Hva i all verden er problemet...

[selfangerkjerringa]

med at pappa'n er barnevakt hjemme mens mamman er borte hjemmefra? På skravlesiden er det visst lange debatter på dette.... jeg har da ingen som helst betenkeligheter med å stikke ut - enten med venninner, på shopping, på kurs eller trening og la pappa'n være hjemme alene med knøttet på et par mnd, hvorfor i huleste h#¤%& skulle det være feil på noe vis? Han er jo PAPPA'n til ungen!

[Mayken]

Synes ikke dette er noe problem.

Jeg har nemlig planer om å gjøre akkurat dette så raskt det lar seg gjøre. Mor trenger da litt tid for seg selv også, er jo ikke nødvendigvis nødt å bli borte hele dagen heller da, men en time eller to.

Synes det er viktig at far og barn får litt tid sammen uten at jeg skal stå og henge over dem.

Håper bare at snuppa vil drikke av flaske, det ville gjort ting litt lettere.

Da er det jo ikke krise om puppen skulle være borte et par timer.

[#butterfly#]

Nei, det skjønner ikke jeg heller.. babyn trenger vel i utgangspunktet ikke være et par mnd. engang spør du meg...

 

Skal jeg ut på shopping eller noe er det jo mye mer lettvint å dra uten mann og barn, og la de være hjemme..

[♥sjiga♥]

jeg ser ikke noe problem med at pappan er alene med babyen noen timer. de vil sikkert nyte godt av det. så er det ikke værre enn at pappan kan ringe om det skulle være noe. de kan sikkert bli like usikre som oss. og face it girls. gutta er ikke dårligere enn oss, men noen ganger lar vi ikke de få komme til, og da er vel dette en gylden anlednig for dem å få bli kjent mad nurket uten våre innblandinger.

 

så lenge man gjør så babyen tar flasken så går det fint babyen lider ingen nød.

 

 

[selfangerkjerringa]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/6741848

 

Her kommer det blant annet fram at mange mener et foreldrepar ikke bør gå ut hver for seg. Nå må jeg innrømme at jeg og gubben sjelden drar ut hver for oss, men det har ingenting med hva som er rett og galt i våre øyne å gjøre, men hva som er praktisk. Jeg trives godt med å gå ut sammen med ham, men skal jeg ut med venninner å syns jeg stakkar mannen kan få lov til å være hjemme, det får da være måte på hva jeg skal tvinge ham med på....hehe

[silhah og emilie]

jeg syns nesten det er mere ille og ikke la pappaen være alene med barnet mens mammaen tar seg en tur ut...så fort barnet tar flaske må da d gå heeeelt greit...vi damer er ikke foreldre alene...

[♥sjiga♥]

enig med deg der. silhah86

[SpongeBob]

BarneVAKT? Er det ikke pappaens unge også?

 

Himmel, hvis jeg skulle overvåket far og barn 24/7 gjør jeg jo ikke annet enn å skape problemer for meg selv, av typen "Nei, kan ikke du gjøre det, du vet jeg får det ikke til". Fysj!

 

Pappa må jo få litt alenetid med ungen uten å bli fortalt alt han gjør "feil" hele tiden, og hvordan skal det gå hvis mammaen henger over dem? Dessuten er mammaer kvinner også, og trenger alenetid og tid sammen med andre kvinner og menn, ikke bare familien. Man er da ikke i symbiose selv om man har barn? Selv amming kan jo løses med strategisk timing, pumping/tillegg og en kyndig pappahånd?

 

Som du kanskje skjønner holder jeg meg langt unna de trådene...

[silhah og emilie]

helt enig

[Gjest]

Enig med du...

En annen ting er nå å kalle pappan barnevakt spør du meg. Er da vel ikke barnevakt for dine egne unger! Mor og far er da sammen om å oppdra barnet og selv om kun mor kan amme, betyr ikke det at ungen ikke kan få mat...

[Hanne og jentungen]

Jeg har intensjon om å ikke bare gå ut og la babyen være alene med pappaen fordi jeg trenger fri, men vel så mye fordi han trenger å være alene med babyen. Finne sin rutine og trygghet på det å være pappa.

 

Jeg kjenner faktisk ei som ikke var borte fra ungen sin mer enn en time i strekk frem til ungen var 18 måneder. Det er faktisk sant. Jeg har tenkt å 'stikke ut' så snart jeg er i form til det. Tar ikke babyen flaske enda så får jeg komme tilbake til foring.

[SpongeBob]

Skremmende men utrolig befriende. Husker ennå første bytur uten LT, da jeg omsider kom meg etter barselen... Bah. JA til å involvere pappaer, sier jeg bare!

