Flyme Skrevet 17. oktober 2006 #1 Skrevet 17. oktober 2006 Har verdens søteste lille pusekatt. Jeg har vært tett i nesen siden jeg ble gravid, men har ikke tenkt noe særlig på det. Begynte å klø og renne av øynene i helga, så jeg dro til legen. Til min store sorg er jeg blitt allergisk mot katter!!!!!! Dette kan skje når man er gravid, sa legen, og at jeg burde kvitte meg med katta, så jeg ikke provoserte frem mer allergi. Det kan gå over etter sv.skap, hvis man fjerner katta! Hva skal jeg gjøre??????? Han sier også at jeg ikke bør spise noe særlig allergimedisin siden jeg er gravid..... Og at det beste er å kvitte seg med pusen snarest mulig..
Bea80 & Gullgutten Skrevet 17. oktober 2006 #2 Skrevet 17. oktober 2006 Dakar lille pus Prøv og hold deg borte fra han, dvs ikke kos med pusen! Det går foresten an og ta allergimedisiner. Det finnes også noe som heter alleramin på helsekosten, jeg brukte dette istedenfor allergitabl i sommer mot gresspollen, fønket kjempebra!
Flyme Skrevet 17. oktober 2006 Forfatter #3 Skrevet 17. oktober 2006 Det går greit å holde seg borte fra han, og sambo tømmer sandkassa, men han er skogskatt, så det er hårdotter over alt. Det sitter i kjærne og. Støvsuger hver dag, men det hjelper lite.
Sanasol har 2 herlige jenter Skrevet 17. oktober 2006 #4 Skrevet 17. oktober 2006 Hei :-) Jeg ser ingen grunn til å kvitte seg med katten, legen din forstår tydeligvis ikke helt det med dyrehold. Jeg har to katter, og merker at jeg reagerer mer på de nå som jeg er gravid. Jeg har ingen intensjoner om å kvitte meg med de fordi jeg er mer sensitiv nå, dette går mest sannsynlig over etter fødsel. Du blir ikke mer eller mindre allergisk av å ha katten i nærheten, allergien er der like forbaska uansett. Behold katten du, la samboeren din ta kattesand og ikke kos så intenst med den i tiden fremover så går det nok fint. Lykke til :-)
kaffe mocca Skrevet 17. oktober 2006 #5 Skrevet 17. oktober 2006 Stakkars. Ville bare si at det er ikke selve pelsen men hudcellene man reagerer på. Har selv en main coon og en datter som er allergisk men vi dusjer han regelmessig og da går det greit:) Tvi tvi
Flyme Skrevet 17. oktober 2006 Forfatter #6 Skrevet 17. oktober 2006 Hi Hi! Får prøve å bade han i kveld.... Må vel finne fram værneutstyret først.. Briller, sveisehansker og motorsagbuksa..... Han er ikke mye glad i bading, denne..
