Er så deprimert for tiden..

[Makka Pakka]

Jeg er 15 uker på vei og har en datter som er litt over ett år. Begge svangerskapene har vært planlagte. jeg har bra mann og økonomien er OK. Jeg har startet i jobb igjen for snart 2 mnd siden og jobber fullt.

 

Siden jeg er gravid har jeg regnet med at det ville bli tungt. Til å begynne med så var det mest fysisk tungt, var trett og svimmel. Det har for det meste gått over, fysisk er jeg i fin form. Men psyken er det verre med. Gråter hver dag, alt er trist og leit. Den minste skeive kommentar fra kollega eller typen får meg til å knekke helt. Synes mannen min er blitt direkte ufølsom, ALT ved han er galt for tiden og jeg orker ikke at han tar på meg. Jeg hater selvsagt jobben også og har ïkke lyst å omgås folk etter jobb. Det eneste lyspunktet mitt er datteren min. Det er vanskelig å glede seg over den nye spiren da jeg kun tenker på hvor tungt det kommer til å bli. Jeg har tanker som at ingen liker meg, alt jeg gjør er galt, er en dårlig kollega osv. Alt analyseres ned til minste detalj og jeg går med en konstant følelse av å ikke strekke til.

 

Hjeeeelp, andre som har det slik? Finnes det en pille jeg kan ta som gjør alt fantastisk igjen? Samboeren min menere at jeg bare må skjerpe meg så blir det bedre. Rådet hans er ikke spes godt synes jeg..

[♥Spirevipp♥]

Hei du! Det høres ut som du sliter med en depresjon! Det er veldig vanlig, og man vet ofte ikke hva som er årsaken til at man føler seg slik. Jeg har også hatt det en gang, isolerte meg fra alle og gråt svært ofte! Nå har jeg to søstre som har slitet masse med dette i flere år. Jeg tror ikke det er noen pille som hjelper deg med dette, det er kun du!

 

Du må finne deg selv igjen og finne ut hva som faktisk betyr noe i ditt liv. Din samboer kan også bli sliten av dette, det er ikke lett å håndtere noe man ikke vet noe om. Mest sannsynlig er han frystrert over at alt han gjør ikke er bra nok, at han kanskje føler seg skyldig. Sett deg litt i hans situasjon og prøv å forklar hvordan du har det så han forstår, og lettere kan sette seg inn i det!

 

På jobben er det lurt å fortelle evt. din sjef om situasjonen, dette er også gyldig som sykemelding. Snakk med legen din, han/ hun kan sikkert også anbefale deg andre å prate om.

 

Husk at selv om datteren din er liten, vil hun merke spenningen og ¨din sorg. Det er ikke hennes oppgave i å få deg til å føle deg bra!

Jeg kom ut av min depresjon vet at jeg daglig skrev dagbok om alle negative og positive følelser i livet mitt!

 

Prøv å vinkle livet ditt rundt det positive, og fokuser på at at du faktisk skal bli mor igjen!

Dager går alltid i bølgedaler, og det kan ta tid før du faktisk føler deg oppegående igjen....men tenk positivt, det er i alle fall en start!

 

Lykke til!

[Iris9]

Typisk råd fra folk som aldri har vært deprimerte... Prøv med en lyslampe. Det fungerer bra på meg på høsten. Den bør ha minst 10.000 lux. Mange som blir deprimerte nå på høsten..... Anbefales på det sterkeste!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Frk. Vable]

Jeg var ganske deppa innimellom når jeg gikk gravid med datteren min. Ikke på randen av selvmordstanker og slikt, men var skikkelig lei meg og gråt masse. Spesielt når samboeren min var borte. (Han jobber offshore).

Det jeg syns var mest deprimerende var at jeg ikke visste hvorfor jeg var lei meg... Altså, visste jo at det var hormoner som gjorde det (hormoner kan være sterke saker ), men det var liksom ikke godt nok. Man skal jo vanligvis ha en god grunn når man er døds lei seg og gråter for ingenting.

 

Jeg forklarte også dette til samboeren min, at jeg ikke visste hvorfor jeg var så lei meg, og det taklet han fint! Han visste at hvis det var noe spesielt, så sa jeg det. Hvis ikke, så bare trøstet han meg uten å spørre og grave om hva det var!

 

Har vel ikke noen gode råd, utenom at det for min del gikk over da datteren min ble født!!

Så du kan jo prøve å trøste deg med at det mest sannsynlig er hormoner i svangerskapet som gjør det og at det er veldig vanlig å ha det sånn.

