barn og hund

[MES81]

Er det flere som har hund? Vi har en nydelig hannhund på 2,5 år. Jeg er så spent på hvordan han vil takle å bli "storebror" og jeg kjenner at jeg er litt redd for hvordan han vil takle å bli degradert. Vil nødig ende opp med å gi bort hunden eller gå å være urolig for barn/hund hele dagen. Vår hund er litt vant til barn, for vi har to stykker her en helg i mnd, og det har jo gått veldig greit. Bør vi kastrere?

 

Flere som kjenner en sånn ubeskrivelig uro?

 

[Gjest]

ja! jeg har en valp på 4 måneder! er redd den ikke går sammen med barnet som kommer i mars.. den er ganske sta av seg, så blir spennende og se..

[@nnis82* Isabell er født :) *]

Hei hei Har selv en hannhund som blir 2 år i november Tror alle andre bekymrer seg mer for dette med hund og barn enn det jeg gjør:)

 

Jeg vet at min hund kan bli litt vilter og gla når vi kommer hjem, er litt fæl til å hoppe opp etter oss, men dette jobber vi med å venne av han.

 

Frykter ikke at hunden vår skal gjør barnet noe men jeg kommer til å gjør noen små ting for å forberede ham på det som skal skje.

 

Har termin i feb. og om ikke lenge blir det til at jeg leter fram vuggen vi skal ha og vasker og lufter dennhe og setter den frem slik at hunden blir vant til den.

 

En annen ting som jeg ble fortlat av vetrinær er at når du ligger på sykehuset med bebien så bør pappen ta med noe hjem som barnet har hatt på seg slik at hunden kan få lukte på det slik at han blir litt bedre kjent med lukten Og den dagen du kommer hjem fra sykehuset bør pappaen bære barnet inni huset for da er det gjerne noen dager siden hunden har sett deg og da vil den være ekstra glad for å se deg og dermed vere litt mer vilter rundt deg.

 

Det går nok strålende skal du se

 

Masse Lykke til med hund og barn

[MES81]

takk, det hjalp!

 

[Anonym bruker]

Kjenner ei som hadde en Rottweiler da hun fikk barn. Tenkte at det aldri kom til å gå bra!! Den digre hunden og den lille babyen. Når jeg var på besøk stod den svære hunden og snuste på babyen som lå i vogga og sov, men det eneste den gjorde var å vokte over "lillesøsteren" hans.

 

 

[@nnis82* Isabell er født :) *]

Glemte å si at det kan være lurt å kastrere vist han er litt vilter av seg og har en del ri tendenser for hunden vil bli mye roligere

 

Vi skal kastrere vår, han er vant til barn men er litt fæl til å skulle ri på de som er i samme høyde som seg selv. Prøver å ta han for det men barna som han gjør det på syns det er hysterisk morsomt at han hopper opp etter ryggen på de og setter i gang for når de går fremover følger han på

 

Snakk med dyrlegen om dette.

 

Vi må ut med rundt 2000 for kastreringen...

[Anonym bruker]

Her har jeg masse erfaring:) Når pappaen har vært hos dere på barsel, så legg t-skjoten hans(eller et annet plagg som har vært i kontakt med babyen) på hundens plass, slik blir hunden kjent med lukten til det nye familie medlemmet så den ikke er helt fremmed når babyen kommer hjem. Når barnet har blitt litt større og et eller annet skulle skje så hunden knurrer mot barnet, IKKE ta hunden for dette, da vil den ikke si ifra neste gang og går heller "rett til angrep". For da har jo hunden "lært" at den ikke får lov å si ifra. Har selv flere hunder, og selv den snilleste kan bli grinete av å bli pirket i

øyet et ubevoktet sekund:)

 

Og la hunden få ha sitt fristed hvor barnet ikke får lov til å gå, uansett, for da vet hunden hvor den kan gå hvis den vil ha fred.

