April: Hun vil ikke spise,hun vil ikke sove ! Typisk 6 måneder ?

[Sassy.]

Begynner å bli skikkelig frustrert og sliten nå. Snuppa legger seg ca kl 8 på kvelden,våkner ett par ganger frem til 1 tiden,og da er hun våken til morgens igjen ! Vil ikke sove,bare ligger å sutrer og vil opi til meg(noe jeg prøver å unngå,ikke alltid det hjelper om hun får komme oppi til meg heller.

Og nå vil hun heller ikke spise,har vært kjempeflink og spist 2 store skåler grøt daglig siden hun var 5 måneder,nå får jeg ikke i henne 2 teskjeer engang. Og ikke vil hun ha noe annet heller.....

 

Er dette typisk for 6 måneder gamle babyer ? Har hørt om andre som har hatt det slik da,men ville høre med dere også...

 

Tips og råd mottas med stooooooor takk :-)

[Sassy.]

Kan legge til at hun ikke sover noe særlig på dagtid heller,1-2 timer til sammen.

Og med maten,hun drikker fint melk da,men ikke så mye,aldri mer enn 150ml,og spiser litt skive(et par bit),og dessertglass,og velling drikker hun. Men syns det kanskje dette blir litt lite,da det er kun mme og velling som gir fullverdig måltid,og hun spiser det 2-3 ganger til dagen.

 

Men som jeg skrev over,hun spiste det flott for en måned siden,det er kun den siste uken som har vært vanskelig.....

[Gjest]

Amen, holdt jeg på å si...

 

Sånn har siste uka vært hos oss også, bare at her fullammes snurren da... Soving, hva er det?

 

Legger seg, sovner greit, men så tror hun det er på tide å være våken igjen etter en time-halvannen. Og så har vi det gående! Tenger masse kos for å fall til ro, kun armkroken eller brystkassa som gjelder.

 

Såvidt jeg har forstått er det vanlig at de får en slik perode når de er i ferd med å finne ut at de er et selvstendig individ, for fram til nå har de hatt en veldig begrenset forsåelse av seg selv i verden, om du skjønner. Når de begynner å oppfatte seg selv som noe som er noe annet enn oss som er omsorgspersonene, kan de rett og slett føle seg fryktelig ensomme, alene og redde. Fram til nå har den eneste måten de har kunnet "oppleve" seg selv vært gjennom fysisk kontakt med oss, og derfor søker de tilbake til dette nå.

 

Så selv om det er UTROLIG slitsomt mens det står på, tror jeg det er viktig å gi dem så mye nærhet vi klarer, for da håper og tror jeg denne perioden går over fortere... Vi forsøker å være veldig nære også på dagtid, for kanskje å "fylle opp" nærhetsbehovet da, for å få litt roligere netter, men vet ikke om det egentlig fungerer.

 

Krysser fingrene for laaaaange soveperioder for dere også snart!

Kankje denne linken kan gi litt inspirasjon?

http://www.voresborn.dk/siab.jsp?o_id=6747

 

 

[Sassy.]

Ikke dum den linken nei,skal prøves ut med den der :"titt tei,hvor er"-leken :-)