte venner.

var andre sonn pa 8 ar er totalt mottsatt og klarer seg veldig bra.

men daniel sier han onsker a ha undervisning hjemme for da slipper han DEM.

han nekter ofte a svare i klassen og kan ogsa svare stygt, foreksempel, at laereren fornaemer han nar hun gir ham eksamen og sier lykke til haper det gar bra!.

sorry for skrifta, sitter med lillemor pa puppen.

 

det som er problemet er at om han gar om igjen neste ar gar han iklasse med vaerstingen pa skolen, det nekter jeg.

nar denne verstingen gjor noe galt, slar etc. far han en uke uten friminutt, storefri. ikke nok mener jeg.

den spanke skole gar for a vaere toff i pensum, men pa malinger er de nesten darligst i verden.

laererene folger ikke med i friminuttene, de tar ikke mobbing alvorlig osv.

min sonn ble i fjor og deler av dette, truet til a dele matpakka. na tar han bare med palegg som norsk kaviar osv for da vil de ikke ha.

synes du det er riktig. laerene gjor ikke stort med dette, snart tror de vel jeg er gal.

selv snakker jeg ogsa spansk, men jeg gir snart opp.

de har na apnet en klubb og der trives han sa da far han mere sosialt liv men siden han er redd endel er det ikke lett og jeg er engstli, for jeg kjenner til gutta og vet hva de er istand til. det er vel ganske rart politiet ma komme innom klubben for a folge med.

nei det er ikke bare bare a ha barn i andre land.

vi har en eldre sonn som har vokst opp i norge og er mere fornoyd med skolen der.

dette ble mye, svar meg gjerne igjen