hej girls:)

[*nøtteliten*]

står alt bra til???

må bare stille noen sp.mål: hvordan fortalte dere til foreldrene at dere var gravide, mamma er velig motstand for det i ung alder med hensyn på utdannelse. har veldig lyst på barn, men tanken på reaksjoner og mye snakk veit jeg ikke om jeg orker... kommer fra et tettsted i sør!!

 

hvordan har dere tenkt vidre med skole og livet vidre..

 

hvordan er det å ha en liten en i magen???

 

jeg og kjæresten tror sammholdet oss i mellom blir mye sterkere!!!!

 

 

mange klemmer:):)

[Gjest]

Hallo! =)

jeg sa det til mamma i uke 11, men la vekt på at jeg og barnefaren var sammen om det. og ho blei ikke sur, ikke oppgitt engang! ho blei faktisk glad!!

jeg hadde regna med og bli skjelt ut og fått høre "du har ingen utdannelse, du er for ung, hva er det du gjør med livet ditt" men neida, gikk over all forventning for meg. Bestemora mi har strikka ferdig hentesett for lengst

jeg har ikke utdannelse. men skal enten ta utdanning via internett eller begynne rett i en jobb.

det er helt fantastisk og ha nurket i magen! jeg er 18+2 i dag og i går kveld kjente barnefaren spark utenfra helt fantastisk!!

 

Lykke til uansett

[SuperJessie <3]

Vel.. Mye kan skje, men det regner jeg med at du er klar over. F.eks at hormonene dine gjør at du blir den verste bitcha til tider, og gråter for ingenting. Du blir irritabel og kjæresten var omtrent ikke nær meg på en måned, jeg glefsa til og klarte ikke kontakt...

 

Også var det det med å ikke kunne sove lenge, til en hver tid er det noen som trenger deg. Det er ikke noen dukke du bare kan slenge fra deg hvis du blir lei liksom, h*n er _avhengig_ av deg i mange mange år fram i tid!

 

Jeg for min del gråt og gråt for jeg trodde ikke jeg var gravid, ringte kjæresten og mamma og var helt uttafor. Men de tok det pent. Vanvittig pent. Nå fikk mamma og pappa meg i ung alder selv ...

 

Jeg har ikke vgs - jeg må nok ta det på nettet. Jeg gleder meg helt vanvittig til å være ferdig å være gravid. Null krefter har jeg, jeg går egentlig på vgs, men jeg klarer det ikke.. Jeg er ukonsentrert og har vondt. Jeg planla ikke Adele, men jeg klarte ikke ta abort. Hun er jo lille jenta mi...

 

Hvordan er det å ha en liten i magen.. Nå må jeg tenke litt altså.. Jo, det er spesielt. Jævlig oppskrytt, alle skal hele tiden ha det til at "det er så flott å være gravid" og man blir liksom presset til å være lykkelig gravid hele tiden.. "Ja, nå gleder du deg vel" er det alle sier, og jeg gjør det - jeg bare hater maset om det! Jeg hater måten alle skal kikke på magen min, eller ta på den. Jeg føler meg rett og slett feit, og at jeg skal gå tre og en halv måned til sånn..wow, utenkelig.

 

Men når jeg hater alt som verst, så sparker lille til, og forteller at vi skal få det så fint så.. Selvom økonomien ikke er helt god de første årene, så skal vi nok klare oss. Hun vil alltid bli førsteprioritert, og jeg elsker henne veldig høyt. Jeg ville aldri unnvære den lille bolla mi.

 

Jeg vet ikke så mye om det å ha et barn så jeg kommer sikkert til å få meg et skikkelig slag i trynet, men da får det heller være. Men det tror jeg egentlig de aller fleste førstegangs får

[*nøtteliten*]

hej jessie!!

venter du nr to?? og hvor gammel er du??

jeg er ferdig utdannelt hjelpepleier, men har en drøm om sykepleier. men vet ikke om jeg orker å vente, sambo min er super klar. men jeg er redd for å "angre" siden jeg ikke er eldre enn 19!!!!

 

 

så kjempe fint navn forrsten!!!!!!!!!!!

 

 

 

klem-

[SuperJessie <3]

Nei, jeg venter nummer 1 Men folk misforstår ofte, jeg snakker om henne som om hun allerede er født. Altså, hun er jo et individ hun og, så hvorfor skulle jeg ikke snakke om henne som hun var noe eksisterende ?

 

Du.. Man angrer aldri på de barna man får Aldri. De betyr rett og slett så mye at alt annet er uviktig, kjærligheten til barna dine kan ikke måles.. Den er uendelig, endeløs og bunnløs, du kunne dødd for barnet ditt.

 

Mamma fikk meg da hun var 20, og jeg har kanskje ikke hatt en helt standard oppvekst, men det ble folk av meg og! Og jeg har alltid vært det viktigste for henne (på lik linje med lillebror selvfølgelig), en egenskap jeg fører videre til min datter..

 

Ja, du er ung, men ikke FOR ung. Jeg for min del er nok litt for ung, hadde jeg skullet planlegge graviditeten min hadde det vært helt høl i hue (beklager alle sammen, men at en 16åring _planlegger_ graviditet er helt på trynet spør du meg). Jeg har lært at alle kan havne i "uløkka", det er mange eksempler på det her. P-piller var ikke like bra som jeg trodde, gitt...