Gå til innhold

Hvilket forhold har dere til deres egen mor?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Velig lite sladrete!!!

Ikke mer humørsyk enn vanlig for damer.. he he

Veldig hjelpsom!

Ikke for mye nei.. men vi bor et stykke fra hverandre..

Bryr seg lite om bagateller.. så sjelden blir det et problem!

 

Engel..?? Ja, igrunn, hun er jo mammaen min!!

det er jo bra det da:)

Min mamma er kanskje litt sladrete, men det er jo ikke så uvanlig bare ting holder seg innad familien hehe.

mamma er ganske hjelpsom, men kan si noe og mene noe helt annet. vi bor så langt unna hverandre da:(

Så er mamma humørsyk, men kan jo komme av overgansalderen da..noe som også er HELT og fullstendig normalt for damer ja..:)

Mammaen min er akkurat passe sladrete,

en del humørsyk (men da vet jeg hvor det kommer fra...)

 

Vi hadde det ganske dårlig forhold da jeg var tenåring,(det er vel ikke unormalt?) men det blir egentlig bare bedre og bedre.

Jeg har STOR respekt for moren min, og vi ringer hverandre ofte,

og liker å skravle halve natta med hver vår tekopp i hånda..

 

samtidig kan hun gjøre meg kjempesint!

 

Hehe

 

bottom-line; jeg DIGGER mora mi, men det har vært et stykke å gå dit.

 

 

Hun er veldig grei!

Det er begge foreldra mine! :-)

 

Hun er snill , hjelpsom , trivelig og veldig raus! :-)

 

Er heldig som har foreldra mine! :-)

 

I motsetning til svigers! :-(

 

Til og med mannen min har mye mer kontakt med foreldra mine enn sine egne foreldre!

Annonse

ja det er sant:) man har sine opp- og nedturer med sine mødre. det har jeg t.o.m hørt mamma fortelle om sin egen mor. jeg og mamma hadde også et dårlig forhold da jeg var tenårng...

Aner ikke om mamma var misunnelig da jeg og søsteren min gikk gravide samtidig eller, men hun ble veldig emosjonell og stengte seg selv inne på en måte..hun som er så glad i barn som ikke kan få flere barn lenger, så det skjønner jeg må være litt tungt..men det er desverre livets gang!

Mamman min er perfekt hun:)(synest jeg da) Ikke noe sladdrete i allefall. vi er som veninder, hun er bare 43 år så hun er ikke så gammel da:) men kan jo vere vennder fordet om de er eldre en det, bevares:) Hun er hjelpsom og kommer med mange gode råd. det eneste er at hun maser litt mye om å bli bestemor snart, hun vet ikke at vi prøver. men ha vore arti om hun fikk en glad nyhet snart:) Så synd at hun bor ca 45 mil unna.

Min mamma er en engel! Jeg kunne ikke hatt en bedre mamma! Hun har stått på for oss barna og gitt oss masse kjærlighet og trygghet. Hun har hatt sitt og stri med, men alikevel satt oss foran seg selv. Hadde bare ønsket hun kunne tenkt litt mer på seg selv. Ønsker så inderlig å gi mamma et barnebarn! bare vi snart klarer å bli gravide! Hun er kjempeglad i barn, så bare tenker hvor lykkelig hun kommer til å bli den dagen jeg forteller henne at hun skal bli bestemor.For den dagen skal en gang komme.

mamman min er en stooor engel,,,hun er så snill mot alle og gir 100% av seg selv selv om hun er sliten..hun er alltid godt humør og er min beste venninde,,,ååå jeg er såååå glad i mamma:)

har alltid brukt mye tid på oss søstene,,og vi har vært med på alt sideb vi var bitte små...hun mente det var viktig at vi lærte tidlig,,og det har vi fått igjen for i de voksene årene..jeg er selv 22.år.

mamma fikk meg når hun var 19.år,,så kom tvillingsøstrene mine 11.mnd senere..det vil si 3 unger på under 1.år:)

så kom den siste av oss søstrene 4.år etter.

 

nå er mamma 42 år,,og har fått 2 nydelige barn til..

hun minste er 1 1/2 år og hun andre er 3 1/2 år..så jeg har 5 søstre tilsammen..selv etter så mange unger,,er mamma like snill og omtenksom:)

 

ååå jeg er så glad i deg mamma:)

 

dette ble mye skryt...he..he

Annonse

Mammaen min er ikke sladrete, men hun er ganske humørsyk, og kan oppføre seg veeldig barnslig innimellom! Forventer at alt skal gjøres på hennes måte...

Men hun er hjelpsom og snill da, og jeg ser henne altfor sjelden, vi bor 50 mil fra hverandre:(

 

Alt i alt så er hun jo verdens beste mamma, ville ikke hatt noen andre:)

Mamman min var verdens beste. vi hadde et kjempebra forhold. Vi kranglet aldri ( det var og er det fortsatt min far som står for). Hun var en engel i ordets rette forstand. Da hun døde i 2001 ramlet hele min verden i grus.

hun ville blitt så glad for et barnebarn......

snufs....

Sorry bare litt selvmedlidenhet her.....

Jeg har et nesten ikke-eksisternede forholdt til min mor... Jeg er yngst av 3 søsken (f. 76), og har vel aldri hatt noe spesielt forhold til henne.

 

Jeg bor 20 mil unna, og lever et helt annerledes liv enn mine foreldre. MIn mor sladrer, er konstant humørsyk, hjelper minimalt til og er veldig selvopptatt med seg og sitt.....

 

Misunner dere andre som har et godt forhold til deres mødre!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...