Søster som har sluttet å prate til meg..

[Anonym bruker]

Jeg har en søster som mistet sin gutt da hun var ca. halvveis i svangerskapet sitt for snart 2 og et halv år siden. Siden den gang har hun hverken sett eller pratt med folk som er gravide, og jeg vet hun har store problemer med det. Jeg har alltid tenk som så at jeg ikke kan få barn før hun har fått et... Så kom problemet, jeg ble gravid!! Ikke planlagt selvsagt. Jeg ville ta abort pga søsteren min, men mannen min og resten av familien mente jeg ikke måtte basere et slikt valg på henne. Mye fram og tilbake, men jeg fortsatte svangerskapet.

 

Hun fikk vite fra dag en at jeg var gravid, og hun har ikke sagt et eneste ord til meg om det sålangt! Hun bor på andre siden av landet også, så vi ser bare hverandre 3 ganger i året. Men vi har alltid hatt kjempegod kontakt, helt til nå da. Hun svarer meg ikke når jeg ringe, og overser meg totalt. Nå gruer jeg meg til å møte henne til jul, klarer ikke glede meg over svangerskapet fordi jeg vet at hun hverken kommer til å se på meg eller snakke med meg. Hva skal jeg gjøre? Skal mitt barn være grunnen til at vi ikke er søstre lenger?

[Gjest]

Jeg skjønner at det må ha vært tøft for søsteren din å miste barnet sitt, men hun kan ikke la det gå utover andre - spesielt ikke deg som er søsteren. Jeg er kanskje litt kjip nå, men jeg synes rett og slett at hun oppfører seg litt barnselig! Livet går videre selv om man har mistet et barn. Svigerinnen min mistet sitt første barn etter 6 måneders graviditet, og hun synes det var skikkelig kjipt! Nå har hun nettopp fått en nydelig gutt... Hun har ikke glemt barnet som dødte i magen hennes, men hun ser vidre og ser at "life goes on".

 

Jeg synes det var helt riktig av deg å beholde barnet! Skal søsteren din få ta fra deg gleden over å få et lite barn??? Hadde jeg vært deg, hadde jeg sagt til henne at hun må skjerpe seg - for sin egen del, men også for gravide kvinner rundt henne!! Tror ikke hun skjønner hva hun gjør!!

 

Lykke til uansett hva du gjør eller ikke gjør! Jeg håper svangerskapet ditt blir et gledesfullt et!!

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal la henne få tid til å svelge nyheten om at du er blitt gravid. Husk at alle minnene om barnet hun mistet sikkert kom tilbake for fullt nå. Hun kommer til deg når hun er klar.

 

Send henne et kort, eller en bukett.

Skriv at du forstår, og at du likevel savner henne.

[Sistemann i magen <3]

Burde ikke tanken på at du faktisk holdt på å " ta ditt eget barns liv" for hennes del, sette igang tanker i hodet hennes om at hun har dratt dette litt vel langt?!

Hun høres enormt egosentrert ut spør du meg...

Selvfølgelig får hun lov å sørge, men nå er det 2,5 år siden, og livet går faktisk videre.. Håper hun kan få ordentlig hjelp til å komme ut av den mørke verdenen, og at du snart får lov til å glede deg over barnet ditt og den fantastiske tiden du faktisk er i!

 

Beklager krasse ord

[Mams til Ronja har fått Aurora]

For det første så er det utrolig leit for søsteren din at hun mistet den lille babyen sin.

 

Men det er vel på tide å leve videre nå, 2,5 år etter?? Virker som hun graver seg ned i sorgen og vil at alle skal sørge sammen med henne ennå. Men livet går jo videre, og hun kan ikke holde seg unna alle gravide resten av livet.

 

Jeg syns du skal prøve å få tatt en prat med henne, og det at du holdt på å ta abort pga henne, burde jo gjøre inntrykk på henne da. Hvis hun virkelig ønsket at du skulle gjøre det, så er hun veldig egoistisk.

 

Nei, prøv å få en prat med henne, og vil hun ikke prate med deg, så kanskje foreldrene deres kan prate med henne? Hun skal jo tross alt bli tante, på tide å oppføre seg som en voksen.

[Anonym bruker]

 

At hun velger å ikke ta tak i sine egne problemer bør absolutt ikke gå ut over andre.

 

Hvis hun så lenge etterpå fortsatt har valgt å la være å takle dette er det kanskje på tide at noen er brutalt ærlige med henne?

 

Det er greit at noen blir lei seg over noe sånt, men høres ut som alle rundt henne har behandlet henne som en baby siden det skjedde, og nå er hun ikke istand til å takle hverdagslige ting lengre.

 

Hun må jo en gang innse at livet rundt henne går videre, og faktisk være så pass voksen at hun gleder seg for sin søster.

 

Hun har nok blitt veldig egoistisk av dette, og nå er det kun hennes liv som er viktig...

[Anonym bruker]

Uff, kjære deg, dette hørtes helt forferdelig ut! Skjønner godt at du nå har problemer med å glede deg over svangerskapet, men det er ikke du som har et problem her, det er din søster!!!

 

Jeg fikk en jente for syv måneder siden, som døde etter 10 timer uten at noe var galt med henne! JA det var helt for jævlig, og JA det var skikkelig tøft å treffe på gravide etter dette, og høre at venninner ble gravide, MEN det er jo noe man må takle før eller siden........

 

det er klart at dette er vondt og sårt for henne, men nå har det jo gått langt over to år. Hmmm, gi henne litt mer tid til å fordøye dette, men gled deg over den lille du har i magen!!!

[Tommage♀♂]

Si til henne at du håper hun vil ta del i dette savngerskapet, som jo faktisk er tantungen hennes! Si at du trenger henne, og at du håper hun unner deg dette selv om hun var så uheldig å miste sitt barn. Selvsagt har hun lov å sørge, og alle sørger forskjellig. Men etter såpass lang tid bør hun være voksen nok til å ikke la det gå utover deg...

Håper det ordner seg, lykke til!

[Anonym bruker]

Synes det er veldig synd at hun ikke vil prate med deg om det. Hun burde søke hjelp, eller at foreldrene deres snakker med henne...

 

Opplevde noe av det samme da jeg fikk mitt første barn. Søsteren til pappaen kan ikke få barn og det resulterte i at hun ikke ville holde ungen vår eller se på henne da hun var nyfødt. Hun tok heller ikke kontakt med oss på mange mnd selv om vi bodde 5. min. unna hverandre.

 

Det gikk heldigvis over etter at svigermor pratet med henne, og nå er hun veldig opptatt av henne. Det hjalp også at hun fant en mann med to barn som hun kan være stemor til... selv om hun ikke var min søster ble jeg såret over hennes oppførsel. Hun har visst siden hun var 19 år at hun ikke kan få barn, men allikevel måtte hun igjennom noen prosesser der...

 

Håper det ordner seg for deg! Det er aldri noe morsomt når noen som står en nær snur ryggen til!