Gå til innhold

Har dere planlagt babyen i magen ?


SuperJessie <3

Anbefalte innlegg

Bare lurer, egentlig. Jeg er ikke den som orker å mase om det :)

 

Vår er forøvrig ikke planlagt. Riktignok hadde jeg akkurat fått en liten fetter (mars), og vi hadde spøket litt oss i mellom om om vi også skulle få oss en sånn liten, men det var mest for moroskyld. Det var liksom aldri ment ordentlig seriøst.. Men så satt hun plutselig der en dag, og da ville vi ikke ta henne bort - hun er en uplanlagt gave til oss! Gikk på p-piller :)

 

Andre ?

Fortsetter under...

Vi hadde ikke planlagt for jeg hadde tatt abort i fjor høst...

Men jeg er glad jeg fikk en ny sjanse hvis du skjønner meg.. .For jeg angret veldig på aborten for jeg er sterkt imot abort. Men nå går jeg og venter og venter sammen med kjæresten min på at den lille som skal komme... :D

babyen min var ikke planlagt..

jeg skulle egentlig ta abort siden jeg syntes jeg var for ung til å ha en baby alene..

men klarte det ikke..

nå så kjønner jeg ikke at jeg vurderte og ta abort..gleder meg veldig til å bli mamma:)

gullet i magen er det beste som har hendt meg:)

 

 

hei=)

 

jeg gikk FAKTISK på p-piller.. ( er en del som tviler sterkt på meg når jeg sier det, men de får tro hva de vil) Jeg var flink til å ta dem hver kveld.. så jeg fatter ikke helt åssen dette kunne skje. Har lenge hatt uregelmessig mens og slitet med det.. men når mensen etter en stund ikke dukket opp idet hele tatt, så fant jeg ut at jenta vår var på vei:D

fikk totalt sjokk.. MEN NÅ er det no helt annet. gleder meg sååå masse te hun kommer i slutten av des...=)

typen støtter meg 100% og det er jeg kjeeeempe gla for. så selv om dette ikke var planlagt, så blir det vel det beste som har hendt meg noen gang:D

Annonse

Vår "første" var langt ifra planlagt...Men vi mistet i uke 12 :-( da ble vi så lei oss begge to, for vi ønsket virkelig det barnet, selv om det ikke var planlagt. Så da ble vi prøvere, og spiren satt veldig fort igjen :-)

resten av historien kjenner vel de fleste :-P

 

det som er litt rart er at jeg skulle hatt termin med min "første" den 29.oktober, men jenta mi som skulle kommet på nyttårsaften hun kom 8 september :-) det er så rart å tenke på...

Min baby var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg hadde tatt abort noen mndr før, og begynte på p-plaster etter det. Jeg og kjæresten min måtte lage en plan om at vi kunne begynne å prøve når jeg var ferdig med vgs fordi jeg var så lei meg for dette. Men så slo jeg og kjæresten min opp, og alt var forferdelig, men oppi alt dette fant jeg ut at jeg var gravid i tillegg. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle tørre å klare meg alene, eller om jeg skulle gå gjennom alt en gang til.

Jeg valgte å beholde, og i dag er det bare 19 dager igjen til termin, og jeg gleder meg mer enn noensinne, selvom hele svangerskapet har vært tøft, siden barnefaren sviktet og gikk ut og inn av livet mitt akkuratt som han ville. Jeg angrer ikke et sekund, og jeg er nå sikker på at det beste hadde vært om jeg aldri hadde blitt gravid i det hele tatt, men siden jeg ble det, tok jeg det rette valget ut i fra de to alternative valgene jeg hadde. Jeg tror jeg ville følt meg ensom og alene, og at jeg hadde mistet alt om jeg ikke hadde valgt å beholde.

 

Det ble visst litt langt dette her:P Men det er ihvertfall min historie:)

Vår er planlagt,men d er min og samboerens hemmelighet!:-)

 

Siden jeg begynnte på utdanningen min i år så vet vi at det er mange som ville ha spurt hvorfor vi planla ett barn nå,men vi greide ikke å vente lenger!:-) Det er vertfall utrolig mange som spør om dette om den lille var planlagt eller ikke,noe de egntlig ikke har noe med.

 

Men uansett så gleder vi oss veldig til baby`n vår kommer og den er veldig planlagt:-) Hihi...

Annonse

Lillejenta i magen min var veldig planlagt, selv om det er vanskelig for mange å tro:) Eg er jo "bare" 20, og hadde vert samme med kjæresten min i 5 mnd da eg ble gravid. I tillegg er han fra Bolivia (eg var der et år å jobba, slik eg møtte han) og mange hadde nok trodd at eg kom til å bli alenemamma da eg reiste tilbake til Norge i august. Men han kommer 3. november og skal bo her med meg! Og vi gleder oss til å bli mamma og pappa:) En skikkelig solskinnshistorie altså:)

Mja... Synes det er veldig vanskelig å svare på det egentlig...

Vi har mistet to barn i uke 14 og 12 (ikke planlagt)! Etter ca et halvt år etter den siste MA'en bestemte vi oss etter mye vurdering for å prøve! Jeg sluttet på p-piller i januar og vi var aktive prøvere fra perioden februar-april, men for en grunn som jeg ikke trenger å nevne her bestemte vi oss etter det for å sette prøvingen på vent en stund...

I begynnelsen av Juni satt jeg likevel med testen klar og var full av forventninger, vi fikk positiv test og barnet kunne ikke vert mer ønsket!! :)

Lettelsen var også ubeskrivelig stor da vi etter hvert fikk bekreftet at alt sto bra til med det lille mirakelet vårt, og at vi virkelig skulle få lov til å få dette barnet... :)

 

Så er det opp til hver enkelt å evaluere om dette var prøving eller ikke... Vi kunne uansett ikke vert lykkeligere... :)

Lille Peanut i magen min var ikke planlagt i det hele tatt. Pappaen "hoppet av i svingen" og jeg tok angrepilla, men likevel klarte h*n å klamre seg fast. En skikkelig fighter!;o)

Jeg er alene om dette,og selv om det kom som et sjokk og jeg har hatt tunge tider, så finnes det ingenting jeg heller ønsker nå enn å være mammaen til lille peanøtten min!:) Det er så stort!!

hehe.

planlagt ja, men de offisielle historien er at det ikke var det.

tror vi får mer sympati fra familien på den måten..

 

uansett hadde vi ikke trodd at det skulle skje så fort (dersom denne testen er riktig da, skal til legen senere i dag og undersøk) så på en måte er det en Oibeibi;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...