Jeg er så møkka lei av dette livet (syteinnlegg)!!

[VirreVirre]

Jeg har så mye sinne for tiden. Kjefter og smeller for ingenting, utrolig irritabel. Først skjønte jeg ikke hva det kom av, men jeg har konkludert med at jeg er lei og anspent etter all denne prøvinga.. jeg er bare så lei av å leve et sånn liv. Har bare så lyst til å glemme alt som heter graviditet og barneønske.

 

Skulle ønske det fantes en kur som gjorde at jeg klarer å se positivt på livet. For jeg blir jo rett og slett deprimert av dette. Kjenner jeg stenger meg mer og mer inne, orker nesten aldri å være sammen med venner lengre. Samtalen dreier seg nesten alltid inn på om man har lyst på barn, eller om man kjenner noen som venter barn. Og det klarer jeg ikke for tiden. Synes jeg har vært flink til å takle det til nå, men nå er det akkurat som om noe sier stopp. klarer ikke å late som lenger..

 

Fikk nettopp vite at noen vi kjenner er gravide. Det er jo koselig altså, men jeg blir kjempelei meg når jeg tenker på det. Jeg er jo ung så det er ikke sånn at "alle" de andre har barn enda, men merker at det blir flere og flere...

 

Tenk hvis jeg ikke hadde hatt dere? Da hadde jeg sikkert trodd at jeg var den eneste i verden som ikke klarte å lage barn..

[Flippa m Frida]

Hei Lydia

 

Ta en titt på tråden til nicket mitt

[fru furu med kongle]

Hei hei Lydia82.

Kjenner meg VELDIG igjen i det du skriver! Hvis 82 står for at du er født i 82, så er vi like gamle! Og det er jo i den rette alderen for at mange i omgangskretsen plutselig står der med struttende mager.. Det er ikke alltid like enkelt å takle når man sliter selv.. Har opplevd det alt for mange ganger de siste årene..

 

 

Har dere prøvd lenge? Vært på noen form for utredning?

Vi har prøvd i snart 3år, og er i startfasen av utredning(har vært på innvendig ul og gu)

 

Du får ha en fin helg, og unne deg selv et glass vin eller tre, mens du enda kan !

 

masse klemmer fra mei

 

[Steinbukk77]

Sender deg en goooood klem

 

Skjønner så godt hva du mener. Har hatt en god del nedturer gjennom fire års prøving jeg også. Grått mine bitre tårer. Spesiellt da min svigerinne ble gravid, og utgangspunktet for den graviditetn var bare at ho fikk hodepine av p-pillene. Ikke at ho inderlig ønsket seg barn... Da var jeg fryktelig langt nede. Snakket med henne om dette og klarte på et vis å klatre opp fra kjelleren igjen.

 

Hvis dere ikke har fortalt til noen at dere prøver å lage barn. Så anbefaler jeg deg det på det sterkeste at dere gjør det. Det er så godt å ha noen å lene seg på da livet er forferdelig. Man trenger noen å gråte til, ikke bare mannen. Han er jo sikkert like frustrert som deg, men viser det på en annen måte, eller kanskje ikke i det hele tatt.

 

KLem til deg!

[mamman til gogutten]

Tror nok humøret ditt har en sammenheng med all prøvingen ja. Jeg har det nok på samme måten. Har blitt mer innesluttet og grinete. Kjefter for den minste ting, og begynner å føle at sex er kun for å lage baby og så vil det ikke virke en gang. Blir så frustrert av at det ikke går an å kjøpe eller lage nye deler til den her teite kroppen som ikke vil virke som den skal... Har ikke noe godt råd til deg. Eneste kanskje å rpøve å planelegge ting å delta på slik at man må ut å møte folk og på den måten få litt tankene bort på andre ting. Kos deg med tanken om at en dag er du å blitt mamma.

Trøsteklem til deg.

[krysser fingre og tær!]

Takk i like måte!

[VirreVirre]

Takk for alle svarene

Dere er så søte!

[Gullblomst]

Vet akkurat hvordan du har det. Forrige helg hadde jeg den største nedturen jeg har hatt siden vi begynte prøvingen.

 

Da fortalte min beste veninne meg at hun var gravid, og det taklet jeg dårlig. Særlig siden hun sa at det tok 2 uker fra hun sluttet med p-pillen til hun ble gravid.

 

Noen har det bare så enkelt! Da ble jeg skikkelig minnet på at ikke alle sliter med å få dette til.

 

Lykke til videre med prøvingen. Vi skal få det til tilslutt!

[lita78ღ]

vil bare sende deg en kjempeklem, Lydia. Jeg vet hvordan du har det!