Gå til innhold

hvordan fortelle mamma og svigers at jeg er gravid.....? og når?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vi har fortalt det allerede, selv om jeg kun er 4 enda. Alle er klar over at det kan gå galt, og jeg slipper å bortforklare hvorfor jeg ikke vil ha et glass vin når jeg kommer hjem i helgene osv. Også vil jeg snakke med mamma'n min om alt!! Sikkert fordi jeg er forholdsvis ung, og første gang...

Kan jo fortelle om hvordan vi gjorde det nå sist. Første gang ringte vi bare å sa det. Derfor ville vi gjøre det litt annerledes denne gang og fant noen fine, hvite "gave" esker (på notabene) Kjøpte rødt silkepapir og pakka inn små porselens sko. Kjøpte både rosa og blå og sendte en av hver (bant dem sammen) til hver av foreldreparene.

 

Vi var jo kjempe spente, siden vi ikke skrev noen avsender, om de kom til å skjønne noe... og med svigermor tok det hele to dager, og da måtte til slutt sambo ringe å spørre om hun hadde fått pakke i posten... Etter mye om og men skjønte hun det. Mamma brukte ikke så lang tid, men hun trodde det var tvillinger (så vidt vi vet er det bare en). Så kanskje en liten beskjed nedi pakken i tillegg hadde vært noe.

 

Dette sendte vi i forrige uke, altså uke 9. (venta lenger sist, nå hadde vi ikke den tålmodigheten)

vi har ikke sagt noe!

og jeg gruer meg til å fortelle til min mor.. dette er jo så stort! Jeg vil hun skal hyle av glede og gi meg en svæær klem, men jeg er så redd for at det ikke er sånn hun vil reagere..

men men..

 

vi tenkte kanskje vi skulle prøve å drøye det til jeg var tre mnd på vei..

som i "gamle dager" lissom.. men vi får se på formen, og hvor tydelig det blir..

 

 

Fortalte det med engang til foreldre og svigerforeldre. Vi ville dele det med dem. Vi sees jo flere ganger i uka uansett og jeg er DÅRLIG på å holde på hemmligheter hehe!

Og det er jo bare å si det :)

Annonse

vi fortalte det til foreldrene våre da jeg var 4 uker på vei. alle ble kjempeglade. mamma begynte å grine i telefonen (hun bor ikke i Norge, så måtte det si over telefon). Pappa bare lo og mente nå kunne han allikevel trille vogn igjen. I allefall når han var på besøk...

 

i dag fortalte vi det til min svigerinne. (er 7+6). Min mann sa bare at hun skulle bli tante. hun spurte med en gang når og ble kjempe glad. fikk en skikkelig klem av henne.

 

 

Vi fortalte det til mine foreldre og svigers bare fire dager etter at vi fant det ut (var da 4 +4). Fortalte det til søskene våre i går er nå 5 + 6. Er jo litt godt å ha noen å snakke med og spørre om ting også er det godt å ha dem der hvis man mister. Vi har mista en gang og da visste alle i familien om det og det var i grunn veldig godt, for da delte vi også bekymringene før vi mistet. Så jeg er bare glad de vet og alle ble jo selvfølgelig kjempe glade!! Men venner vil vi vente med til det har gått tre mnd.

Jeg etterstreber å fortelle det "face to face" til mine nærmeste. Og vil ikke komme med gåter slik at folk må ha gjettekonkurranse... Litt tidlig enda, men fortalte gladnyheten til min bestevenninne på torsdag - hun ble så glad at hun begynte å gråte. Vi vil vente til 1. trimester er over før vi forteler det til alle, men noen av de som er mest spesielle for oss skal få vite det fremover nå. Tenker mine foreldre blir de neste, da vi skal til dem på middag neste helg. Jeg er 8+3 i dag.

Har ikke fortalt den ennå (er 10 + 4), men mamma har prøvd å avsløre meg, og selv om jeg ikke har innrømmet det ennå, så har hun nok en sterk mistanke.

 

Vi har tenkt å vente med å fortelle til etter jeg har vært på undersøkelse i uke 12. Jeg kommer nok bare til å si rett ut til mamma og svigermor at de skal bli bestemødre. Vet begge kommer til å bli kjempeglade, så det blir moro :-)

Jeg skal hjem til foreldrene mine når jeg er i 8. uke så da skal de få vite det. Skal si det til svigers også samtidig. Kanskje vi forteller det til søsken også, men ingen andre får vite det før etter 12. uke.

Mamma fikk vite det samme dag som jeg fant det ut, uke 4! Men jeg har et godt forhold til moren min, og vil trenge støtten hennes hvis jeg skulle miste. Har fortalt det til noen venner, av samme grunn, det er tungt å ikke ha noen rundt seg når ting er vanskelig! (men det går jo som regel bra!!) Svigers får vite det en av dagene nå tenker jeg. De har vært så mye ute å reist så det har aldri passet. Jeg er 8+5 (9+1 legens beregning) og har stor tro på at lille minst skal holde seg akkurat der h*n er! :o) Og skulle det gå galt er det ingen skam! Bedre lykke neste gang!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...