September: Sukk...

[Corneli@]

Min lille tre uker gamle sønn spiser meg fullstendig opp. Det siste døgnet har han krevd servering så og si hver time. Vet godt at økedagene kan være sånn, men går liksom her og venter i spenning på at det skal gå tre timer eller til og med mer mellom måltidene, og at han skal sove litt lengre, og fremfor alt kunne være våken og fornøyd samtidig. Vel...han er jo ganske ny i verden ennå. Men jeg husker godt følelsen fra sønn nr. 1, at de første ukene faktisk kan gå litt trått. Magisk og vidunderlig å få et nytt lite menneske i hus, selvfølgelig, Men slitsomt å ikke kunne planlegge dagene, eller utrette noe særlig mer enn å pusse tenna og gre håret, hente eldstemann i barnehagen, og lage middag. Og bare det føles som en bragd...

Flere som føler som meg?

[candyland]

skjønner godt hva du mener, blir mannen som må ta seg av husarbeidet her hjemme, for jeg føler at hele dagen går med på amming og byssing, her han begynt å skulle ha mat annenhver time hele døgnet gjennom, og blir jo ofte liggende å suge en god stund... Og når han først sover(noe som skjer sjeldnere og sjeldnere), så vil man jo gjerne ha litt tid for seg selv, og sammen med kjæresten også.... vi får trøste oss med at det går seg til, og at de så absolutt er verdt det:)