dere som samsover....

[Anonym bruker]

er dere ikke redd for å dunke ani/rule opppå/få dynen over de små når dere sover???

 

og hva er årsaken til at dere valgte å samsove??

[Anonym bruker]

Det er en ting, men er de ikke redd for krybbedød?

Samsoving øker jo faren for det.

Tenk å våkne opp med en død baby uff!

[newdawn]

Synes det er mest naturlig de første månedene, får sove bedre alle sammen, Slipper p roe ned barnet etter mat. Tror barna blir trygge av det. Du er nok ekstra forsikig når du har baby ved siden av deg, er nok innebygget det. Er jo mest naturlig å samsove, slik var det jo bestandig før. Pleier å slutte rundt seks mnd!!

[Anonym bruker]

Vi valgte å samsove den første tiden, babyen så ut til å nyte nærheten og jeg syntes det var greit ift ammingen. Så slapp jeg å stå opp og amme hver gang.

Samsoving øker faren for krybbedød hvis mor og eller far røyker, eller hvis barnet blir overopphetet. That`s it!

Jeg synes jeg har bedre kontroll på den nyfødte hvis den sover ved siden av meg + at den selvfølgelig har egen dyne. Babyer blir stimulert av å ligge inntil mor, så tror heller at det er mindre sjans for å slutte å puste da enn om de ligger alene. Tror det er vanskeligere å oppdage ting som kan være galt da. Siden du brakte det temaet på bane...

 

[Sigbeth]

Det var vel helst babyen som valgte samsoving, ikke oss! Når han bare skriker når han blir lagt ned i ensomhet kapitulerer en jo til slutt slik at alle kan få seg litt søvn.

 

Som førstegangs mor var jeg også veldig bekymret siden ekspertene og forståsegpåerne fraråder dette, men 1) det er unaturlig etter 9 mnd inni mamma å bare bli lagt ned (selv om noen babyer fikser dette fint) Alt skal bare være trygt og godt når en er helt nyfødt!

og

2) mange mødre sier at de angrer at de ikke brukte samsoving mer.

 

Det jeg har erfart er at når babyen ligger ved siden av meg, rører jeg meg omtrent ikke i søvne. Han har alltid sin egen dyne og ligger lengre ned med hodet enn hva vi gjør, slik at han ligger borte fra putene.

 

Nå er han 9 uker og finner seg stort sett i å bli lagt i sin egen seng etter nattmating (godt for mamma å kunne strekke litt på seg!) men vil ikke alltid det initielt om kvelden (ved leggetid) så da havner han mellom mamma og pappa igjen! Men noen kvelder klarer vi å smyge ham oppi sin egen seng også. Nå når han er blitt såpass gammel er nok det det beste for alle parter, men skal ikke være for hysterisk - de første seks ukene er det ikke vits i å være "streng" på dette, det er bortkastet energi hvis man nå har en baby som helst vil ligge mellom foreldrene!

[Gjest]

Tror de fleste som samsover ikke velger det selv, babyer er forskjellige og noen lar seg rett og slett ikke roe på annen måte enn ved å ligge tett inntil.

 

I begynnelsen bekymret jeg meg veldig for det du sier, men oppdaget fort at man faktisk aldri dunker borti eller ruller oppå babyen. Man har nok et instinkt der.

 

Blir også litt irritert når jeg hører helsesøstre si "legg babyen i egen seng", akkurat som man ikke har prøvd det! Det er ikke enkelt for alle å falle til ro der. Først nå etter tre måneder har vår lille begynt å bli komfortabel med å bli lagt ned for seg selv. Noen ganger går det, andre ganger ikke, og jeg gjør det jeg må for at han skal være trygg, om det er samsoving eller annet.

 

[Anonym bruker]

hva med krybbedødfaren?

 

[mamma.com]

Samsoving øker ikke faren for krybbedød. Med mindre mor eller far røyker. Skjønner ikke helt hvorfor så mange tror det, i mesteparten av den litteraturen om babyer og småbarn jeg har lest tilbakevises påstanden om en slik sammenheng.

 

Samsoving er jo noe mødre har drevet med i tusenvis av år, litt rart om det skulle være forbundet med stor fare.

[Anonym bruker]

Må henge meg på siste innlegger her:

Samsoving øker IKKE risikoen for krybbedød! Kun dersom foreldrene røyker eller har drukket alkohol. Og dette er vel ting vi strengt tatt ikke skal drive med!?

[candyland]

jeg var bestemt på å ha babyen i egen seng i utgangspkt, men han er mye tryggere og sover både bedre og lengre når han får sove smen med meg..... også slipper jeg å våkne av gråt, for jeg merker at han er sulten før selve grininga tar til..... tror man sover litt lettere når man har en liten baby inntil seg, jeg er ihvertfall ikke bekymra for at jeg kommer til å legge meg på han