Gå til innhold

min lille gutt er plutselig blitt helt umulig!


Anbefalte innlegg

Sønnen min på 8,5mnd har alltid vært så grei å legge.Helt frem til han ble 8mnd.Da snudde han helt.Nå hyler og skriker han!Han snur seg helt rundt i senga,da mener jeg til fotenden av senga.Han slår i sengekanten,sitter på kne og drar i sprinklene og hyler.I går tok det 45 min før han sluttet å gråte og sovnet. I stad var han så trøtt at han hylte i 2 min,og vips,snork!

Ellers på dagen er han og helt umulig.Ikke skal han leke,bare sitte på fanget.

Hva skjer??Er det en fase de går gjennom?

Fortsetter under...

Jeg vet ikke, men jeg tror det er en fase de skal igjennom. Jeg har lest at de kommer til et punkt da det går opp for dem at mamma og pappa kan gå fra dem og at de er redde for det. Også spektisk til fremmede etc. Husker ikke hva det kalles (ammetåka) - kanskje separasjonsfasen? Min er bare 6,5 mnd så jeg har ikke opplevd dette ennå.

 

Det blir nok bedre, bare vær hos han når han skal sove og kos masse

:-) så blir han trygg igjen.

 

Lykke til!

Huff, det der høres nesten ut som dattera mi. Hun er snart 8 mndr, og begynte slik for et par ukers tid siden. Hun blir ganske desperat med engang hun merker at hun skal legges. Hun har knapt rukket å bli lagt ned i sengen før hun spinner rundt med lynets hastighet og reiser seg opp. Spetakelet begynner når vi prøver å legge henne ned igjen. Hun var også veldig klengete og sutrete, men (bank i bordet) det ser ut til å ha gått over. Jeg har tenkt at det må være separasjonsagsten som har gjort sitt inntog. Den starter vanligvis rundt 8 mndr. Derfor har jeg vært veldig forsiktig med å la henne gråte. Jeg har begynt å bysse henne, noe som aldri har vært nødvendig før. Kanskje jeg gjør en tabbe der, men føler at det er viktig for henne å føle seg trygg. Hun er også blitt veldig glad i å sovne ved puppen og våkner oftere om natten da jeg pupper henne i søvn. Avogtil får hun komme over i vår seng hvis hun ikke vil sove. Er litt redd at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste med alt dette, men håper at det er en fase som vil gå over etter hvert.

Dette var jo ikke så veldig svar på dine spørsmål, men som du ser så er du ikke alene...:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...