Ny jobb - rettigheter?

[❤lille stjerne❤]

Hei! Jeg lurer på en ting. Har nettopp begynt i ny jobb som i første omgang er et vikariat til september 2007, men det er meningen at det skal bli en fast stilling. Hvordan er det da hvis jeg blir gravid nå? Da føder jeg jo i juli og kan jo ikke jobbe ut året jeg har "lovet".

Synes det er litt ekstra vanskelig siden vi reiser til Stork etc. Kan ikke akkurat si at det bare skjedde....

Det er vel sånn at man har lov til å bli gravid selvom man er i et vikariat...? Men det kan jo bli litt ubehagelig stemning hvis de blir sure og føler seg snytt. Det er jo i såfall ikke mitt problem...men det er jo faktisk det stedet jeg skal være på 8 timer om dagen, 5 dager i uka så jeg vil jo gjerne at det skal være hyggelig å være der.....

Har ikke fortalt ennå at vi prøver å få barn, vil helst ikke trekke "fremmede" inn i det ennå. Familie og noen få venner vet.

[Regnbuemor til 2]

De har strengt tatt ikke noe med det i det hele tatt:) Men det er klart at de kan jo bli litt muggne, desverre. Kan jo hende de ikke blir det da!!! Kanskje de blir glade på deres vegne. Jeg har en sjef som tilbø meg en nestleder jobb i våres. Jeg sa at vel jeg har planer om flere barn så jeg vet ikke om jeg orker, men at om det er det var det han ville så greit. Jeg gjorde det klart at jeg fortsatt ville gjøre ALT hva jeg kunne for og bli gravid. OK sa han. Jeg ble jo gravid, og nå slengern med leppa så fort han kan. Litt sånn fleipe mobbing, men jeg tror han mener det litt. Har jo brukt mye ressurser på og lære meg opp, og nå må jo jeg ha en vikar som må læres opp!!! Men helt ærlig så er ikke det mitt problem. Jeg er IKKE uunværlig. Veldig få mennesker er det faktisk. Nesten alle av oss vanlig dødlige kan erstattes. Kanskje det er litt brydderi, men det går over.... Jeg ville aldri latt noe gå ivegen for min familie, den betyr alt for mye for meg:) Dette skulle bare være en kort sånn "dette går nok bra, ikke tenk så mye på det" melding, men den ble litt lang gitt. Unnskyld..

[Anonym bruker]

Ikke fortell om det. Tenk om det ikke blir noe eller om dere kommer til å holde på i flere år. Du kan ikke ødelegge karrieren din på et "forhåpentligvis".

 

Noter ned alle dokumentasjon på at det skal bli en fast stilling i tilfelle de tilfeldigvis ikke skulle velge å tilby den til deg dersom du er gravid.

Hvis det er mailer, spar på dem, hvis ikke noter ned så ordrett som mulig hvem som sa hva på hvilket klokkeslett. Det er ikke sikkert du vil få bruk for det eller kan bruke det men hvis du ikke noterer det så er du i hvertfallavstengt fra den muligheten.

[❤lille stjerne❤]

Takk for svar! Nei, jeg tenker jo i utgangspunktet som deg Regnbuemor, at det er familie som er viktigst. En jobb er bare en jobb og jeg er heller ikke uunværlig. Det blir bare styrete for dem å lære opp en ny igjen. Det som bekymrer meg er at det kommer antagelig til å bli litt "sleng med leppa" og sure miner. Og det kan jo være litt slitsomt å forholde seg til midt i morgenkvalme og humørsvinginger tenkte jeg. Om de velger å ikke forlenge/utvide til fast jobb så får det bare være. Er ingen krise da jeg ikke føler at det er drømmejobben uansett.

[❤lille stjerne❤]

Den vanskelige biten er liksom bare at det blir så åpenbart for alle at man har planlagt det.... Hadde vi vært mann og kone hadde ingen kunnet si noe som helst. Da kan man bare bli gravid for det skjer jo. Nå er jeg redd de skal føle at jeg har ført dem bak lyset liksom...

[Madammen]

Jeg tror de vil skjønne ditt dilemma i etterkant. Vi heterofile blir utsatt for det samme og det blir også beskyldninger og hinting om å ha planlagt. Det tror ikke nødvendigvis noe mer på at "det bare skjedde" selv om de ikke har noe de skulle ha sagt.

Det er et dilemma du får lære deg å leve med, dessverre. Ikke bruk energi på det. Ta det når det eventuelt kommer.

[Anonym bruker]

Sleit akkurat som deg med dette. Jobber som filmklipper, ergo freelans i en veldig liten bransje.( Har ikke noen fast jobb men må ta det som kommer og får alltid et nært forhold til de jeg jobber med.) Følte det derfor som et pesonlig svik når jeg takket ja til nye filmer, vel vitende om at hvis ting gikk som vi håpet, ville jeg aldri kunne gjøre jobben. Og så gikk det vår vei, og jeg måtte si fra meg to jobber...men, møtte bare smil og glede på våre vegner for barnet som skulle komme! (Føler det fremdeles som et "svik", men plages ikke nevneverdig av det....!!!)

Det er jo som heterofile par, de kan jo også prøve i lange tider, det er bare mindre synlig. Det å få barn er en egoistisk handling uansett legning og unnfangelsesmåte. Men også den naturligste ting i verden!

Siden man aldri vet når det går, lærte jeg meg til å ikke blande prøvingen inn i jobb etter hvert, utrolig slitsomt å skulle gå rundt med dårlig samvittighet for noe som KANSKJE kom til å skje ( og som jo IKKE er noe å ha dårlig samvittighet for!)

Så mitt råd er å prøve å holde de to separat, først når du er gravid og de første ukene er vel overstått er dette noe som angår jobb-delen av livet ditt. Og skulle du møte noe annet enn glede på deres vegne, vel, det er trist men overkommelig. I denne situasjonen er det å blli gravid og få barn langt viktigere enn jobben, om den er et vikariat, engasjement eller fast stilling.

Så tenk mindre og gled dere enda mer til den sitter!

Ingen andre har noe med det!

Lykke til!