Idag tok jeg mot til meg å ringte "bestemor"..

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

Jeg hadde mistanker om at faren ikke hadde fortalt foreldrene sine sanheten om hva som skjedde den dagen da han bestemte seg for å ikke ha noe med barnet å gjøre så jeg har lenge nå gått å prøvd å manne meg opp til å ringe til henne, og da jeg gjorde det fant jeg ut at jeg hadde rett.. delvis hvertfall..

 

Han hadde vridd på alt jeg sa og fått dem til å tro at jeg sa til ham at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre..

 

Det va en skummel ting å gjøre.. men jeg turte og er stolt av meg selv..

Nå vet de sanheten og at de er hjertelig velkommen til å ta del i barnets liv..

 

Jeg har prøvd å prate med ham og med mamman hans.. nå er ballen på deres banehalvdel..

[skytte72]

det var utrolig tøft gjort av deg:) kjempegreit at de får høre begge sidene av en sak.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Så flott! Vær stolt av deg selv og håp på at de tar kontakt med deg neste gang og vil ha kontakt med den lille

 

Jeg har hatt en god dialog med barnefarens familie hele veien, men nå skal han plutselig ha dna-test fordi jeg har fått meg ny kjæreste (han er sykelig sjalu) så vet ikke hva han har sagt til de. Syns det er litt merkelig at jeg ikke har hørt et ord fra noen av de enda det bare er 4 dager igjen til termin nå. Når det ble slutt satt han og løy om meg og prøvde å få de til å tro at jeg hadde vært utro osv osv osv... men det trodde de ikke på og ringte meg bare et par dager etterpå for å høre hva som egentlig hadde skjedd og ble ikke overrasket når de fikk høre min side av saken. Håper virkelig de tar kontakt og vil ta del i gutten min sitt liv for det er jo tross alt familien hans selv om faren er en dust og plutselig skal ha det til at han ikke er faren og må sjekke det. Han får ikke se ungen før han har fått svaret på testen, kan ta noen mnd det, sa ifra at han ikke fikk kontakt nå hvis han skulle ha test men han skulle alikevel ha test koste hva det koste ville... Jaja... dumme gubbe!

[♥kinemor19og lille oliver]

så utrolig tøft gjort av deg..misunner motet ditt..

 

jeg tror ikke barnefaren har sagt noe til sine foreldre:/

tror ikke de veit at de skal bli bestefoeldre..

barnefaren vil ikke ha noe med verken meg eller babyen å gjøre..

men jeg vil at foreldren hans skal vite det..

han sier han ikke tør å si noe til foreldrene sine..

han er 18 år og bor hjemme hos mammaen sin og da redd for at han skal bli kasta ut hvis de får vite det..

jeg er nå 6 mnd på vei..

syntes dere jeg burde fortelle det til mammaen hans?

eller blir det for slemt?

 

 

 

[FrøkenLykkelig og 2 søte små]

De fortjener å vite det, og du har ikke noe å tape på det.

Det er forferdelig skummelt å ta det steget, men verdt det..

 

Masse lykke til..