Usikker og trist.

[Anonym bruker]

Jeg er i 8 uke og jeg klarer ikke å slappe av og nyte svangerskapet.Er begynt med bekkensmerter og har enormt ondt etter endt arbeidsdag.Gruer meg til hver dag på jobben,er redd jeg skal overdrive jobbingen og miste min lille spire.Har mistet fire ganger før og har to fullgåtte svangerskap.I forrige svangerskap måtte jeg gå på krykker halve svangerskapet.Men når jeg nevner for min mann att jeg ikke klarer å jobbe sier han at jeg ikke er syk og at jeg får prøve å bite tennene sammen og jobbe til jeg er lengre i svangerskapet.Jeg er så utrolig frustrert.kroppen min sier at dette ikke går selv om jeg bare er i uke 8,men jeg orker ikke kommentarene fra min mann om å bare gi opp og at det ikke er en sykdom jeg har.Jeg er redd for at visst jeg presser meg videre kan jeg miste dette barnet også.Er så usikker at jeg mangen kvelder gråter meg i søvn.Hva skal jeg gjøre?Er det bare jeg som er snål og sutrete eller er det flere som har det slik?

[Gjest]

Uff, dette hørtes ikke gøy ut i det hele tatt! Jeg er gravid for første gang og har foreløpig ikke andre symptomer enn at jeg er veldig trøtt, så jeg har ikke så mye erfaringer å dele, men jeg synes mannen din høres litt lite forståelsesfull ut. Jeg mener det er viktig å lytte til kroppen sin i en hver situasjon, og å ta godt vare på seg selv. Og spesielt når det er snakk om et nytt liv en skal bringe til verden! Har du vært hos lege? Hva sier h*n i tilfelle? Får du ikke ekstra oppfølging når du har mistet fire ganger før?

 

Det ble kanskje ikke så mye trøst i dette innlegget, men jeg håper du får flere svar fra folk som har litt mer peiling enn meg, og så håper jeg at du og din mann finner ut av dette. Ønsker deg masse lykke til:)

[☆Pacific sunset☆]

Jeg syns ikke du sutrer og klager. For å være ærlig så synes jeg mannen din er litt ufølsom jeg... unnskyld altså..

Ville snakket med han -f ortalt hvorfor du er redd og lei deg å miste et barn er ikke moro -og det er DIN kropp som skal gjennom det hvis det skjer - og det er DIN kropp som er gravid så det minste du kan forlange er litt sympati. Ok greit - graviditet er ingen sykdom men fy som det kan ta på til tider - og det er viktig å kjenne på kroppen din når den sier stopp.

Nei du har 100 % sympati fra meg og snakk med mannen din - ærlig talt! Hadde min mann vært sånn... tør ikke tenke på det engang.

Håper det ordner seg og at du får et sunt og fint svangerskap videre.

Ta vare på kroppen din og nurket ditt i magen din!!

 

Klem

[Anonym bruker]

Sol82:)

Takk for svaret.Jeg prøver å snakke med han.Han er normalt veldig forståelsesfull,men når det gjelder å sykemelde seg i jobben pga svangerskap har han ingen forståelse.Men nå har jeg vert borte fra jobb i to dager og han sier ikke noe spesielt om det.Får håpe jeg slipper å få det slengt i ansiktet senere,at han kanskje begynner å forstå at jeg sliter mer nå enn i tidligere svangerskap.

Du må ha lykke til du også,du har mye fantastisk å se frem til.

[Gjest]

Heisann...

 

Det er mulig at svangerskap i utgangspunktet ikke er en sykdom, men bekkenløsning er det!

Og, du bø rikke presse deg i forhold til det, for da blir d bare verre.

 

Jeg håper du tar kontakt med legen din og får feks halv sykemelding, slik at du får hvilt deg.

Ikke utsett deg selv for dette.

Hvis mannen din er usikker på disse tingene er d kanskje en idè at han blir med til lege/jordmor så får han høre at dette er viktig.

 

Jeg hadde bekkenløsning i siste svangerskap, og sliter enda, etter 4 år, med disse plagene.

 

Ring legen din, vær så snill!!!

*stor klem*

[trollet66]

Jeg ville tatt kontakt med legen min med en gang, mulig kan du få en aktiv sykemelding, fysioterapi el. men du bør ikke gå alene med dette for nå stresser du deg selv opp, og det er i alefall ikke bra!!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen takk for trøstende og fine ord som dere har skrevet til meg.Setter pris på det.Jeg skal prøve å få time hos legen min snarest mulig.Er en god ide å ta min mann med.Han er forståelsefull når det gjelder alle andre ting,men forstår ikke helt dette med bekkenløsning så tidlig.Han mener det umulig kan være så galt så tidlig.Jeg må snakke med noen,jeg holder på å bli gal av bekymring,føles som om jeg ikke klarer stort mer.Er ikke bare frydefullt å være gravid.Følger med en del bekymringer for den lille hybelboeren.Det er godt å dere her inne.Det er alltid noen som kan støtte og hjelpe,dere er jo i samme situasjon.Mangen takk for hjelp og støtte.