Gå til innhold

Avslørt :-/


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Min mor sente meg en sms i går kveld om hun kunne gratulere. Hun lurte på om d stemte det hun hadde gått rundt å lurt på en ukes tid, at jeg skulle ha baby. Hun sa også at hun hadde sett det på meg (aner ikke om hun mente magen eller hva, er ganske rund, så trodde ikke det skulle vises ennå.) Jeg ble veldig forfjamset, for jeg skulle holde det hemmelig et par uker til. Jeg ringte henne å klarte sånn høvelig å ro det bort. Men hun er nok mistenksom ennå. Så nå må jeg ligge i skjul i 2 uker...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hehe.... Mammaer altså! Jeg misstenker min mor for å misstenke meg også og ligger lavt i terrenget i forhold til henne nå ja, hun kjenner meg altfor godt. Er flere andre som lurer også tror jeg og ingen kommer nok til å få sjokk når nyheten en dag avsløres. For det første så har 4 åringen vært så vennlig å opplyse ganske mange om at jeg er kvalm (forsøkt å ro det unna med en omgangsyke jeg ikke har hatt) og for det andre har min mann måtte overta levering til barnehagen nå fordi jeg er for kvalm til å orke om morningen og da tenker vel alle de i barnehagen sitt (vi bor på et lite sted så rykter løper fort). Noen har til og med spurt min nærmeste venninne om hun vet om jeg er gravid, hun vet at jeg er det, men sier heldigvis ikke noe videre. Så nå vurderer vi sterkt å fortelle det etter neste ul om 1,5 uke om alt står bra til da, begynner å bli både vanskelig og slitsomt å skjule dette så mye lenger, og jeg er bare 6 uker :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor i all verden vil dere ikke fortelle det til mammane deres? Fortalte det til mamma med en gang jeg.. Og skulle vi miste så hadde jeg jo fortalt det til henne oxo.. Men ingen er like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si noe fordi min mor er verdens største sladrekjerring. Jeg vil ikke at alle skal vite det ennå.

 

Mistet forje gang, og da gikk hun rundt å fortalte det til tantene mine uten å si noe til meg at hun hadde gjort det. Når jeg ikke kan stole på henne, så må det bare bli sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er en person som ikke takler å bli gitt overdreven omsorg så godt, og spesielt ikke fra mamma som er en person som blir overbekymret på mine vegne for ingenting og skal snakke så masse om alle mulige følelser da og si at jeg må kjenne på følelsene mine og bearbeide dem. Hun har så klart rett i mye av det, men jeg er en annen type enn henne og håndterer ting på min måte, jeg har hatt nok til å vite at min måte funker best for meg og jeg orker rett og slett bare ikke "maset" hennes selv om jeg vet at det er godt ment, jeg tror ikke hun helt forstår at ikke alle må snakke om og kjenne på følelser slik som hun selv må for å bearbeide ting. Ikke missforstå altså, jeg er kjempeglad i mamma og vi står hverandre nær vil jeg påstå, men vi er også ulike og jeg trenger en viss distanse fra henne også på noen punkter. Jeg orker ikke mange "hvordan går det med deg?" spørsmål fra henne vis jeg selv har det vondt rett og slett, det føler som en ekstra belastning.

 

Nå mistet jeg sist og har ikke sagt noe til henne og det er derfor vi ikke har fortalt om dette svnagerskapet enda heller, fordi vi mistet sist og er mer bekymret denne gangen og i hvertfall jeg orker ikke tanken på all den omsorgen som da vil komme som jeg skulle miste igjen og alle viste om det. Jeg vil ikke ha medfølende blikk eller sorgfulle "hvordan går det med deg stakkers?" når jeg er nedbrutt nok av sorg fra før av og kanskje endelig var litt på vei opp igjen, da vil jeg bare dette enda dypere ned. Uff, vanskelig å forklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg skjønner akkurat hva du mener. så dum som jeg var og fortalte om mitt forrige svangerskap til mammaen min sist, så mistet jeg og alle visste at jeg hadde vært gravid og mistet, og da mener jeg ALLE. men det var ikke det verste, hun snakket ikke til meg etter det..bare feide bort at ja slikt skjer oss alle. alle mister i ny og ne, og det var ikke akkurat det jeg trengte å høre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å holde det hemmelig for min mor SÅ lenge! Dere er flinke synes jeg. Hadde det vært opp til meg så hadde hele verden visst at jeg var gravid minuttet etter positiv graviditetstest. Heldigvis er det bare mamma og pappa + mannen min som får vite noe for de "magiske" 12 ukene er gått. Man må jo ha NOEN å dele gleden med!!

Mammaer ser så mye mer enn vi tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lett det der, nei! Tipper jeg må røpe meg til helga jeg og, når vi skal til svigers. Jeg går som ei ku pga tidlig bekkenløsning, og jeg tror kvalmen begynner å komme snikende snart og. Føler meg litt uggen. Så jeg får vel innrømme det. hehe.

 

Så får jeg fortelle det til mine egne foreldre når jeg treffer dem om halvannen uke. Sist gang fikk de vite det først, så nå får de vente en uke. :oP

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med oss så vet hele familien det, og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Mistet sist, og hele familien visste d da og, og hadde ikke villet være foruten den støtten jeg fikk. Det er jo slikt vi har familier til..dele både gleder og sorger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det til mamma.. Jeg klarer ikke å holde noe hemmelig for henne.. Og samboern har fortalt det til sine foreldre.. Ville egentlig ikke at han skulle gjøre det, for svigermor er verdens største sladrekjerring.. TO dager etter at hu fikk vite det fikk jeg telefoner fra venninner som hadde hørt av SIN MOR at jeg var gravid.. Gjett om jeg ble LITT sur a!!!

 

Men mamma holder kjeft, hu har ikke sagt det til en sjel.. Jeg som har sagt det til slekta.. Litt vanskelig og holde det skjult når magen allerede begynner og poppe ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg! Jeg ser ingen grunn til å holde noe tilbake for familien. Jeg ville nok fortalt det om jeg hadde hatt en abort uansett. De er jo der for å støtte og oppmuntre. I tillegg har de ofte erfaring fra området selv (mamma iallefall) :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en hyggelig hemmelighet for mannen min og meg. Vi holder det for oss selv i noen uker til så kan det hende foreldrene våre får vite det. Mannen min vil helst at vi skal vente til 12. uke, men det tror jeg kanskje ikke jeg klarer. Jeg er straks i 6. uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

mamma ser mye mer enn det vi tror,ble selv avslørt igår av nettopp mamma..hehe men dagen etter jeg tok testen avslørte en kollega meg,hun sa atjeg hadde ett spesielt drag over ansiktet!!! er i 7 uke nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...