Kanskje ikke angst men.....

[Lolita<3prins&prinsesse]

Jeg er livredd for å revne!

Tenker utrolig mye på akkurat dette, men det er ikke noe jeg tør snakke om til noen.....

Føler ikke at legen er rette personen, da han stort sett bare avføyer det jeg sier. Så det måtte i så fall bli jordmora... Men det er vanskelig å få meg til å snakke om det...

 

Noen andre som har det slik?

Er kanskje helt feil forum, men vet ikke hvor jeg ellers skulle lagt det...

 

Klem fra

[Gry.]

Hei

 

Nå har ikke jeg erfaring på å revne. Jeg ble klipt da jeg fødte første gangen. Men snakk med jordmoren din om det, du er nok ikke den første som tar det opp. Og kanskje du burde bytte lege hvis han ikke hører på deg. Det er stor forskjell på leger og du burde ha en som hører på deg uansett hva du tar opp.

 

Hilsen

 

Gry

[Lolita<3prins&prinsesse]

Hei, og takk for svar!

 

Burde kanskje snakket med JM ja.. De får vel høre mye forskjellig de så.

Har prøvd å bytte lege, men den legen jeg vil til har ingen ledige "plasser"... Så da blir jeg heller hos han jeg har.

Skal ikke være lett dette!

Vil heller ikke bli klipt... Huff, kan bli vanskelig kan jeg tro...

[Gry.]

Hei

 

Spør om epitural så merker du ingenting. Jeg ble anbefalt å bli klipt, dette for at jeg ikke skulle revne. Jeeg hadde epitural og kjente ingenting da han klipte, men de klipper under veer uansett så ikke smerten skal merkes. Men snakk med JM om det hun forklarer fordeler og ulemper.

 

Gry

 

 

[Anonym bruker]

Hei. Eg ville nok snakka med noken om dette, det er tankane før fødselen som er verst. Som regel går jo ein fødsel greit og når ein er midt oppe i det har ein ein tendens til å ikkje tenke på slikt. Eg var også redd for å revne, Tenkte mykje på det men da fødselen sto på tenkte eg ikkje på det eingong. Måtte klippe (fekk bedøvelse) og rivna mykje i tilegg. (Måtte ha lege til å sy) Men eg tenkte ikkje på det eingong når det sto på, kjente det heller ikkje. Det var etterpå med sying som var litt kjedelig men heldigvis hadde eg den deilige gutten min på brystet så det veide opp for alt. Dagene etterpå var eg litt øm og kunne ikkje sitte skikkelig på ei veke, men etterpå vart alt som vanlig igjen. Måtte trene bekkenmusklaturen, men det er jo bare bra. Tenkte mykje på det ved min andre fødsel også, men då revna eg ikkje så mykje (jm kunne sy), så då gjekk det mykje bedre. Min erfaring er ihvertfall at det er tankane før fødselen som er verst, når ein går å tenker på ting som kan skje, og med revning så er kanskje tida etterpå også litt tøff dersom ein revner mykje,fordi ein da er så øm. Det går heldigvis for over og så har man jo et lite nurk som trenger ein og da rekker man ikkje å tenke så mykje på det.

[Stine*Mor]

Jeg vet akkuratt hvordan du føler d, for med min første følte jeg d på akkuratt samme måte. Hun er snart 4 år nå, og jeg er nå gravid igjen. Jeg hadde veldig fødselsangst, og spes angst med tanke på å måtte klippe eller event revne. Men dette turte jeg ikke snakke med noen om. Og dessverre for meg, ble mitt mareritt virkelig, jeg revnet kraftig fra ende til annen, og ble ganske ødelagt i musklene i rompa m.m. Det jeg angrer på i ettertid og som jeg nå har hørt mange har foreslått, samt at jeg har fått beskjed om å gjøre d selv av lege for å hindre lignende skade en gang til er å smøre deg med Hvetegrodsolje morgen og kveld. Dette skal mykgjøre huden i underlivet, og gjøre den mer elastisk, slik at revning sjelden skjer. Skulle bare ønske noen hadde fortalt meg dette forrige gang. Jeg hadde nemlig Hvetegrodsolje som man får kjøpt på de fleste Helsekostforretninger, den er nemlig perfekt å smøre på magen, rompe og lår morgen og kveld. Det gjorde jeg forrige gang, og jeg har ikke ett eneste strekkmerke. Denne gangen er jeg forberedt, og smører meg oxo i underlivet med denne oljen. De jeg har snakket med har hatt samme problemet som meg, og revnet kraftig, men de neste svangerskapene smurte de seg med Hvetegrodsolje, og revnet ikke i d heletatt, og slapp helt klipping. Forsøk d, det kan i hvertfall ikke skade, for du blir garantert mer elastisk. Bare ett lite tips fra meg. Men du bør også absolutt snakke med jordmor om din angst. Det er d de er der for. Og tro meg, dette har de hørt før. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde d, og denne gangen skal jeg nevne alle mine bekymringer for jordmoren.

[Skilpadden]

Jeg revnet under fødselen, men merket ingen ting til det. Fikk bedøvelse når det ble sydd sammen. Nå har det grodd kjempefint. Stingene forsvant etter 2-3 uker, tror jeg, og etter det har jeg vært helt fin der nede.