Gå til innhold

Vi mistet vår lille Eirik Andreas, 14 dager gammel


Tindra38

Anbefalte innlegg

Sorgen er så stor, det er så ufattelig. Jeg har hatt så fint svangerskap, alt virket så bra og han og jeg begynte å få fin kontakt med mye spark og "snuing" i magen. Sang litt for han, spilte Mozart - han virket så levende allerede i magen.

 

Så kom han ut så altfor tidlig, i uke 26 - men likevel en stor, liten gutt på 960 gram. Han var velskapt og vital; en skjønn liten gutt.

 

Det var mye dramatikk akkurat da han kom ut, men vi var så glade for at det hadde gått bra med mamma og lillegutt. Så får han en sykehusinfeksjon, av det hissige slaget - etter en uke der han virket så fin, vital - en liten "barsking" som pleierne sa til oss. Han kjempet så hardt mot infeksjonen, det var så utrolig mye livsmot i lille Eirik Andreas - men han tapte kampen natt til lørdag 14. oktober. Mamma og pappa sto ved siden av kuvøsen og så at det bar mot slutten - og ingen kunne gjøre noe mer.

 

Det er så ufattelig. Det som skjedde med meg er "sykehushistorie", infeksjonen var svært hissig - uvanlig kraftig. Promillesjanse ifølge legene for at dette skulle falle sammen. På toppen av det hele kommer uvissheten om Eirik Andreas noen gang kan få søsken; det var livmoren min det kom sprekk i, og jeg må inn til undersøkelser i januar.

 

Verden føles så urettferdig nå. Vi rakk å bli kjent med vår lille sønn - se hans personlighet. Litt bestemt, nysgjerrig på livet og masse styrke. Han tittet seg rundt, selv om han var så liten og syk - utrolig sa pleierne. Han prøvde til og med å snu på seg, en sjeldenhet for så små. Han brukte smokk etter noen dager og vi merket at han følte vi var der; han prøvde å åpne øynene selv om de var hovne av infeksjonen.

 

I morgen skal han begraves på Grefsen kirkegård. Der skal han hvile sammen med tippoldemor, oldemor og oldefar. Det er godt å tenke på at det er et sted med familietilknytning - og kanskje en dag flytter også mamma og pappa dit for å være nær gutten sin. En liten Grefsen gutt, som oldefar og morfar.

 

Vi savner deg så veldig, Eirik Andreas!

Fortsetter under...

Annonse

Forferdelig trist, føler virkelig med dere.Kan ikke skjønne hva som er meningen med sånt, hvorfor skulle ikke en skjønn, liten, uskyldig krabat få leve...Nei, dette var trist å høre.Får inderlig håpe at Eirik Andreas får et søsken engang, selv om det ikke er så mye trøst akkurat nå.Men skal krysse fingre for at det må skje. Ta godt vare på hverandre.

dette var trist lesing og jeg sender dere mine trøste-tanker.. skriver et dikt som jeg syns er så fint..

 

Må veien være jevn der du går

Må vinden alltid følge dine steg

må solen lyse på din vei

Må regnet falle mykt på dine marker

og inntil dere møtes igjen,må gud holde deg i sin hånd..

 

fred være med deg,Eirik Andreas..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...