Må bare syte litt!!!

[Vibeke28(fått to jenter)]

Ikke ofte jeg syter, men nå er jeg så sinnsykt sliten...

 

Mannen min jobber myeee. Da snakker jeg om at han reiser før fem om morgenen og hjemme halv elleve på kvelden. Jeg syns det er kjempetungt.. Får aldri tid sammen, bare vi to! Når helga kommer så prøver vi å finne på ting som familie. Vi har ei jente på 5 år sammen, og selvfølgelig må tiden prioriteres på oss som familie!

 

Jeg er mer sliten nå som gravid. Selv om jeg bare er 20 uker.. Merker at alt er et enormt tiltak. Det verste er at jeg er hjemme, så jeg burde vel ha god tid til å kose meg.. Det er ikke det at jeg er fysisk sliten, mer psykisk! Jeg sitter ofte alene med tanker og følelser. Tenker så mye på jenta i magen. Jeg har mistet 3 spirer før og jeg engster meg for at veslejenta også skal bli borte for meg, selv om ingenting tilsier det.. Er vel bare sånn jeg er blitt..

 

Sier jeg det til noen at jeg er redd for babyen min så får jeg bare: Jammen nå går det så fint atte, slutt å vær redd. Men det er ikke så enkelt for meg det..

 

Datteren min er i barnehagen 3 dager i uken. Når hun er der så savner jeg henne bare.. Begynner å trippe når klokka er ett! Men hun liker seg så godt der, og det tok mange år før vi fikk barnehageplass til henne, så det er uaktuelt å ta henne ut kun fordi jeg savner henne. Så ego er jeg ikke. Prøver å være en god mamma for henne, selv om jeg er sliten..

 

Men jeg føler meg bare så inni hampen alene. Søsteren min har født en prematur jente. Hun har det kjempefint, hun er ei sterk jente=) Selvfølgelig så forstår jeg at foreldrene mine er der for søsteren min nå. Hun trenger all støtte hun kan få!!

Så jeg kan ikke bare ta telefonen og spørre mamma og hun vil ta seg en tur fordi jeg trenger å snakke med noen.

 

Bestevenninna mi jobber mye, og har familie selv. Så jeg vil ikke belemre henne heller. Egentlig så er det ikke noe galt med meg heller, trenger bare noen å snakke med!

 

Men for å ta det positive da. Jeg har en kjempesnill mann som virkelig gjør alt han kan for familien sin. Datteren min er en engel som jeg får så utrolig mye godhet fra. Jeg er gravid, endelig=) Og vi skal ha jente!! Det jeg ønsket meg..

 

For å ta med det i slengen.. Jeg våkna med en dundrende hodepine og en tett do.. Kanskje derfor jeg er så oppgitt..??

 

takk for at du leste.. hehe.. ble langt gitt..

 

Det var dessuten utrolig godt å få skrevet det ned... =)

 

Klemmer fra meg som egentlig er lykkelig.. bare litt ensom

[Gjest]

Det er vondt å sitte alene med tanker og følelser. Dess mer alenetid og tenketid man har, jo mørkere og mer intens blir tankene også og det kan være rent deprimerende.

 

Det er mye som er lettere sagt enn gjort i en slik situasjon. men når du er alene,- prøv heller å glede deg over (jeg vet du gleder deg selvfølgelig) jenta di istedet for å bekymre deg for henne. Du er 20 uker på vei nå og det er lite sannsynelig at noe skal skje. (nå vet jeg ikke hvor langt du har vært på vei i dine tidligere SA'er da, det har jo en innvirking på bekymringene) Legg deg ned på sofaen og kjenn etter spark. Syng litt for jenta di eller spill musikk! Fokuser på gleden av å ha det lille, etterlengtede livet vokse inni deg! Alt er vel med jenta di!

 

Les en bok. Dette synes jeg er god terapi. Ta deg en tur på biblioteket og finn deg noen gode bøker. jeg anbefalte en bokserie på skravlesiden istad, Janet Evanovich og bøkene om Stephanie Plum. De er kjempemorsomme, lettleste og får en i godt humør.

 

Da jeg leste innlegget fikk jeg for å være helt ærlig et positivt inntrykk.

Du har en snill mann som tar seg av familien og en liten datter som trives som bare det i barnehagen. En søster og et tantebarn som har klart seg supert til tross for tidlig fødsel. Og ikke minst, - den lille jenta di. Du er ikke alene, selv om det oftes føles slik. Spesielt når man har vonde tanker. Jeg vet hvordan det føles. Du har mange mennesker rundt deg, vend deg til dine kjære og støtt deg på dem og kjærligheten dere har for hverandre!

 

 

[Vibeke28(fått to jenter)]

Tusen takk for svar=)=) Ja jeg er superglad for alt det positive som skjer!

 

Har nok bare en litt trist dag tror jeg.. Det går alltid over. I morgen er jeg like blid igjen=)

[februarguttimagen:)høygravid!!]

Du beskriver helt hvordan jeg har det:) Kjenner det så godt igjen, alt uten om det å være redd for å miste da for det har jeg aldri gjor. Har to skjønne gullonger fra før av, men som hos deg har jeg en mann som jobber masse - er borte hele uka. Dessuten er jeg alt for sliten om kvelden til å finne på noe:(

 

Vi får tenke at vi er over halveis nå og at tiden går fort:) Får prøve å bli sosial etterpå

 

Klem

[Vibeke28(fått to jenter)]

Så fort gikk det over.. Lurer på om jeg fikk en overdose hormoner.. hehe.

 

Tror vesla i magen skjønte at mamma trengte trøst for hun har sparket masse i dag.. Og jeg blir like rørt hver eneste gang..

 

Nå skal jeg og jente mi på 5 spise en god middag, og så blir det nok en tegnefilm på kvelden=)