Hvor åpne er dere til venner og familie???

[Elin1977]

Ja, tenker på hvor mye dere involverer venner og familie at dere prøver, og da spesielt at dere har søkt om prøverør og evt kommet igang?

 

Jeg angrer litt på at vi fortalte det, dvs jeg som sa litt for mye til venninnene mine. Men vi var så heldige å få være med i et prosjekt på Telemark, så vi kom i gang nesten et år før vi trodde. Derfor tror venner at vi venter på å komme igang, mens sannheten er at jeg begynte med sprøyter i dag.

 

Føler jo at dette er veldig privat for meg og mannen min, men samtidig er det godt at foreldrene våre vet det. Får litt ekstra forståelse da.. Tenker også sånn at hvis det ikke lykkes, så er de forberedt på at vi kanskje får en nedtur. Er også glad for å ha ei bestevenninne som vet det.

 

Så lurer da på hva som er vanlig, hva gjør du/dere???

[*sommer*]

Hei Elin

VI har ikke fortalt det til andre enn mine foreldre og jeg synes det var veldig deilig å få slippet det ut. Men samtidig synes jeg det er såpass privat at vi ønsker ikke si det til flere.

Kanskje vi gjør det hvis det skulle klaffe, jeg vet ikke...

 

Lykke til videre, jeg henger litt etter deg og skal begynne med nesespray i morgen.

 

:-)

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

hei hei

vi har sagt det til familien og noen venner....

det er fordi jeg ikke orker høre på alle :slapp av så sitter den nok snart!

vi klarer det antagelig ikke på egen hånd.......har jo prøvd i 2 år!!!da blir det slitsomt å høre på alle råd man antagelig har prøvd 1000ganger fra før........

jeg synes det er godt å ha noen å prate med,klart det er en privat sak.men vi forteller ikke alle når vi begynner osv....denne gangen var det nesten bare fam som visste vi prøvde.....

folk er veldig varsomme selv om de vet vi får assistanse så spør og graver de ikke veldig mye føler jeg...

lykke til!!!

klemmer

[Mazza**]

Vi har vært veldig åpne om dette, men det er stort sett bare nærmeste familie som vet at vi er igang....orker ikke så mye spørsmål fra venner, blir litt slitsomt...

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Familien min vet, og mine noen venninner.. som sikkert også har sagt det til våre felles venninner, men de spør ikke om noe.

Men har ei nabo jente jeg fortalte det til at vi skulle igang og ikke noe mer, men hun har begynt å mase og jeg har bare sagt klart fra at jeg ikke orker noe mas, og at jeg ikke forteller noe!!

 

Angrer, så hvis vi må igjennom dette mer så skal ingen vite om det..

Men får håpe vi lykkes og at dette er siste gang!!

[Brumm]

Hei!

Vi har fortalt det til foreldre, søsken, besteforeldre og venner!!! Jeg er utrolig glad for det. Har jo sagt fra starten at vi prøver, syntes det var like greit. Har jo prøvd i 3 år nå.... Vi har et barn fra før, og mange begynte å spørre om vi hadde tenkt på søsken osv. "vi jobber med saken" har vi fortalt. Har spart oss for uendelig mange spørsmål. Da vi bestemte oss for ivf i januar, var jeg bare så glad for at vi skulle gjøre dette, og vi fortalte til vennegjengen. Det har jo gjort ting litt lettere for oss. Slippe å late som om jeg drikker, ha forståelse for at jeg er hormonell eller ikke er i form osv. Alle lykkeønskninger da vi reiste til Danmark sist, all omtanken, det var godt og ha. Og da vi ikke ble gravide, var det godt å ha noen rundt seg som virkelig støttet. Når de har vært med litt i prosessen og vært med i denne ventingen, skjønner de mer. De kan jo aldri sette seg inn i hvordan vi har det, men det er godt å ha de der. Og det er alltid noen som kjenner noen som holder på med ivf. Hadde egntlig aldri trodd det var så mange:o) Hadde nok ikke fått vite om alle de, om jeg ikke hadde fortalt det selv.