 

Dette er det jeg har erfart som det viktigste, lykke til:))

[Gjest]

Jeg kan ikke bidra med direkte erfaring her, men jeg kan fortelle en morsom historie om barn og hunder

 

Et vennepar av mamma og pappa hadde en enorm!! hannhund av typen grand danois. Den veide 95 kg og så ut som en kalv. De hadde en nokså balstyrig småjente på samme tid, og en gang de var på besøk sa småjenta til meg at hun skulle vise meg noe morsomt. Hun gikk bort til hunden som lå og sov på gulvet, på siden, med sine imponerende "familiejuveler" stikkende ut under halen. Til min store skrekk tok jentungen tak i bjellene til bikkja og klemte til med begge hender! Jeg tenkte at, å gud, han kommer til å drepe henne. Men neida, det digre dyret reiste seg bare opp i all sin prakt og snudde seg den andre veien og sov videre. Det må ha vært verdens mest tålmodige bikkje, og jeg vil ikke anbefale andre så mye fri oppdragelse i forhold til barn og kjæledyr

[@nnis82* Isabell er født :) *]

Ha ha ha.. nå ler jeg godt her

 

Må si jeg har en bror på fem år og han tok i fra hunden min en leke en gang, hunden gikk etter for å få tak i denne leken igjen og i kampen om leken var hunden uheldig og traff broren min i hånden når han skulle bite etter denne leken. Broren min fikk litt vondt og var ikke verre på det enn at han tok tak i labben på hunden og bet og avslutter med å si "syns du det var noe godt eller??" Måtte flire for hunden satte seg ned og så dumt på broren min og skjønte ikke helt hva som skjedde der og leken han skulle ha tilbake var plutselig helt glemt

[Gjest]

Hihi, utrolig bra!

[#Aurora har tre gutter#]

Har selv en gorden setter på 2,5år.Er veldig skeptisk til hvordan det går,den er ikke så rolig enda og prøver fortsatt og tøye grensene.Lurer virkelig på hvordan det skal gå.Den er vant til unger men tar jo liksom ikke hensyn til de.

[Gjest]

Ville bare si at min erfaring er at hund og barn får veldig mye glede av hverandre etter hvert som ungene vokste til.

 

Vi hadde en 1,5 år gammel hannhund da vi fikk barn nr 4. Det var ikke noe som helst problem i det hele tatt. Hvis babyen lå på gulvet, la hunden seg rolig til å sove ved siden av. Det var verdens snilleste hund. Dessverre ble han drept bare 2 år gammel, og selv om jeg alltid har sagt jeg ikke ville ha baby og valp samtidig, ble det nettopp det vi fikk nå. Klarte ikke vente med å få valp igjen. Det var litt "villt" i begynnelsen, men etter hvert gikk det greit. Brukte mye barnevakt så jeg kunne gå på valpekurs/lydighetstrening med hunden.

 

Den vanskeligste perioden er kanskje når barnet er i 1-årsalderen og "utforsker" hva som skjer hvis hunden rives i halen/pelsen... Selvfølgelig den voksnes ansvar å passe på, men av og til er en ikke der en burde være... Den hunden vi har nå tar rolig tak med tennene i hånda til barnet, akkurat nok til at barnet slipper taket. Minsten vår er 2 år nå, og har for leeeengst lært at sånn gjør man ikke.

 

11-åringen min har forresten begynt på agility med hunden; selv driver jeg fortsatt med lydighet. Veldig mye gøy med hund:-)

[Love2bemom]

Det blir mye til hvordan man gjør det selv. Mange gode råd nevnt ovenfor her...ta med "lukt"hjem og inkluder baby & hund når dere kommer hjem. La hunden få ta del og ikke la den føle seg forsømt. Selv om en hund er litt røff av seg,boffler mye, så skjønner disse firbeinte som oftest at det er en liten baby...og vil automatisk være mer forsiktig og litt nyskjerrig. Hvis dere er nervøse,vil hunden oxo bli det!! Husk det!

 

Har selv en golden retriever som blir ett år i nov...har termin i januar, så da er han blitt året.Fortsatt veldig valpete i sin oppførsel,men lydig, og verdens snilleste. Når vi har unger på besøk,herjer de med han, putter hendene i munnen hans, ja,you name it,...han finner seg i alt.Helt utrolig...Og jeg tror det blir enda bedre når det blir "en av oss"som hunden vil se på en av flokken hans. Ikke la hunden lide får at dere får baby, men la han få føle seg som en viktig del av flokken, så vil nok det i de aller fleste tilfeller gå kjempebra! Men forlat aldri barn&hund aleine...

[MammaDilla]

Hei.