[Hanne og jentungen]

Jeg trenger jentetid, alenetid og voksentid. Viss pappaen ikke kan eller vil være alene med babyen faller to av de 'tidene' bort og det skal jeg ikke ha noe av. Jeg trenger ikke miste meg selv for å bli en god mamma.

[Tullemor til 2]

Alle må jo få gjøre det de føler for når tiden er inne. Jeg skjønner ikke helt det med at pappa`n blir kalt barnevakt, heller.... BARNEVAKT!!! Han er jo pappa`n som "ka-ping" skriver. Det jeg tror mange kanskje blir litt provosert av er at noen er så opptatt av å komme seg ut på by`n så fort babyen er født. Det blir litt feil for meg å tenke på festing og drikking når jeg er høygravid, men så er jeg 35 og ferdig med byturer. Skjønner at de som er i begynnelsen av 20-årene gleder seg til å gå ut igjen (Dette er IKKE starten på ung/gammel mor igjen, altså!). Tror ikke at det er et par timer alene på senter som gjør at det blir diskusjoner. Vi er mange vordende mødre her inne som er i ulike stadier av livet i tillegg til at hormonene raser, så det er vel derfor det blir litt "hett" innimellom.. He, he.

[Hanne og jentungen]

JEg er også ferdig med festing og byturer. Med jentetid mener jeg kaféturer, spillkvelder osv. Voksentid kan være med hvem som helst, bare de er over 20, gjerne med pappaen dette da. Alenetid er, som ordet sier, tid man tilbringer alene:)

 

Pappaen til babyen sitter like mye barnevakt når han er alene som mammaen, altså ingenting:)

[Gjest]

Stakkars pappane!!! Det er jo like mye deres barn... Synes det er så gammeldags tenking!!! Diskriminering!

[ma boi]

Egentlig skjønner jeg ikke at jeg gidder å svare på dette en gang, det er det laveste av alt lavmål å i det hele tatt ha en slik debatt gående. MEN - den er jo også veldig viktig.

 

'Likestilling', det er et et ord vi er svært opptatt av. Menn får lettere styreverv enn kvinner, lønnsforskjellene øker, kjønnsdelte yrker, heltidsjobb vs. deltidsjobb m.m. Men hva med de skansene hvor menn ikke høres? Senest i dag morges ved frokostbordet hadde min samboer og jeg en samtale vedrørende dette. Her er som eksempel to viktige saker hvor likestilling overhode ikke er nevnt i debatten:

 

- Menn er stort sett alltid den tapende part i barnefordelingssaker. Hvorfor det?

- Risikoen for å begå selvmord er langt større for menn enn for kvinner. Hvorfor blir ikke dette ansett som et samfunnsproblem? Hadde det vært omvendt, ville det så visst vært ansett som et problem.

 

Og derfor lurer jeg på; til alle dere kvinner som ikke mener at deres menn kan være alene med babyen deres (ikke DIN, men DERES):

ER DERE HELT TJUKKE I HUET?

 

Full likestilling krever full likestilling for begge kjønn! Du vil ha lik lønn for likt arbeid sier du. Ja vel. Har vi kvinner rett til lik behandling I KRAFT AV at vi er kvinner, mens menn bør forskjellsbehandles i f.eks. hjemmet FORDI de er menn?

For å si det sånn, ha gjerne meninger om at menn ikke duger på visse felt, men forlang da ikke at vi kvinner uten videre skal kunne kreve likeverd. For nettopp LIKEVERD er et nøkkelbegrep her.

 

Jeg kommer i alle tilfelle ikke til å ha betenkligheter med å la min samboer og vår sønn være alene hjemme. Nå fortjener jeg snart å gå på spinning igjen, henge ut med venninner og gå på byen, danse og drikke meg full! Så kan de være hjemme med tåteflaske og gullrekka på NRK - det koster meg INGENTING!

 

Husk at vi bare lever én gang, ni måneder med totalrestriksjoner på alt som er gøy her i livet bør belønnes med litt egenpleie. For min del er det ikke innebefattet med å sitte hjemme med mann og barn hver dag i årene som kommer. Heia mannen! Og heia oss!

[Turbotrollmor]

Jeg har ikke sett disse innleggene, men det er det latterligste - og tristeste jeg har hørt..

 

To uker etter forrige fødsel gikk jeg en formiddag på shopping alene, mens pappen ni-koste seg alene med babyen. Det var himmelsk for meg å gjøre noe annet enn å amme i noen små timer, og pappaen og babyen hadde det også helt utmerket. Og det var utrolig skjønt å komme hjem igjen til de to beste skapningene i hele verden.

 

Det kan anbefales!