LuLu :o) Skrevet 17. oktober 2006 #7 Skrevet 17. oktober 2006 Uff, nå fikk jeg skikkelig vondt av deg. Har vært i samme situasjon i forrige svangerskapet mitt. Jeg ble veldig veldig allergisk mot katten vår og ble til slutt nødt til å gi den bort. Men det var en tung og vanskelig ting og vi har ennå sorg over det nå 3 år etter. Jeg beholdt katten hele svangerskapet, men jeg ble bare mer og mer allergisk. Immunforsvaret går i en konstant stresset situasjon samtidig som kroppen bruker mye krefter på å bære frem barnet. I 7 mnd fikk jeg store pusteproblemer fordi slimhinnene mine da var så ekstremt hovne og de produserte så mye slim at jeg ble helt tett. Det var en skremmende opplevelse med bekymrede leger, røntgen m.m. Man får hevelser i slimhinnene i utgangspunktet når man er gravid, men jeg har fått kronisk hovne slimhinner og er mye tettere enn normalt i feks nese og pust. Jeg fikk også cøliaki. Dvs. at jeg ikke kan spise mat som inneholder gluten. Cøliaki er arvelig og har ligget latent hos meg, men legene ser det som sannsynlig at det at jeg gikk allergisk så lenge gjorde at cøliakien slo ut. Var en dyktig lege på Balderklinikken i Oslo som fikk mistanken. Og hun sa at de ofte så at folk som fikk allergi kombinert med svangerskap, kunne utvikle andre latente sykdommer. Dette fordi immunforsvaret er for busy til å klare å holde det i sjakk. Problemene mine fortsatte etter svangerskapet, så etter lang tid med dårlig pust og lite søvn, måtte vi gi bort godpusen vår :-( Kattehår sitter lenge i huset, men gradvis ble jeg bedre, og kunne slutte på medisin, selv om jeg altså fortsatt har kronisk oppsvulmede slimhinner. Noe jeg merker mer til nå som jeg er gravid igjen. Det er overhode ikke meningen å skremme deg, eller være negativ på noen måte. Skulle gjerne bare kunne sagt at det helt sikkert går helt fint selv om du fortsetter å ha katten rundt deg. Det var det jeg forsøkte å si til meg selv, men i min situasjon fikk jeg altså en del problemer. Dette kan jo være veldig spesielt for meg. Kanskje var jeg spesielt uheldig, men ville bare dele det med deg, så har du litt info også om mulige negative sider av saken. Føler veldig med deg mtp problemstillingen rundt beholde eller gi bort katten. For oss var det en ufattelig vond opplevelse å måtte gi bort vår kjære Tigergutt som var så god og spesiell for oss. Tårene strømmer nå bare jeg tenker på det... Men men, livet er ikke alltid bare rett frem. Vi ga pus bort når sønnen vår var rundt 6 mnd, og har i ettertid måttet forholde oss til at sønnen vår faktisk er allergisk mot katter også...Så dette vonde valget hadde sannsynligvis kommet til oss før eller senere uansett dessverre.
LuLu :o) Skrevet 17. oktober 2006 #8 Skrevet 17. oktober 2006 PS: Glemte å si at jeg heller ikke fikk lov å ta allergimedisin i svangerskapet. Var hos flere spesialister og alle sa det samme.
Flyme Skrevet 18. oktober 2006 Forfatter #9 Skrevet 18. oktober 2006 Tusen takk for svar, selv om det ikke var det svaret jeg hadde ønsket.... Når jeg tenker etter, har jeg vel psyket meg opp på at han må bort, men bare ytsatt det i det lengste. Skal ringe dyrebeskyttelsen i dag..... PS. badet han i går........ Ser ut som jeg har ligget i en tørketrommel med piggtråd Hi Hi. Bading liker han absolutt ikke!!! Hele badet var vått etterpå..
Adrians_mamma Skrevet 18. oktober 2006 #10 Skrevet 18. oktober 2006 Kan du ikke få noen til å passe katta til etter svangerskapet? Så kan du se etterpå om allergien går over?
Heihvordetgår Skrevet 18. oktober 2006 #11 Skrevet 18. oktober 2006 Det finnes et middel du kan smøre inn pelsen til katten din med som gjør at du ikke reagerer så sterk på den lenger. Husker ikke i farten hva dette midlet heter, men hvis du ringer Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus, så har jeg sett oppslaget der.
Gjest Skrevet 18. oktober 2006 #12 Skrevet 18. oktober 2006 Hei. Ville bare si at dette synes jeg var spennende. Fikk en liten jentepus i sommer som var mer enn velkommen, men etter at jeg ble gravid ble jeg forferdelig irritert og sint på den. Vi ble nødt til å gi den bort, fordi jeg grudde meg om morgenen til å gå på kjøkkenet hvor den var. Denne kroppen er merkelig. Jeg ønsker deg lykke til, jeg er LANGT mer harmonisk etter at den fikk et nytt hjem! Gode tanker
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå