Min erfaring med medisinsk abort....

[ellemmelle og bitteliten]

Først litt om historien bak: Jeg var samboer frem til i mai i år, da ble det slutt fordi vi følte vi hadde vokst litt fra hverandre.. Jeg møtte en ny i juli som jeg datet litt av og til, ganske uforpliktende. På sensommeren begynte jeg å ha endel kontakt med xn igjen, i første omgang som gode venner, men det utartet seg til sakte men sikkert å bli litt mer. Så i en liten periode tidlig i høst datet jeg begge to.. Og resultatet av dette var at jeg ble gravid..! Jeg gikk på p-piller og hadde ikke regnet med dette i det hele tatt, så sjokket var rimelig stort da jeg oppdaget hva jeg hadde rotet meg inn i. Jeg har hatt lyst på barn i flere år og dette var nok en stor grunn til at samboeren og jeg gikk fra hverandre i vår, at han ikke var klar for barn på lenge mens jeg ville ha innen rimelig tid.. Derfor var det en forferdelig situasjon å komme i, jeg kunne ikke si 100% sikkert hvem som var faren til dette barnet og jeg var ikke sammen med noen av dem, til tross for stadig mer kontakt med x-sambo. Følte at jeg ikke hadde mye valg, ønsket ikke å bære frem et barn jeg ikke kunne si hvem som var far til og selv om begge sa de støttet meg uansett så visste jeg at jeg nok ville ende opp som alenemor. Valget ble derfor medisinsk abort... Gråt og tenkte masse i dagene fra jeg tok testen og til jeg møtte opp på Ullevål. Tok pillen 3 dager før jeg ble innlagt og det satte i gang prosessen med en gang. Hadde endel blødninger og menssmerter, men ikke verre enn ved en vanlig mens. På selve dagen fikk jeg piller til å trekke sammen livmoren og ja, det gjorde vondt, men absolutt ikke så vondt som jeg hadde hørt og lest om. Det var som sterke menssmerter, men jeg fikk godt med smertestillende hele dagen og de som jobbet der passet godt på at jeg hadde det bra og lot meg ikke dra hjem før jeg følte meg i noenlunde grei form. Første kvelden hjemme hadde jeg endel vondt i magen, men dagen etter var omtrent alle smerter borte og kun vanlig mensblødning igjen.

 

Skriver dette her fordi jeg vet det finnes endel skrekkhistorier rundt medisinsk abort og at mange heller velger kirurgisk abort som følge av dette. Min erfaring var så god som den kan få blitt i en sånn situasjon og selv om det føltes håpløst tungt på forhånd er jeg glad jeg gjorde som jeg gjorde nå. Jeg vil at mine barn skal vokse opp i et stabilt forhold og omgivelsene var ikke riktig for meg akkurat nå.

[Anonym bruker]

hvilken uke var du i da du tok aborten?

[ellemmelle og bitteliten]

I følge fastlegen var jeg 8 uker, mens ultralyd viste ca 7....

[Triiiist]

Fint å høre at ikke alle hadde samme grusomme opplevelsen som meg.. Jeg tok en medisinsk abort på onsdag.. Måtte ligge over på sykehuset og ble utskrevet igår. Jeg hadde voldsomme smerter og de vurderte å gi meg morfin!! Jeg vridde meg i smerter i 3-4 timer og svetta og gråt og gråt. Jeg fikk først en sterk pille som alle får.. Den hjalp ikke.. Fikk en sprøyte i hofta som heller ikke hjalp. Fikk enda en sprøyte.. hjalp ikke den heller. Fikk en stikkpille med Paralgin major opp i rompa.. Hjalp ikke det heller. Så ble det snakk om morfin, men fikk heller en sprøyte med noe annet sterkt. Det hjalp... Da sovna jeg.. I mellomtida hadde jeg ubeskrivelige smerter og jeg repeterte gang på gang til kjæresten min at jeg bare ville dø..at jeg ikke klarte mer,,, at jeg heller skulle valgt kiriurgisk.. jeg spydde som en gris.. Det var levende tortur.

 

Meningen er at man skal blø ut noen klumper, koagler.. Jeg har bare blødd frisk blod i to dager nå. Nå må jeg kanskje innlegges på nytt og foreta en kirurgisk abort.. Jeg er livredd... Jeg var ikke forberedt på dette. Jeg begynner å gråte bare på tanken på å gjennomføre en ny abort nå.. Tenk om dette hadde vært unngått om jeg valgte kirurgisk ved utgangspunktet!!

 

Ikke alle opplever det slik som meg. Men risikoen for å gjøre det er ikke verdt å ta spør du meg... Jeg sliter voldsomt.. En forferdelig psykisk og fysisk påkjenning. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få livsglede igjen..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tok medisinsk abort for ca.3 år siden...

Selvfølgelig var det vondt,men slett ikke så ille som mange vil ha det til...

Det var rett og slett ganske enkelt og fort gjort...

[Anonym bruker]

tok en medisinsk abort for 2 uker siden. kom på sykehuset en onsdag, fikk den tabletten som skal svelges. kom tilbake på fredag. fikk en stikkpille i rumpa (paralgin major) og en stikkpille i kjeden. lå på sykehuset i 4 timer, dro hjem. begynte å blø litt utpå kvelden, også bare raste det på med blod... måtte faktisk bruke bleier av snuppa mi, for bind tok ikke imot. hadde ikke særlig vondt i magen.... fikk med 5 paralgin forte fra sykehuset, og de har jeg enda. fredagskvelden kom det relativt store klumper. blødde masse lørdag, søndag og mandag. blødde fortsatt på tirsdag og onsdag, men ikke så mye. plutselig på torsdag kom det masse blod og en stor klump. sluttet å blø på onsdag, men startet igjen i går.... kjett.

 

synes det var en helt grei måte å gjøre det på. tok kirurgisk for 7 år siden, og var helt greit det også.

[Leah21]

 

Jeg skal inn til en medisinsk abort i morgen, og jeg er livredd! Men å lese innlegget ditt beroliget meg, så takk skal du ha!

 

[Anonym bruker]

Jeg skal inn til medisinsk abort til tirsdag, kunne ønske det var i dag, ventetiden gjør bare at jeg tenker og tviler og kjenner på alle symtomene.Gruer meg ikke så veldig til selve opplegget med piller og blødning, tror det må være mye bedre enn kirurgisk inngrep, er bare så redd for å angre etterpå....

Vet jeg tar det rette valget, men allikevel, tenk om ditt og tenk om datt.....

Har hjulpet meg også, det å lese om andres erfaringer.

[Anonym bruker]

jeg tok medisinsk abort for tre år siden. Det var fryktlig vondt, men det tok bare tre - fire timer. Fikk mye smertestillende, noe virket en stund. Fikk høre at det ikke var normalt å ha det så vondt. Virket som de andre på rommet hadde det en del enklere.

 

For de aller fleste går dette rimelig bra. Lykke til.