Ville kanskje snakket med legen også hvis det blir alt for galt, de pleier å vite hva man skal gjøre

 

[Faylinn]

Jeg spurte akkurat jordmor hvilke tilbud de hadde hvis man ble deprimert (ligger i faresonen) og i min kommune, Skedsmo, hadde de et team parat for å si det sånn. Ring jordmoren din og fortell situasjonen slik at du kan få noen å snakke med. Dere finner ut om det er jordmor eller psykolog eller fastlegen som passer best å snakke med for deg. Gjør det selv om det høres veldig fremmed ut å "gå i terapi", jeg fikk hjelp den gang jeg trengte det. Det er ikke alltid så lett å komme seg over kneika uten litt hjelp! Lykke til!

[tripptrapp3sko]

høres ut som om du har en begynnende depresjon.Det er veldig viktig at dette taes tak i nå,slik at det ikke blir verre.Depresjon under svangerskap er faktisk like vanlig som etter fødsel,men fanges ikke opp like raskt.Snakk med legen din.Få en sykemelding,evt gradert.Kanksje er det nok at du får litt hvile noen dager i uken,der du bare tenker på deg selv.kanksje vil du trenge regelmessige samtaler hos jordmor/helsesøster/lege?.Det er også viktig at din samboer forstår hva som skjer med deg,han må bli din støttespiller.Kanskje han etterhvert kan bli med på en samtale hos jordmor,slik at han får ting få ting forklart fra en "3 .person/proffesjonell"?.Hvis ikke detter tilstrekkelig finnes det faktisk piller,antidepressiva som ikke skal kunne skade fosteret som du kan ta.

Be om hjelp!Det finnes,og du fortjener den!!

[Anonym bruker]

Å "skjerpe seg" er vel det som er minst mulig å få til om man er deprimert. Jeg har selv vært plaget med depresjoner i flere år, men de varer kortere for hver gang, og kommer sjeldnere. Grunnen til det tror jeg er at 1) Jeg har fått medisiner som hjelper 2) Jeg vet med meg selv at "dette går over". Jeg føler meg forj..nå, men det har gått over før, og vil gå over nå. 3) Jeg aksepterer at jeg føler meg elendig og at alt er svart. Det er ikke meningen at det å leve kun skal bestå av positive følelser, det er naturlig å ha tunge perioder. Jeg nærer ikke depresjonen ved å tenke "Gud, for et svakt og trist menneske jeg er som har slike følelser", men godtar de følelsene jeg har.

 

Etter at jeg ble gravid, selv om det er utrolig ønsket og jeg er fra meg av glede, har jeg allikevel hatt en periode som du har nå; med gråt, nærtagenhet...og et virkelig HAT til jobben! ;-) Det har gått over nå, men da det sto på , var jeg livredd for at jeg var på vei inn i en depresjon igjen. Jeg tror imidlertd at i et svangerskap så er det så mye som skjer med kroppen og psyken, at det er helt naturlig at man har tunge perioder. Etter et par litt leie uker, er faktisk "psyken" sterkere enn den noen gang har vært.

 

Prøv å akseptere at du føler deg elendig nå, ikke press deg selv til å skulle føle deg på topp psykisk. Snakk gjerne med jordmor eller lege for å få råd fra en fagperson.

Håper det lysner, og husk: Du er ikke alene :-)

 

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

En venninne av meg fikk diagnosen svangerskapsdepresjon. Hun fikk aktiv sykmelding og fikk oppfølging hos psykolog en gang i uken.

I Oslo er det i hvert fall steder som har spesialisert seg på svangerskapsdepresjoner. Dersom det er dette du har fått, er det dessverre sjelden det gir seg før etter fødselen, men det er veldig viktig å få behandling, ikke minst hvile, for da blir det i det minste lettere for deg å takle.

 

Få time hos legen din så fort som mulig slik at du kan få hjelp. Det er ikke noe gøy å ha det sånn, særlig siden alle regner med at man er kjempelykkelig siden man er gravid... Lykke til!!!

 

Klem fra meg.

[Havi]

Jeg har også vært igjennom det samme som du beskriver i begge mine svangerskap ( er i det andre nå...) Visste ikke hvorfor, og vet fortsatt ikke, men nå er det litt bedre ( uke 25 nå). Det eneste som kunne få meg til å smile ærlig, var min søte lille datter på snart to år. Jeg ble og kan fortsatt bli bare irritert over mannen min, uansett hva han gjør. Syns litt synd på han til tider, for når ikke jeg skjønner opp ned på meg selv, kan jo umlig han gjøre det! Men som sagt føler jeg den verste perioden er over, håper jeg. Nå er jeg ihvertfall ikke deppa hver dag!

Har dessverre ikke noen gode råd, ville bare si at det er ikke bare deg! Kanskje du kunne hatt godt av noen uker hjemme og slappet av og funnet på noe som du syns er koselig for deg selv eller med noen du kjenner ( utenom mannen din kanskje?). Tenk på deg selv nå, du fortjener det beste i svangerskapet, og ta deg tid til deg selv. Overskudd løser ofte små konflikter inne i hodet... Spesielt når du har en fra før av som kommer hjem og krever sitt hver dag.

 

Klem