Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Pappa'n sier han er redd seg selv hvis han må være alene med bebisen. Redd for temperamantet sitt. Hadde dere følt dere trygge på å la han passe barnet helt alene. Jeg har blitt redd for d etter at han sa d. Er jo synd, for jeg vil han skal blir mer delaktig med gutten og ta ansvar også. Han må jo få mulighet til å bli kjente med han..

[ღ♥Mamma'n til prinsessaღ♥]

Jeg ville ikke latt barnet være alene med han så lenge situasjonen er på den måten..

[Anonym bruker]

oj oj. jeg hadde blitt svært nervøs ja

[Gjest]

men tror du innerst inne at han vil være i stadn til å gjøre babyen noe? hvis ja, så må dere vel kanskje ikke la de to være alene sammen... vanskelig det der..huff...

[Gjest]

Hadde iallefall ikke latt han vært alene med barnet...

[Anonym bruker]

Det er d j er usikker på om han faktisk kan skade han. Når han gråter har han bare lagt han på gulvet eller gitt han til meg. aldri forsøkt å trøste han - og han har kjeftet på han noen ganger når han gråter.... Han har kort lunte så j er litt bekymret....

[Gjest]

Tror jeg hadde begynt å lure på om hva jeg gjør sammen en sånn person jeg da, men det er meg...

Ville nok ikke følt det samme for han om han ikke greier å kontrollere sinnet sitt.

Men det er meg

[mamma_74]

Jeg hadde tenkt meg alvorlig om. Er dette en mann du vil ha som far til ditt barn? Hva skjer om han plutselig ikke kan styre temperamentet sitt? Hva er han redd skal skje? Om du vil fortsette med ham, synes jeg han burde gå å snakke med noen for å finne ut av hvorfor han er sånn og få gjort noe med det. vil han ikke det, hadde jeg pakket kofferten, tatt barnet under armen og dratt min kos.

[Anonym bruker]

Han har aldri gjort meg noe eller noen andre så vidt j vet. Han kjefter heller ikke på meg, og j visste ikke at han følte d sånn før j spurte hvorfor han ikke var mer sammen med han. Jeg hadde ingen anelse om d før j ble gravid eller mens j var gravid. D var ingen tegn på d i d hele tatt, så ikke så lett å vite om...

[nenana]

hvor gammel er babyen? Har faren blitt "kjent" og fortrolig med den lille, for det kan nemlig ta tid. Menn er annerledes enn oss kvinner når det gjelder omsorgsbiten

[Anonym bruker]

Det er du som kjenner ham best, og er best til å vurdere om det faktisk er fare for at han ikke klarer å kontrollere sinnet sitt.

Med frarøvet frihet, mangel på nattesøvn og et barn som skriker mye, er det ikke unormalt å bli sint på baby.

Jeg følte sinne mot begge barna mine, mange ganger de første par månedene. Begge har hatt svak kolikk.

En gang var jeg så frustrert at jeg skrek mot den lille gutten min så han ble redd. Følte meg helt forferdelig etterpå og har alltid klart å styre stemmen min etter dette.

Flere ganger har jeg følt slikt sinne at jeg har hatt lyst til å slippe babyen i gulvet og gå.

Men jeg gjør det selvsagt ikke!!!

Mannen din gjør det nok ikke han heller (dersom han ikke har en tendens til å bli fysisk når han blir sint)

Etter at barna ble 3-4måneder har jeg aldri følt slik frustrasjon/sinne. Det har kun vært i forbindelse med lange skriketokter og at jeg selv har vært fryktelig sliten.

Velger å være anonym nå jeg, ellers mener sikkert noen at jeg er uskikket til å være mamma.....

[Anonym bruker]

Han er snart 5 mnd og nei han har ikke blitt ordentlig kjent med gutten mener nå j. Han har unngått d meste, og nesten ikke gjort noe så han kan umulig bli kjent med han. Derfor j spurte han for j trodde han skulle si d var skummelt når han var så liten eller noe sånt.... Men fikk absolutt ikke d svaret j hadde forventet kan man si. Ble helt stum etterpå j, visste ikke hva j skulle si....

[Gjest]

tror også at det kan ta tid... han må nok få prøve og for håpentligvis ikke feile... selvsagt skal du ikke utsette barnet for fare, men han er pappan da... innerst ikke så er han vel glad i ungen og ønsker nok ikke å gjøre den noe... gi han mer og mer ansvar (litt etter litt) imens du er til stedet ( kanskje i naborommet) slik at du kan gripe inn om han skulle miste besinnelsen.. slik at han får blitt kjent med ungen, og dermed mer trygg på den slik at når den skriker så vet han hvorfor...og ikke tror at den bare skriker for å irritere/få han sint... dere burde ihvertfall prøve..

 

håper alt ordner seg

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Hvis han sier det ville jeg IKKE latt ungen være alene med han, nei! Det er kjempe trist situasjon, men jeg synes det er fint at han sier det om det er slik han føler.. Tror kanskje han burde tatt en samtale med en helsesøster, psykolog eller liknende.... For å finne litt ut av problemet sitt og få sett om det noe han kan arbeide med.

 

Lykke til!

[Hoppetussa]

Du kan jo spørre hva han har tenkt å gjøre med det, temperamentet sitt?