har en venninnne som senaborterte og personalet ville ikke engang hjelpe barne til å overleve.....

[kosipus]

jeg har en vennine som for et år siden hadde en sen abort i uke 19-20 hvor barnet levde ved fødsel, men hjordmoren ville ikke hjelpe til å sette barne i kuvøse ....barnet levde i ca 10 minutter for så å dø ettersom han ikke fikk noe hjelp..

er dett rettferdig?

etter å ha spurt om å få han på kuvøse skal barnet ha nådd en viss alder før det kan settes i kuvøse.

mor bønnfalte og gråt om det, men ble avvist om at han snart trolig kom til ø dø uannsett..

de prøvde ikke engang..er det lov å gjøre slikt

 

noen som har greie på det jeg juridisk?

om hun har krav på erstattning?

[Anonym bruker]

De setter ikke inn tiltak før tidligst i uke 22-23 alt etter om babyen har mulighet til å overleve. Man må sette grensen ett sted.

Hun har nok ikke krav på noen økonomisk erstatning for hun har ikke lidd noe økonomist tap.

 

Jeg ville råde henne til å ta kontakt med sykehuset for en samtale nå i ettertid der de kan fortelle henne hvorfor de handlet som de gjorde.

[Gjest]

Ja, det er lov. Det er ikke akseptabelt å plage barnet med intensivbehandlig, så små barn overlever ikke. Sen abort, mener du at hun hadde valgt å fjerne den, og så angret etterpå? Stakkars jente... Sier helsepersonllet ifra hva det innebærer før hun får aborten blir de beskyldt for å skremme og krenke hennes valgmuligheter, og sier de ikke fra kan kvinnen få sjokk.

[Anonym bruker]

Jeg tror ho mista og ikke tok abort. Men som sagt dem redder ikke så små barn, barnet hadde ikke overlevd uansett.

[kosipus]

ja, det er riktig at hun mista det fordi hun har et svikt i livmorhalsen og hver gang hun kommer til uke 22,23 kommer det veer og hun aborterer.

 

men tilbake til personen som nevner at han ikke kunne overlevd, hvordan kunne personlet vite om han kunne eller ikke kunne oerlevd?

 

og er det bare noen som får lov til å årøve å overleve ognoen ikke, bestemt av personalet?

 

han fkk jo ikke sjansen engang selv om han pustet og alt det..

dessuten kom han i muke 22,23

[Ramirez]

Eh, først sa du at han kom i uke 19-20 og nå sier du plutselig at han kom i uke 22-23..

 

Troverdig gitt!

[Gjest]

Det er mye triste skjebner på de for tidlig fødte barna, og da snakker vi om barn som er flere uker eldre enn denne lille... Multihandikappet, blind og med konstante kramper er ikke en ønsketilværelse. De minste får ofte hjerneblødninger, lungeproblemer, infeksjoner, cp, tarmsykdom. Intensivbehandling er plagsom for prematurbabyen, det er få som kan leve på 22-23, og i hvertfall leve et godt liv. Grusomt, men de er å betrakte som fostre som ikke kan klare seg utenfor livmoren. Dessverre.

 

Hun kan ikke få erstatning for for tidlig fødsel (ingens feil) og heller ikke for at det ikke ble startet behandling (fordi det er en riktig medisinsk avgjørelse etter retningslinjene).

[Gjest]

Dersom hun har hatt problemer med livmorhalsen skal det være mulig å få "snurpet" den igjen + å få riehemmende medisiner i svangerskapet slik at barnet får være inne lenger. Det er nok gode grunner til at man ikke forsøker å berge så små barn. Forstår at det må være grusomt for din vennine. Håper hun får hjelp dersom hun blir gravid igjen slik at hun slipper å oppleve noe lignende. Det er hjelp å få, og hun burde fått det allerede etter en gang å ha oppleved sen spontanabbort stakkar.

[Anonym bruker]

Når kroppen støter ut ett foster på 19-20 uker tenker jeg at det er kroppens fien maskieneri som prøver å si noe... At den lille babyen ikke var ment for denne verden likevel.

[Gjest]

Kroppen kommuniserer ikke at det ikke er meningen at barnet skal bli født ved å abortere. At et tidlig foster som har gått til grunne av seg selv blir støtt ut er noe annet. "Budskapet" kan like godt være at det er noe galt med mors kropp, som her. En skadet/svak livmorhals kan gi altfor tidlig fødsel. En rekke andre medisinske tilstander ved mor kan også gi større fare for tidlig eller sen abort, selv om fosteret i seg selv ville kunnet utvikle seg til å bli en frisk og sterk baby. Kroppen støter ikke ut fosteret ved livmorhalssvikt, det er livmorhalsen som ikke klarer å stå imot og gjøre jobben sin. Dette er trist, det er ikke et "fint maskineri" som ordner opp i noe som ikke skulle vært der.