Butikksjef og 29 uker på vei...:(((syteinnlegg).

[Anonym bruker]

Hei alle...

sorry, men nå begynner det å toppe seg litt for meg. Jeg er butikksjef i en merkevare butikk (mote) og har altså fullt ansvar for timelister, budsjett, drift etc etc...Merker at jeg bare ikke orker mer snart! Er kjempesliten, og forsøker å redusere arbeidstiden samtidig som jeg ikke skal la de andre i stikken..Jeg kjenner meg fullstendig utilstrekkelig nå som energinivået synker og magen vokser noe enormt!

 

Har bare for mye ansvar til at jeg kan bli sykemeldt, selv om JM har anmodet meg om det de siste tre gangene jeg har vært hos henne...

 

Må være anonym her, pga kunder etc

[OktoberTussi]

Bare tull at du har for mye ansvar for å bli sykmeldt! Da har du for mye ansvar for å kunne gå ut i permisjon - og uansett må du være borte fra jobben for å føde!!

 

Jeg vet det er tøft, men tenk på at en sykmelding vil trolig være til det beste for barnet. Bedre å få en delvis sykmelding slik at du får rett til å ansette noen de ekstra timene for å dekke ditt fravær.

[❤Lillemaisprelle❤]

Huff da, da må du ta dette med distriktsjefen, de vet jo at du er gravid, og er heldige som har hatt deg 100% til nå. Du MÅ tenke på babyen som ligger inne i magen din. Hva med å få til en avtale med distriktsjef? De må jo få inn flere folk snart, og vikar i din rolle i den tiden du skal være i permisjon..Husk du har alle rettigheter på din side, og det er bedre å ta atk i det nå enn når du snart er høygravid..'

 

Jeg vet jo ikke åssen forhold du har til dine "sjefer" sånn sett, men de burde være forberedt på situasjonen..

 

Lykke til )

[moby dick]

Var i akkurat samme situasjon som deg, men ble sykemeldt i uke 24(!) pga bekkenløsning. Det føles ganske fortvilende pga ansvar iforhold til MYE. Men det viste seg at det var det beste som kunne skje! Alt ordnet seg på jobben-jeg hadde jo ingenting å gi alikevel....Nå har jeg jobbet med å legge dårlig samvittighet bort, og konsentrerer meg om å nyte tilværelsen hjemme. Ta hensyn til deg selv og den lille! Lykke til med alt!

[Anonym bruker]

Takk for svar...jeg har ganske god dialog med sjefen, men jeg får bare ikke til å slippe det. Det er tusen hensyn å ta, men jeg merker at jeg ikke har overskudd til å gi...begynner å gråte med en gang jeg kommer hjemi sofaen etter nok en dag jeg har holdt masken og forsøkt å være så profesjonell som mulig.

 

Skal til JM neste torsdag (26.okt).....Så utrolig kjipt med den følelsen av nederlag og at jeg bare ikke er super-karriere-gravid-og-smilende på en gang..

[Oktober2006_mamma]

Jeg er avdelingsleder selv og er av typen som alltid gjør det meste selv, for da blir det gjort slik jeg ønsker det gjort. Personen som skulle ta over for meg i permisjonsperioden fikk ikke slippe ordentlig til før jeg ble sykemeldt.

 

Jeg fikk først en sykemelding på 50 % og vi ble enige om at jeg skulle ta alt av kontorarbeid (så mye jeg rakk selvfølgelig), så skulle min vikar overta alt som gjaldt i buikken. Dette fungerte veldig bra. Helt til ryggen begynte å streike og det ble problematisk for meg å sitte på kontoret også.

 

Da jeg ble 100% sykemeldt holdt jeg meg helt unna butikken en god stund. Det var for å slippe helt taket i alle oppgavene jeg var vant til å gjøre, for heller å stole på at vikaren min sikkert gjør en minst like god jobb. Vi har jo jobbet sammen i et års tid og jeg har lært ham alt jeg kan og han vet hvordan jeg gjør ting og hvordan jeg liker å ha ting. Men det var tungt å slippe taket altså! Hehe. Høres ut som en kontrollfrik! Men han har fått helt løse tøyler altså. Har bare måtte love meg at jeg slipper å komme tilbake til et varelager ute av kontroll

 

Ble et langt innlegg det her, men det jeg ville si var at for kroppen min sin del og ike minst babyen sin del, så var det å sykemelde meg det beste jeg kunne gjort! Så dersom du føler at det er det rette for deg, så gjør det! Livet går videre på jobben din også, vettu. Du må bare klare å slippe taket!