Hjelp- mannen min synes jeg er selvopptatt..

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... I kveld fikk jeg høre fra min mann at han synes jeg er lat, tenker bare på graviditeten og at han ikke får noe hjelp fra meg..

 

Jeg har hatt to SA tidligere i år og er livredd for å miste en gang til, prøver derfor å være ekstra forsiktig denne gangen.. vet ikke hva jeg gjør hvis det skjer er gang til.. er 7 uker på vei og føler at jeg er i den mest sårbare perioden nå.

 

Ikke meningen å klage til dere, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på dette. mannen min har ikke forståelse for hvilken psykisk og fysisk påkjenning det er først å miste for så å gå her i spenning.

 

[Maigutt07 + maijente10]

Uff, så leit at mannen din ikke skjønner at du er redd for SA igjen. Vet ikke helt hvordan du skal få han til å forstå det, annet enn å snakke ordentlig med ham og forklare hvor redd du er, og at det er derfor du ikke tør å utføre alle aktiviteter som tidligere...

Håper du får snakket han til "vett", og at han kan respektere og forstå deg!! Lykke til!! *klem*

[Anonym bruker]

Jeg kan forsåvidt forstå mannen din, for et svangerskap er jo ingen sykdom... At du har mister før henger nok mest sammen med at det ikke var "liv laga" enn at du sleit seg ut med gulvvask, klesvask osv.

 

Hvis du har tenkt til å ligge på sofaen i 40 uker synes jeg ikke det er rart at mannen din reagere...

[VinterSol+2]

her er det vel snakk om å ta det litt rolig i den mest sårbare perioden?

 

Jeg syns du skal snakke med mannen din jeg, det er helt sikkert mange ting du kan gjøre som du føler ikke blir for mye! Brette sammen tøy, lage middag mens du sitter på en stol, sånne ting?

 

nå har jo tilogmed han sagt i fra hvordan han føler det, er sikkert en for for åpning til kommunikasjon.

 

lykke til videre, du skal se at alle gode ting er tre! denne lille spiren din klorer seg nok godt fast, skal du se!!

 

 

[Mamma Mirabell]

er nok dessverre(for din del) litt enig med hun som er anonym her.. Man mister ikke barnet pga noe man gjør.. Jeg har mistet en gang og er gravid igjen nå men har ikke lagt meg ned av den grunn Tror ikke det hjelper, heller forverrer..For da får man masse å tenke på som man egentlig ikke trenger å tenke på, vist du skjønner.. Det går sikkert fint med babyen i magen din denne gangen Trøst deg med at det ofte er noe galt med barnet som man mister ( ihvertfall så tidlig) Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg har jo ikke akkurat lagt meg ned..

Jeg både henter og bringer i barnehagen, er på jobb hver dag, lager middag, rydder, vasker klær mm.

 

Det jeg ikke gjør er å løfte tungt, bade, ha samleie nå rundt de ukene jeg mistet. Og så har jeg vel sovnet tidlig på sofaen om kvelden.. Er det å være selvopptatt? Jeg klarer ikke "å st å på pinne" hele dagen, trenger bare å slappe av litt innimellom..

 

Er jeg lat da?

 

[Anonym bruker]

Mannen min vil at vi ska snakke minst mulig om graviditeten og tenke minst mulig på den, siden jeg har allerede mistet to ganger. Det er jo lett for han å si som ikke er trøtt, kvalm, har ømme bryster, bekkenløsning fra forrige svangerskap.

 

Snakker dere andre som har mistet før om graviditeten eller prøver dere å "vente" til det er 12 mer sikkert?

[Mamma Mirabell]

vist det er som du beskriver her burde du snakke litt med mannen din ja.. da syns jeg ikke du gjør noe galt ihvertfall.. han må da klare å vaske litt han oxo? uansett om du er gravid eller ikke? Og sine egne seksuelle behov får han sette litt i andre rekke kanskje?! sovner tidlig på kvelden hele tiden jeg.. etter at gullet er lagt kan jeg finne på å gå å legge meg jeg oxo.. Det har gubben aldri sagt noe på.. Nei skamme seg han mannen din litt ja

[Mamma Mirabell]

jeg mistet før og snakker like mye om det nå er i uke 10 nå så nå er vel snart grensa nådd for meg Har egentlig ikke tenkt så masse på at jeg kan miste heller jeg da:)

[Mai-mamma!]

Kjenner meg litt igjen. Du tror ikke bare at mannen din er redd da, redd for at det skal gå galt igjen? Jeg har også mistet og når jeg ble gravid igjen nå har kjæresten min trukket seg veldig unna og nesten unngått tema helt. Det har selvfølgelig vært veldig trist for meg, for som du skriver så kjenner jo vi jentene veldig godt på kroppen at vi er gravide selv om det ikke synes for andre enda. I dag går jeg over i uke 10 og de siste dagen har kjæresten min forandret seg helt. Han fortalte at han hadde vært så redd at han ikke hadde klart å snakke om det eller tenke på at jeg var gravid. I går fortalte han til og med familien sin at jeg er gravid med et stort smil om munnen. Mennene våre tenker masse de også, og han er sikkert også redd for hva som skjer med deg hvis du skulle miste igjen. Han er jo helt sikkert kjempe glad i deg og synes det er forferdelig vondt å se at du har det tøft. Synes du bare skal gi han litt tid jeg, så faller nok alt på plass skal du se

[mirremamma]

vi snakker om d, men prøver å ik planlegge så my den her gangen. tar d dag fordag... vi ha mista 3 gang før...

[Mai-mamma!]

Det er nok smart å ikke legge så mange planer så tidlig, for da blir man bare ekstra skuffa hvis det ikke går som planlagt. Men det er ikke lett da Jeg og kjæresten min har bestemt oss for at vi ikke skal planlegge noe før jeg er over de magiske 12 ukene. Da skal vi på tidlig UL, og hvis alt er bra skal det feires Synd de første ukene går så saaaaaaakte..... Du som har mistst 3 ganger før får vel ekstra oppfølging du da? Det er jo betryggende. Du har da iallefall bevist at du kan bli gravid. Går helt sikkert bra denne gangen. Masse lykke til

[flashdancepants]

 

Jeg synes det er en helt naturlig reaksjon å være litt ekstra påpasselig når du har hatt to SA'er. Hvorvidt det har noe særlig å si for SA om du er lite eller mye aktiv i denne perioden synes jeg ikke har noe med saken å gjøre; det viktigste er at du kan føle at du har litt 'kontroll' på situasjonen. Dessuten er du jo sikkert litt i sorg ennå over å ha mistet. Det er jo en ganske ensom følelse å være gravid, og ikke minst så tidlig, man tar jo hele ansvaret for knøttet selv - jeg føler iallfall at jeg gjør det.

 

Jeg synes forøvrig ikke du var lat, høres ut som du gjør det meste av arbeidet med barna og huset.

Kanskje mannen din er frustrert over at dere har mistet, og at han ikke helt kan ta del i det det som har skjedd men ikke vet helt hvordan han skal utrykke det? Høres ut som noe annet ligger bak uttalelsene hans. Fortell ham akkurat hvor vanskelig dette har vært/er for deg og poengter hvor viktig det er at du kan snakke med ham om det akkurat nå og at han forstår deg.

 

Lykke til og klem til deg!

 

[Anonym bruker]

Jeg synes også du skal snakke ordentlig med mannen din. Og du høres IKKE lat ut!! Dessuten; Hadde du vært det, så må man da få lov til det i korte perioder av livet også??

I den lille boka man får av jordmor/lege på første besøk så er jo den ene delen til mor og den andre til far. I den "til far"-delen (jeg smugleste, hehe..) så står det akkurat litt om det der. Mannen som skriver kunne liksom ikke forstå at kjæresten var så nervøs for at noe skulle gå galt. Men han skjønte det etter hvert, når dama hans forklarte hvor skummelt det faktisk er at det er inni henne det vokser, og at damene føler et utrolig ansvar for at det skal gå bra...

Vet ikke om dette var til noe hjelp jeg, men jeg syns du skal prate med han og så gjøre det som DU føler er best. Det er jo uansett bare for en liten periode!

Ønsker deg masse lykke til!