hadde gledet mmeg til permisjon jeg men....

[3 små gull :)]

det ble ikke slik som jeg hadde tenkt. Den første permisjonsdagen merket jeg med en gang at kynnerne tok seg opp så får jeg ikke gjort noe hjemme. Er skuffet og deprimert. I går begynte jjeg å gråte når samboeren min kom hjem fra jobb og lurte på hva jeg har gjort i dag. Hadde sett frem til å få fri og til å gjøre akkurat det jeg har lyst til, men har sterke kynnere bare jjeg beveger meg bittelitt så får ikke gjort noe.

Er det flere som har det slik, er det vanlig? Er førstegangsfødende så jeg vet ikke hvordan ting skal være.

[Vimsetrollet]

Hoff da! Hørtes ikke noe gøy ut. Du kan ikke sette på en koselig film da, strikke eller gjøre andre ting som ikke er så fysiske?

[Anonym bruker]

Kan jo hende den lille kommer snart... Jeg ble skikkelig hormonforstyrret dagen før han kom. Gråt for alt og ingenting...

 

[SpongeBob]

Det kan jo også være at ting blir bedre når du har fått slappet av hjemme en stund, det er jo derfor vi har permisjon de siste tre ukene før termin! Plei deg selv hjemme til du er i bedre form, så kan du eventuelt begynne forsiktig.

[Anonym bruker]

Tror dette er ganske vanlig. Er jo derfor vi har permisjon litt før babyen er ventet å komme ut slik at vi kan være hjemme å bare slappe av.

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er helt vanlig - hvorfor ikke gjøre det beste utav situasjonen? Ei god bok, en god film... Husarbeid kan sikkert vente til samboeren din kommer hjem - i følge ei bok jeg har om svangerskap skal du på dette tidspunktet behandles som ei prinsesse :-)

[spuntemor]

Jeg sliter også med sterke kynnere, vondt bekken og blir utrolig sliten. Har vært nødt til å godta at alt jeg hadde tenkt før jeg gikk ut i permisjon. Har begynt å sette meg noen små mål for hver dag, og ellers ta det med ro og slappe av. Det er jo greit å samle krefter til fødselen også. Og er man ikke i stsand til å vaske ned huset fra tak til gulv og fylle fryseren med bakevarer, så er man ikke i stand til det. Vi må bare lytte til kroppen og legge opp dagene deretter.

 

Så finnes det heldigvis mange gode bøker og filmer :-)

 

Håper resten av permisjonstiden din blir bra, så kan du jo sette samboeren til å gjøre de tingene du ikke klarer selv...

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at du har permisjon da.. du SKAL ta det med ro...Er ikke akkurat noen ferie.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange trøstende innlegg

Godt å høre at det er flere som har det slik og dere har vel rett i at jeg skal hvile meg. Det har bare vært litt hardt å sitte å ikke greie å gjøre noe som helst for jeg hadde faktiskt tenkt at dette ble som å ha ferie jeg.

Men i går begynte samboeren min å vaske å rydde litt her hjemme. Det hjalp veldig for da slipper jeg å sitte å se på alt rotet som jeg ikke får gjort noe med. Men føler veldig at jeg skulle ha vasket hele huset før den lille kommer.

Jeg må vel bare innse at det er tungt å være høygravid og at en bare må ta hensyn til det. Ble bare så veldig skuffet og lei meg de første dagene i permisjonen over at jeg ikke gjorde noe om dagene. Kanskje kommer kreftene tilbake etter å ha hatt noen dager hvor jeg bare slapper av litt. Er iallfall ikke deprimert lenger nå og det er godt.