Gå til innhold

Jeg ble plutselig så redd...


MrsL1

Anbefalte innlegg

Nå har jeg ligget i sengen vpken i en del timer, tenker og tenker...

i går fikk vi vite at vi ventet en liten baby...

og frem til for ikke så lenge siden har alt vert bra, men så fikk jeg plutselig ett annfal av angst og er døds redd for å miste den lille, er inne på do hele tiden for å se om jeg blør, og gråter å skjelver, jeg vet ikke hvorfor, men uff, er så utrolig redd for at noe er galt...

 

men d er vell heller ingen mulighet å vite om noe er galt så tidlig heller?

må man liksom bare sitte her m angsten til det har gått 3 mnd (1 mnd igjen mao)

Guud, jeg er så redd å aner ikke hvorfor, var ikke slik sist gang...

Fortsetter under...

Hei hei! :)

 

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver! Jeg hadde det vel mer eller mindre sånn igjennom hele svangerskapet - tenk om noe er galt, tenk om jeg mister?! Og det var slitsomt, det var vondt og tøft. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg tenkte sånn, akkurat som deg.. Men det har nok mye med at jeg hadde en spontanabort for noen år tilbake! Den gang da så var heller ikke nurket planlagt.. Jeg og eksen hadde vært sammen i et år, i mine øyne så hadde vi det veldig fint sammen. Jeg var kjempe forelsket, jeg elsket han over alt her i verden! Men du vet hva dem sier - love makes you blind! Han var så absolutt ikke en snill fyr.. Og i ettertid så er jeg "glad" for at det gikk som det gikk, at vi ikke har noe barn sammen. For jeg vil ikke være knyttet til han resten av livet. Men (!!) den spontanaborten sitter som støpt i minnet mitt.. Og som sagt - jeg tror at det er derfor JEG har slitt veldig i dette svangerskapet, og da spesielt i begynnelsen. Jeg løp på toalettet omtrent hele tiden, sjekket om det var blod i trusa.. Jeg hadde ekle mareritt om nettene, jeg gråt mye! Men det ble bedre.. Mye bedre! :) Ettersom tiden gikk og sparkene ble tydligere så ble jeg mye tryggere! Det var jo dager da tankene kom luskende tilbake.. Var på en UL i uke 28, grunnet lite liv. Men vesla lå der inne å koste seg, hun! :) Og alt var fint.. Og nå sitter jeg her da - med en herlig lite jente som er helt perfekt!

 

Det er nok bare litt nerver.. Du skal se at alt går kjempe fint! :) Og det er jo en gjeng med herlige jenter her inne til alle døgnets tider om du trenger noen å snakke med, trenger å få luftet tankene dine.. :)

 

Klemmer fra oss<3

Annonse

Til Anonym: Ærlig talt....slike komentarer er ALT for drøye!!! Slikt sier man bare ikke... Har man ikke noe hyggelig å si, kan man la være å si det!!! Jeg pleier å ha respekt for andres meninger uansett kritikk - men slikt som dette blir for drøyt!!!!

 

Til HI:

Frykten du føler er veldig normal!!! De aller fleste gravide er redde for å miste, noen mer enn andre! I begge mine svangerskap har jeg stadig løpt på do, med tankene: "herregud, nå har det sikkert begynt å blø"....!! De aller fleste svangerskap går kjempe bra - statistikken er med deg og du skal se at denne lille spiren klorer seg godt fast!!! Hvis du engster deg veldig, annbefaler jeg deg å bestille privat ultralyd. Det koster litt (ca 750 kr), men det er vel verdt det!! Man roer seg veldig når man har sett hjertet slå!!!

 

Lykke til!!!!!!

hei!

man kan jo ikke låve deg at det går bra, men det er jo veldig sjelden at noe dumt skjer. og skjer det noe så er det for at bebien ikke var levedyktig.

sier ikke dette for og freake deg enda mer ut, men jeg følte det samme når jeg ikke var inni 2trimester enda.

her i gården jikk det bra, og det gjør det nok helt sikkert for deg også...

 

men jo mer du tenker på det jo verre blir det, og jeg tror på at bebien kan føle morens angst jeg, så det beste både for deg og bebien er nok at du roer deg ned og tenker at alt dette går bra=)

 

lykke til..

 

klem

Takker alle for posetiv oppmuntring, jeg rakk aldri å lese hva denne "anonym" hadde skrevet, mn d er jeg vell egentlig glad for...

var sikkert ikke så mye hjelp å få der;)

 

Men til dere andre, tusen takk! Hjelper masse m oppmuntrene ord!

klart man aldri kan vite og jeg vet så utrolig godt at d er verken bra for meg eller ungen at jeg er så redd...

Men, tankene dukker opp, og jeg får ikke til å få dem vekk igjen...

 

gleder meg bare til jg er i 2 trimester, kanskje jg klarer å ta d litt m ro da...

 

igjen, tusen takk for alle fine ord og oppmuntring!!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...