2barnsMamma28 Skrevet 16. oktober 2006 #1 Skrevet 16. oktober 2006 huff og huff så lei meg jeg er nå..... katten vår har vært som ett barn for oss, ingen kan tro hvordan den var. nå er den vekk... kom to jenter på døra nå, og noen har funnet den, den døde momentant. fler dyre-elskere som forstår meg? min sambo er den største dyre elskeren jeg vet om, nå er han på tur hjem fra jobb. han er helt fra seg stakkar....
Hoppetussa 25 og Ylva. Skrevet 16. oktober 2006 #2 Skrevet 16. oktober 2006 Stakkars deg og stakkar katten.. Uff,å miste ett dyr man er glad i er alltid trist og leit. Grein som en liten unge når jeg mistet katten min i fjor:( Kattene blir jo som en en del av familien.
Gjest Skrevet 16. oktober 2006 #3 Skrevet 16. oktober 2006 Uff da!!! så trist! Jeg forstår deg helt...elsker katter selv... Sender dere varme tanker
Sanasol har 2 herlige jenter Skrevet 16. oktober 2006 #4 Skrevet 16. oktober 2006 Triste greier, mistet katten min i en trafikkulykke for noe år siden selv. Var helt knust etterpå. Det høres kanskje kynisk ut men det eneste som hjelp var å få en ny liten katt i hus. Nå er vi like glade i henne :-)
Gjest Skrevet 16. oktober 2006 #5 Skrevet 16. oktober 2006 å NEIII!!!!!!!!!!! stakar deg!!! vet akkurat hvordan dere har det... det samme skjedde med oss foriige sommer... vår elskede katt ble påkjørt, og jeg har aldri vært mer lei meg!!! jeg gråter ennå over lille Chevy, hun var verdens beste pus, og ingen kan ersatatte henne...!!!! vi fikk en ny jentepus noen måneder senere, men det hjalp ikke oss... hun var totalt anderledes enn vår chevy, så hun har vi gitt bort nå... men trøst deg med at sorgen går gradevis over, selv om jeg med hånda på hjerte kan si at det å miste et dyr er like vondt som å miste ett menneske....
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2006 #6 Skrevet 16. oktober 2006 Føler virkelig med deg, man blir ordentlig gla i i de små skapningene...jeg mista hunden min i fjor og sørger fortsatt veldig mye. Har selv katt som ble påkjørt for et par uker siden, men det gikk heldigvis bra med lille-pusen vår...
smurfen :o) Skrevet 16. oktober 2006 #7 Skrevet 16. oktober 2006 Føler virkelig med deg. Jeg har selv katt og det er min lille baby. Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis noe skjedde med den. Syns skikkelig synd på deg...
Gjest Skrevet 16. oktober 2006 #8 Skrevet 16. oktober 2006 Sender en trøsteklem. Husker selv at jeg verken klarte spise eller sove den første tiden etter at hunden vår døde. Og gutten vår skrev "bøker" om den hunden i et år etterpå... (og lurte på hvorfor ikke han også kunne dø, så han kunne få treffe hunden i himmelen...) "Bare" et dyr, men en blir glad i dem likevel. Men hvordan går det med DEG? Fortsatt blødninger??? (tilgi meg hvis jeg blander nicket ditt med noen andres. Håper i alle fall det går bra med deg:-)
♥Spirevipp♥ Skrevet 16. oktober 2006 #9 Skrevet 16. oktober 2006 Uff! Det er så trist å lese dette innlegget! Er så knyttet til våres pus, og vet hvordan det er å miste noe så kjært! Håper dere med tiden kommer over tapet.... Pssst! Vår katt Felix viser seg og være hunnkatt...så hvis hun plutselig blir kjønsmoden og er med bebiser i magen, så kan du godt få en av oss!!!
Heli 79-har jente+ gutt Skrevet 16. oktober 2006 #10 Skrevet 16. oktober 2006 Huff. sender dere en stor trøsteklem.. har også en katt som er som en baby for oss. Kan tenke meg at det er stor sorg å miste den.
Mams til Ronja har fått Aurora Skrevet 16. oktober 2006 #11 Skrevet 16. oktober 2006 Huff, vet akkurat hvordan du har det. Mamma og pappa passet katten vår (Harry) mens vi var på ferie hos svigermor i NN for 4 år siden. Pappa var supersnill og spanderte på katten vår kastrering og vaksine, dette gjorde pappa på en torsdag. Søndagen ringte ei dame meg på mobilen og sa at hun hadde funnet Harry død ved fortauet. Han var kjørt ihjel. Helt i panikk fikk jeg ringt pappa og bedt han gå ut i veien og hente Harry`en min.... Han begravde han i hagen deres... Stakkars dame som fant han og ringte meg, hun fikk sikkert sjokk.....Han hadde bånd med navn og tlf heldigvis... Kan med hånda på hjertet si at jeg vet hvordan du og mannen din har det nå, det er kjempetrist.
2barnsMamma28 Skrevet 17. oktober 2006 Forfatter #12 Skrevet 17. oktober 2006 takk for alle koselige svar:) hjalp masse å få litt trøst ! vet ikke enda om vi skl skaffe ny katt, det blir liksom ikke det samme... og til snart 6 barns mor, med meg er det vel det samme, kan ikke gjøre noe. s j kjeder vannet av meg snart.... skl på ny kontroll neste uke. ber til gud om at det ik har revnet mer. gruer meg litt. skikkelig kjedelig når det skjer noe som man må bekymre seg over. og tenker på hva hvis de legger meg inn på sykeh, det vil jeg ikke!!!da blir tiden lang da... s jeg håper det vil gå bra nå. kan komme m en oppdatering når j har vært på ny kontroll! klem fra meg
snuppa6-fikk jente 19/3 Skrevet 17. oktober 2006 #13 Skrevet 17. oktober 2006 hei.... sender noen varme tanker til deg, lillepusen min( ett udyr på nesten 5 kg) blei og påkjørt, så nå har jeg bare 1 skilsmisse katt igjen... min svigermor har to kattepuser da som jeg duller me, men i dag skal jeg og sambo til dyrlegen me den ene, og vi kommer antagligvis hjem uten.... uff gruer meg, selv om pusen er sjef i huset og bare freser til meg når jeg ser på a, så har jeg jo blitt glad i gamla! hun har vært sjef i gata i 18 år, men begynner å hangle litt så på tide å la henne slippe syns vi...
2barnsMamma28 Skrevet 17. oktober 2006 Forfatter #14 Skrevet 17. oktober 2006 huff, det er virkelig såå trist når noe skjer med dyrene. de blir jo som ett fam medl. føler virkelig med deg.... sender noen varme tanker tilbake:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå