Får ingen forståelse jeg...

[Anonym bruker]

Mannen min jobber noen dager på og noen dager av og er ofte borte i nesten en uke av gangen.

Når jeg sier at jeg er sliten får jeg ingen forståelse, han mener det er mer slitsomt å være på jobb en å være hjemme med en liten baby. Men nå har han aldri vært hjemme en dag alene med barnet vårt da som nå er litt over 4 måneder gammel. Han blir litt småirritert når jeg sier det.

Hvordan kan jeg få han til å skjønne det da at det faktisk er litt tøfft å være så mye alene og at jeg er sliten innimellom? Elsker barnet vårt over alt på jord, har ingenting med det å gjøre.

 

Jeg rydder, vasker huset, vasker klær, lager middag, handler inn mat, stryker skjorter og tar vare på babyen vår. Han må da skjønne at jeg blir litt sliten???

Litt frustrert og lurer på om noen andre har det sånn?

Ellers er han en flott mann bare så det er sagt, ønsker ikke at noen "halshugger" han her

[*Lykkelita*2barnsmor]

Det er nok mange som føler det sånn... selv om det nok ikke er en trøst for deg.

 

Sender en *forståelses-klem*

[*Magic*]

Sambo skjønte heller ikke det, før jeg fikk en smell i ryggen og ble liggende et par dager. Skal si det var en som var skikkelig sliten,

og da hadde han kun ordnet med ungen. Ikke noe husarbeid eller noe.

Dessverre så var det fort glemt igjen.

 

Ikke så mye trøst her heller, men hva om du tok en jentetur en helg eller noe? Så kan han få se at det er ikke bare kos og morro å gå hjemme med en baby. Det er faktisk slitsomt også, selv om man selvfølgelig ikke ville vært foruten den lille skjønne skapningen for alt i verden:)