får små angstanfall innimellom....

[Gulan, gullet og gullklumpen]

som nå i kveld, har nettopp vært i bursdag sammen med hele familien. Der var det 3 småttiser på 6-8 mnd. De tre timene vi var der remjet de på skift! Og jeg kjenner at hodet holder på å sprenges nå. Tenk om min unge blir sånn..... Må jo sies til deres forsvar at det var langt over leggetid...

Blir det annerledes når skrikingen tilhører ditt eget nurk? Jeg er så trøtt og sliten og full av humørsvingninger at jeg tåler ingenting. Håper babyen kommer med bruksanvisning, valium til mamma og søvdyssende pulver til å blåse i nesen på babyer som bare vil skrike. (går det an at så småe skjønne nurk kan lage sååå mye lyd...!!!)

bare et lite hjertesukk...er ikke slem, bare sliten!

[Anonym bruker]

Synes du skal være glad og taknemlig for at du er gravid, jeg (det er nemlig INGEN selvfølge) og heller ta bekymringene når de er reelle - du er tross alt bare i 1. tri...

[Anonym bruker]

Hahaha måtte flire litt nå Ja tror mange tenker sånn inni mellom:) Det blir annerledes når det er din egen unge, tro meg det kan faktisk ikke sammenlignes:) Medfølelsen du får, tålmodigheten du får, for faktisk er du den som roer ditt barn best:)

 

Hahaha uff ja litt valium kunne vært godt å hatt når mi jenta fikk kolikk, og hadde det hver kveld i 2-3 mnd fra kl 18-24.... Da ska eg love deg at din, min eller kem sin helst unge, du har lyst å hyle sammen me de....

 

Men gled deg det blir annerledes:)

 

[Anonym bruker]

TIL anonym, synes heller du skal se litt humoristisk på dette innlegget, betyr jo ikke at hun ikke gleder seg fordi hun tenker sånn!! Tror alle kan tenke sånn inni mellom når det gjelder andres unger, og har ingenting med at en ikke gleder seg, alltid annerledes når det er din unge.

[Gulan, gullet og gullklumpen]

Jeg er selvfølgelig både glad og takknemlig for at jeg endelig er gravid etter nesten 2 år med prøving....men hormonene mine spiller meg et lite puss innimellom. De hindrer meg iallefall i å sveve på en rosa mashmallows sky av lykke. Og det må være lov å få litt småpanikk innimellom uten at andre skal beskylde deg for å være utakknemlig, jeg kom hjem isted og var bånn ulykkelig og kunne ikke skjønne at jeg skulle klare det enorme ansvaret med barn. Jeg var utslitt etter et par timer, og om ikke altfor lenge vil jeg ha en liten en sammen med meg konstant.

Men takk for at du klarte å le av det, du siste anonym, det hjelper en ned på bakken igjen:)

[Anonym bruker]

Hei igjen:)

Ja kjente meg igjen og det er helt normalt:) Følte også det, men så komme den lille skjønne som bare e din og alt du ønske e å passe på de:) Personlig så fikk jeg disse reaksjonene etterpå jeg, fikk litt panikk rett og slett.. Det er et stort ansvar og at det dukker opp tanker rundt det er normalt:) OG ja det betyr slettes ikkje at du er utakknemlig!!

Tror du skreiv på en kort å morsom møte det mange førstegangsfødene tenker:)

 

Lykke lykke te:)

[Phobia]

*ler*

Ta det veldig med ro du - din baby blir IKKE sånn

Det sier jeg med sikkerhet fordi jeg er mamma selv. Din baby kommer dessuten til å være skjønnere, flinkere og langt mer oppvakt enn de fleste andres....believe me !

Dersom h*n "remjer" finns det en meget god grunn for det , så det så.

 

Og den kommer ikke med brukermanual (de fleste av oss har lett etter den når vi kom hjem fra sykehuset med førstefødte, tenker jeg...he.he)

Men instinktene dine kommer til å gjøre at du sannsynligvis kommer til å behandle ditt barn på det aller beste vis likevel

Det er jeg sikker på og vil legge til at selv om man ikke alltid svever på en rosa sky som nybakt mamma, er det ikke langt unna

Du har mye å glede deg til