Øyne kan smile,munnen kan le, men gråten i hjertet kan ingen se.

[Anonym bruker]

Jammen er det tøft å få barn, det snur opp ned på alt. Det har slitt ut forholdet vårt. Min sambo er alltid sint på meg, ikke får han nok oppmerksomhet fra meg, ikke det at eg er bra nok likevel.....han jobber mye og sutrer hele tiden over at livet hans er gått i dass( selv om han får gå ut når han vil osv), han har ikke fått noe av det han ønsket ihvertfall ikke bra nok dame...

 

Er så vanvittig glad i sønnen vår, og så utrolig takknemlig for at han alltid er blid!Tror eg hadde tippet over hvis han også sutret..

 

Hvorfor skal det så mye til for å glede faren?Han er så negativ!

 

Hva med meg eg har ikke fått tid for meg selv på 8 mnd!!Alltid noen som krever noe av meg..men eg elsker å være mamma, bare synd eg ikke har mann som gleder seg over meg.

 

Hørte " Eg ser" av Bjørn Eidsvåg og da innsåg eg hvor trist eg er. Takk for at du leste, det var godt å få skrevet det ned...

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Stoor kos på en regnværsdag til deg! Nei, det er ikke alltid livet kommer pakket inn i glanspapir og gulltråd. Har dere kanskje vurdert et sånn samlivskurs via helsestasjonen som alle nybakte foreldre har krav på gratis? Har ikke vært på det selv, men HS sa at der kan man blant annet få snakket ut om ulike forventinger til foreldrerolle o.l. Nå er ikke jeg i samme situasjon som deg, for her har babyen bare vært en bonus for forholdet. Men jeg vet jo at for at det skal gå bra så bør både mammaen og pappaen bidra like mye, og ikke klage over situasjonen man er i. Kanskje en samtale alene (få dere barnevakt), kunne bidra positivt? Håper dere løser floken, og kommer styrket ut av det. Lykke til!

[Anonym bruker]

Vi har vært på kurs ja( fikk bare med oss halve,), men det er ikke lett å snu, vi er liksom i en ond sirkel. Uenige om alt, men prøver av og til å snakke rolig sammen. men det blir ett skritt fram og to tilbake.

 

han er veldig glad i sønnen, og synes det er fantastisk å være far, men han er jo lite hjemme..

 

Eg skal nok klare meg, bare veldig sliten av å være utilstrekkelig

Skulle tro at det skulle bli bare fryd å få barn etter å ha vært sammen i over ti år...det er liksom litt teit å finne ut da at du har en udugelig dame??Han sa at plutselig ble alt så seriøs......

[Anonym bruker]

Han høres ut som en dust spør du meg.... Kanskje du bør begynne å stille noen krav til han? Og så burde han kanskje være hjemme i pappaperm noen uker og se hvor mye jobb det faktisk er å ta seg av en liten baby og et hus...

 

Har det ikke helt like ille her, men sambo mener at det er rene ferien for meg å være hjemme med gutten vår (som også heldigvis er mye blid). Siden jeg har 'ferie' så kan jeg jo også gjøre alt husarbeidet... og dra og titte på ting til huset "jeg som har tid"... Tror nok han kommer på en kjempesmell når han skal være hjemme i pappaperm... Vi har ikke vært på samlivskurs, jeg har foreslått det men han kan ikke skjønne at vi skulle trenge det. Jaja.

 

Vet ikke helt hva jeg ville si her egentlig, bare at jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Hvis han ikke skjerper seg så kan det jo hende at du vil få det bedre alene. Det er ikke bra å bo sammen med noen som bryter ned selvtilliten din dag etter dag.

 

Klem fra meg.

[Anonym bruker]

Det var akkurat som å lese min historie. Men her sutrer babyen også. Jeg holder påå bli gal!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Er glad i samboeren også, men er så manko på søvn og kjærlihet at jeg hele tiden tenker på hvordan livet hadde vært om det var slutt; sove minst hver 2. helg. Fått noen timer for meg selv i hvertfall 1 gang i uka osv osv. Sammenligner også alltid andres forhold....og får vondt inni meg når jeg ser hvor snil "pappaen" er både mot kjæresten og babyen.

Men det er bare jeg som kan gjøre noe med situasjonen. Jeg vet det. Men det er vanskelig å ta skrittet ut, like fullt som det er vanskelig å bli i forholdet.