Vi mistet vår lille Eirik Andreas, 14 dager gammel

[Tindra38]

Sorgen er så stor, det er så ufattelig. Jeg har hatt så fint svangerskap, alt virket så bra og han og jeg begynte å få fin kontakt med mye spark og "snuing" i magen. Sang litt for han, spilte Mozart - han virket så levende allerede i magen.

 

Så kom han ut så altfor tidlig, i uke 26 - men likevel en stor, liten gutt på 960 gram. Han var velskapt og vital; en skjønn liten gutt.

 

Det var mye dramatikk akkurat da han kom ut, men vi var så glade for at det hadde gått bra med mamma og lillegutt. Så får han en sykehusinfeksjon, av det hissige slaget - etter en uke der han virket så fin, vital - en liten "barsking" som pleierne sa til oss. Han kjempet så hardt mot infeksjonen, det var så utrolig mye livsmot i lille Eirik Andreas - men han tapte kampen natt til lørdag 14. oktober. Mamma og pappa sto ved siden av kuvøsen og så at det bar mot slutten - og ingen kunne gjøre noe mer.

 

Det er så ufattelig. Det som skjedde med meg er "sykehushistorie", infeksjonen var svært hissig - uvanlig kraftig. Promillesjanse ifølge legene for at dette skulle falle sammen. På toppen av det hele kommer uvissheten om Eirik Andreas noen gang kan få søsken; det var livmoren min det kom sprekk i, og jeg må inn til undersøkelser i januar.

 

Verden føles så urettferdig nå. Vi rakk å bli kjent med vår lille sønn - se hans personlighet. Litt bestemt, nysgjerrig på livet og masse styrke. Han tittet seg rundt, selv om han var så liten og syk - utrolig sa pleierne. Han prøvde til og med å snu på seg, en sjeldenhet for så små. Han brukte smokk etter noen dager og vi merket at han følte vi var der; han prøvde å åpne øynene selv om de var hovne av infeksjonen.

 

I morgen skal han begraves på Grefsen kirkegård. Der skal han hvile sammen med tippoldemor, oldemor og oldefar. Det er godt å tenke på at det er et sted med familietilknytning - og kanskje en dag flytter også mamma og pappa dit for å være nær gutten sin. En liten Grefsen gutt, som oldefar og morfar.

 

Vi savner deg så veldig, Eirik Andreas!

[Anonym bruker]

Vil gi deg en klem

[carisma]

så trist å høre at du mistet den lille gutten din...har vært gjennom det samme selv, og vet hvor vondt det føles..Mistet min lille gutt for 1,5 måned siden...han ble bare 7 uker gammel og døde av gbs infeksjon...Håper det går bedre med dere etterhvert..og krysser fingrene for at lille eirik andreas blir storebror etterhvert.

klem

[martine68]

Kjære Tindra. Jeg husker deg som en av de heldige inne på "Over 35 år og prøver". Jeg er der fortsatt, mens du ble gravid og flyttet videre. Det er en ufattelig trist historie du forteller. Jeg synes så synd på deg at jeg kan ikke få sagt det. Jeg har også mistet et barn, men mitt barn rakk jeg aldri å hilse på. Han ble bare 20 uker i magen min. Mitt råd til deg er å snakke om det som har skjedd med alle som vil høre på. Jeg håper dere har mange venner rundt dere som viser omsorg for dere. Vær forberedt på at du og mannen din sørger forskjellig. Mens vi jenter vil prate om det som er vondt, pleier mannfolkene ofte å sørge i det stille. Begge delere må være lov. Vis romslighet overfor hverandres sorg, men vær også nær hverandre.

 

Tårene triller når jeg skriver til deg Tindra. Minnene fra min egen sorg vekkes igjen. Håper dere sammen kommer styrket ut av dette og tar vare på minnene om Eirik Andreas. Du er hjertelig velkommen tilbake til "over 35 år og prøver" når du er klar for det.

 

Stor trøsteklem fra

[Gjest]

Innom og gir en klem og sender masse varme tanker ;o)

[Maba85]

Sender deg en varm klem!!!

[Gjest]

Sender deg en stor klem... fra en mamma uten barnet sitt i live til en annen...

 

klem fra mammaen til Hannah