 

Lykke til

 

Klem

[Gjest Bjørnen Collargol]

Vi er veldig åpne rundt dette. Har tom gått ut i lokalavisa her vi bor vi....

 

Familie, venner og kolleger vet at vi skal igang med prøverør nå. Synes det er greit at de vet det jeg, da slipper vi masse masing og folk vet hvorfor humøret kan være litt ustabilt. Jobben må også være forberedt på at jeg nok vil bli sykmeldt så....

[Morten Beate]

Heisann:)

 

Vi var helt åpen om det,og fortalte det til venner og familie.Litt av grunnen var at det var så vanskelig å la være:))Vi hadde vært sammen i 7-8 år,og var så lykkelig over endelig å få hjelp.

Alle her bare gledet seg med oss,og støttet oss i perioden med hormoner og venting.

 

Men jeg kan godt forstå at for mange så er det ganske privat.

[mayla22+gull i magen :o)]

Vi har valgt å være veldig åpne om det til alle og enhver egentlig... Alle som spør oss om vi har tenkt på barn får svaret: "Ja, vi prøver - med prøverør"! Ihvertfall nesten sånn...

 

Alle våre venner, foreldre, søsken, besteforeldre og you name it vet det. Føler det egentlig som en lettelse, for da slipper vi ubehagelige situasjoner og pinlige spørsmål. Er mange som lurer da når de får vite det, men da er det bare å svare som normalt. Vår erfaring er at mange egentlig ikke vet hva IVF/ICSI går ut på, og det er mange myter. Syns det er veldig greit at vi kan være med på å avkrefte eller bekrefte en del av de tingene. Hadde tom en nabodame som trodde IVF var når de brukte sæd fra en annen mann... Sånt er greit å få avklart!

 

Jeg syns ihvertfall det er deilig å ha noen å snakke med det om, og når vårt 1. icsi forsøk gikk til h***** forrige uke, var svigermor den første til å holde rundt meg mens jeg tørket tårer! Uvurderilg med støtte gitt )

 

Gjør hva dere syns er best, det er mitt råd!

 

Masse klemmer

[mia76]

Vi fortalte det ikke til noen og det er jeg så glad før. Etter 1 førsøk og jeg blev gravid fortalte vi det til min mor, min søster og svigerforeldrer.

 

Jeg orkar ikke at "alle" snakker om det og at de syns synd på oss. Vi skal ha et nytt forsøk til sommaren men jeg skal ikke fortelle noen om det heller. Så sier jeg det til min mor og svigerforeldrer da jeg er gravid ( håper ihverfall at jeg blir det:) ).

 

Det kan godt hende at jeg sier det til noen nære venner da vi er "ferdig" med prøverør og barn. Det er jo ikke noe jeg syns er flaut eller dumt det er bare det at jeg har nok med meg selv mens jeg prøver og jeg har ikke behov for støtte av noen annen enn mannen min hvis det ikke går bra.

 

Jeg har en veninne som nå er gravid med sitt andre ivf barn og for henne var det veldig naturlig å være åpen om det. Hun har fortalt alle venner og familje og sier hun er avhengig av støtte fra andre. Vi er alle så forskjellige:)

[Elin1977]

Tusen takk for svar alle sammen!

Skjønner at det er forskjellige tanker om dette temaet. Vi har prøvd å holde til nærmeste kretsen, men senest i dag fikk mannen høre det fra en helt utenom de nærmeste. Så det er nok vanskelig å unngå at det kommer ut. Men greit nok, vi er jo ikke alene om å prøve dette. Og det er vel litt lettere å få forståelse som dere også nevner.

 

Vi krysser fingre og håper på full klaff på første forsøk!!

 

Lykke til til dere andre også!