Sebastian kom ut med tang etter to mislykkede vakumforsøk....Er det verste jeg har vært med på!

[BettyBoob]

Jeg våknet en torsdag morgen kl 0440 med noe jeg tok for kraftige kynnere. Disse holdt meg våken i noen timer før jeg endelig fikk 20 minutter søvn ved ni tiden. Det var 6 dager før terminen min. Jeg ringte bestevenninnen som skulle være med på fødselen, og hun komk ved 12 tiden. Da hadde jeg regelmessige veer med ca 4-5 minutters mellomrom.

Jeg hadde ringt Ullevål for å melde min ankomst senere på dagen. Utpå dagen begynte det å gjøre vondt, og søster, kjæresten og venninna tok tur på å massere korsryggen min under veene. Så ved 18 tiden tok vi en tur innom føden, hadde 1 cm og dro hjem igjen.... Så begynte det å gjøre seriøst vondt og når klokken var 22 klarte jeg ikke mer, og venninna ringte føden og sa at NÅ KOMMER VI! Jordmoren i andre enden lurte på om vi ikke skulle vente litt til, men det var det ikke snakk om. Jeg måtte ha smertestillende pronto! For hver ri måtte jeg masseres og jeg lå med hendene over ørene og sang for å overleve.....Hadde 3,5 cm, fikk lystgass, og fikk satt epiduralen ca kl 2315. Det var himmel i et par timer.

Så begynte hjertelyden til Sebastian å falle. Fikk satt elektrode på hodet hans, og jeg hadde ledninger overalt. Så kom smertene tilbake for fullt. Lå med gassmasken og var helt bortreist avv den og smerter. Hjertelyden falt igjen, og de tok en PH prøve av Sebastian for å sjekke stressnivået hans. Da var det plutselig to leger og 3 jordmødre + barnepleier på rommet mitt...Han hadde det heldigvis bra, men legen ville ha ham ut snart. Klokken var da kanskje 6 om morgenen fredag. Jeg var helt utslitt, men til slutt kunne jeg begynne å presse. Han nektet å komme langt nok ned, og ville ikke ut. Legen bestemt seg for å prøve med vakum. Hun gjørde to forsøk uten hell, og tilslutt tilklalte hun en annen lege for å legge forskjærstang. De tre "inngrepene" gjorde så forferdelig vondt at det er umulig å beskrive. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø av smertene. Sebastian fikk jeg ikke sett snurten av for han ble brakt rett ut på opplivingsrommet. Han pustet ikke og var blå. Klokken var ca 0815 da han endelig ble født. Aner ikke hvor lang tid det tok før kjæresten kom inn med han, for jeg var helt kjørt.

Jeg trodde jeg hadde revnet hele veien, men fikk utrolig nok etter all den mishandlingen bare 4 overfladiske utvendige rifter. Sebastian kom seg fort, og jeg reiste hjem med ham dagen etter da det var lang kø for å få rom på hotellet. Orket ikke ligge flere netter på tomannsrom på barsel. Alt i alt skremte fødselen vannet av meg, og jeg håper ikke en evt neste fødsel blir i nærheten av denne.