Vi har en svær blanding av rottwailer og leonberger. Han er fire år og kastrert. Jeg er ikke redd for at han skal gjøre den lille noe. Men jeg tror heller han vil bli overbeskyttende mot barnet vårt i forhold til folk som kommer på besøk. Kan jo være en ulempe det også...

 

Ang det å begynne med kastrering på en 2 1/2 år gammel hund vet jeg ikke om jeg hadde giddet å spandere. For det første har hunden allerede levd en god stund med "driftene" i seg. Og det vil ta opp til 6-12 måneder før du får den optimale effekt når hunden er så gammel. Og kanskje den eneste effekten er at han ikke bryr seg om tisper, og legger veldig på seg. Ballene har ikke så mye å si på sjalusi.

[RompeRock]

Veldig fin tråd )

 

Har selv en irsk setter, som vil være nesten 2 år når babyen kommer. Han er en god, glad og snill hund. Men samtidig litt vilter, slik fuglehunder ofte er. Så vi er spente, men samtidig forberedt på en del av det som er skrevet tidligere )

 

Tror det er viktig å ikke "glemme" hunden midt oppi alt babystyret. La også hunden få oppmerksomhet og kos. Hvis ikke tror jeg sjalusi kan bli et problem.

 

En ting jeg er veldig spent på, er at hunden vår er en stor sokketyv... Ligger det en sokk og slenger, så tar han den i munnen, og ser utfordrende og uskyldig på oss: "vil dere leke?" Noe vi slevfølgelig aldri gjør. Vi får han til å sette seg, for så å avlevere sokken vha et klart "takk!"

 

Kan jo fort komme til å ligge en liten babysokk tilgjengelig... Noen som har opplevd dette, og som har fått hunden av med tyveriet sitt? Har hørt at tåfis inneholder en lukt som minner hunden om tispa si melk... Noen som vet??

[PlinkiPlonk]

Har 2 katter å en kinesisk nakenhund, å hunden tåler ikke barn i 2-3 års alderen. Hun glefser å knurrer til til dem, men har aldri bitt...Men jeg er slettes ikke trygg på henne, så vi må kanskje omplassere henne, når babysen kommer. Tar ingen sjanser!! Men den ene katta mi kan man gjøre hva man vil med, utolig snill, men perseren liker heller ikke barn, hun liker faktisk bare meg:) Så når vi får besøk, barn eller voksne,stikker hun ut, og kommer ikke inn før 2 timer etter besøket er dratt! Dyr er rare.

[010307+180209]

Jeg har en dalmatinertispe på 4 år, men fortsatt masse valpetendenser. Vi har pgså det problemet at hun er en liten "tyv". Bamser er spesielt gøy, men egentlig alt som kan "lekes" med. Er også litt spent på hva man gjøre med dette, så alle råd mottas med takk :-)

 

Opplever at folk rundt oss sier at vi må kvitte oss med hunden nå som det kommer beibi i hus... HALLOOO!! Hvor domme går det an å bli, det er ju hun som har vært beibien til nå, og man kaster da vel ikke bare det på dør for at det kommer en ny. Men er selvfølgelig spent på hvordan det går med sjalusi og slik, men tror det er viktig at hunden får bli med på det som skjer, og at også folk rundt oss blir opplært til at det er hund som det også kan koses med og ikke bare beibien.

 

Men GLEDER meg til å se samspillet mellom hund og barn, har jo hørt historier der hvor hunden oppfører seg som en "mor", og virkelig vokter over beibien, de har til og med begynt å gulpe opp mat da de mener beibien skal begynne med fast føde :-)) Æsj da men...

[RompeRock]

Tror folk som sier slikt, ikke helt vet hva det å ha hund innebærer. Man kvitter seg jo ikke med et familiemedlem når det kommer et nytt... Nei, jeg har tro på at så lenge hundens gemytt er bra i utgangspunktet, så er det veldig mye opp til eierne hvordan dette med baby og hund skal gå Og som du skriver: Kose med hunden også, ikke bare babyen

 

Men det er klart, det har nok skjedd at noen hunder overhodet ikke har taklet det å dele oppmerksomheten med en liten baby, og dermed tatt dette ut på babyen. Så man må jo være på vakt. Men jeg tror på det å inkludere hunden i babystellet: la hunden gå ved siden av barnevogna når man er ute og triller, la hunden sitte på badegolvet når man steller babyen osv. I det hele tatt fortsette å la hunden være et familiemedlem )