JEG ER UBRUKELIG

[Anonym bruker]

JEG ER UBRUKELIG ! VIRKELIG HELT MISLYKKET SOM MOR

 

jeg HATER amming, jeg får ikke til amming, jeg er ubrukelig som mor, hva trenger ungen min meg for, jeg kunne vært hvem som helst for henne, hun vil ikke amme av meg, jeg får ikke til, og ingenting funker

 

jeg føler meg totalt mislykket og har lyst å bare hyle. jeg har ikke lyst å holde henne lengre, føler nesten at desto lengre jeg ikke klarer å amme, desto større distanse blir det mellom oss. jeg er så lei meg, gråter dag inn og ut, ORKER IKKE MER

 

 

jeg er en mislykket mor og helt ubrukelig, funker ikke for noe, og alle får til amming bare ikke jeg, slik føles det. jeg er så ufattelig lei og vet ikke hva jeg skal gjøre. tar all gnist fra meg, og all glede fra det og ha barn. jeg ser på barnet og tenker bare at vi ikke hører sammen, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, føler ingen gnist mer

 

[Anonym bruker]

Hvis det er noen trøst så tror jeg mange har følt håpløshet i starten De fleste sliter med ammingen og noen gir opp når det blir for vanskelig. Husk det kan bli veldig koselig med babyen i armene og en god, varm flaske med MME og en fornøyd mamma

Lykke til videre kjære deg. Det blir lysere dager! Jeg lover deg!

[Anonym bruker]

Fikk ikke til amminga jeg heller.

Følte det litt som du.

 

Skal jeg fortelle deg hva jeg gjorde?

 

Trillet på butikken, kjøpte morsmelkerstatning, og tåteflasker.

Gikk hjem og blandet melk.

 

Ga så babyen med flaske, og det var en nyyydelig opplevelse når den lille kroppen endelig slappet av og slo seg til ro i armskroken min når hun endelig fikk ei god varm flaske med deilig mme.

 

Hun tittet opp på meg med sløve øyne som sa: Takk for at DU er mamman min!

 

Drit i den amminga da.

Den er ikke verd noe når det blir slik.

Kjøp mme, og gi fra flaske du.

 

Du skal kose deg med babyen.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

takk dere, jeg tenkte at jeg får sikkert høre at jeg har svangerskapsdepresjon og at jeg må oppsøke hjelp, men det hjelper ikke. det er fordi ammingen ikke funker at dette skjer, er ellers ikke noe galt. jeg takler ikke at det ikke går bra, og jeg vet at det ikke hjelper meg å snakke med noen psykolog, så vær så snill og ikke skriv det. jeg er helt normal ellers, men TAKLER bare ikke dette mer.. er sliten, inderlig sliten

[Anonym bruker]

ungen er foressten 9 uker

[børdi]

høres ut som du bør ta deg en tur til legen...

SNakk med h*n om koss du føler det.

 

Og du er ikke mislykket fordi du ikke får til ammingen.

Det er fler av oss..:-)

barna får det helt fint på mme også.

Ble helstressa av ammingen selv jeg, og sluttet helt nå for en ukes tid siden..

en god armkrok og en flaske i fred og ro uten stress, er mye bedre kvalitetstid for mor og barn det, enn mas og kav om man sliter med amming..

Du gjør en kjempejobb

[Anonym bruker]

Vet du hva? Du er på ingen måte ubrukelig eller mislykket som mor! Du har tydeligvis fått en ganske tøff start på spebarnstiden. Du er ikke mislykket om du gir opp amminga, jenta di vil få det like bra med MME. Husk at babyen har det bedre når du har det bra, og det høres det ikke ut som du har nå.

Et tips, gå gjerne inn på Ammedebatten her på Dinbaby. Der er det flere erfarne ammehjelpere som er flinke til å svare. Ikke nødvendigvis for å få deg til å fortsette å prøve å amme, men like gjerne for å kunne gi deg støtte på når nok er nok og du heller bør gi MME.

[Anonym bruker]

Nok en gang, DRIT I AMMINGA!!!

 

Flaske, mme, og all din kjærlighet!!

[Anonym bruker]

Det er mange som ikke får til å amme. Noen ganger så er det bare slik. Men babyen din trenger deg like mye for det! Hun trenger kos, kjærlighet, en varm kropp å ligge inntil, noen å få klem av, rene bleier, mat, varme og tørre klær. Bare det å være nær mammaen sin er kjempeviktig for den lille.

 

Klart dere hører sammen! Du har båret henne inni deg i 9 mnd og derfor vil du alltid være MAMMA for babyen.

 

Det viktigste er at babyen får mat, og i dag fins det gode erstatninger for mm. Kosen og nærheten får babyen selv om du flaskemater

 

Snakk med helsestasjonen din om hvordan du føler det, eller ta kontakt med en ammehjelper. Eller fastlegen din.

[mammaen til Andreas+Karoline]

Stakkars deg. Er du også en av dem som ble utsatt for amme-angst-skolen på barsel kanskje? Den der flere dusin mennesker kom og dro i puppene dine og som hadde hver sin geniale metode for at det skulle fungere? Been there. Done that....

Var også nærmest kvalm etter hvert når jeg prøvde å amme gutten min. Satt og grein og prøvde alt som fantes av metoder, brystskjold, sprøyter med melk for å lokke, you name it.

 

INGEN, hverken babyen din eller du selv har godt av dette. Kutt ut ammingen nå hvis det ikke funker. MME funker kjempebra. Og ikke føl deg som en dårligere mor for det. Tvert i mot er du en god mor som ikke har gitt opp tidligere så vondt som du har det nå.

 

En god mor sørger for at barnet sitt har det bra, og som det høres ut nå har babyen din det bedre uten alt stresset med amming. Det finnes medisiner som kan stoppe din egen melkeproduskjon hvis du ikke velger å kombinere med litt pumping da.

 

Ikke alle får til amming, men med det ammepresset det er på barsel nå for tiden er det mange som føler at de er totalt mislykkede. I mitt tilfelle ble det i det hele tatt ikke nevnt MME/hvordan koke flasker og slikt.

 

Ta deg en prat med fastlegen eller helsesøster og jeg er sikker på at de vil støtte deg i ditt valg.

 

Masse lykke til kjære deg. Du er ikke alene, og du er IKKE en dårlig mor om du velger bort ammingen!

 

[Anonym bruker]

Amminga funket ikke her heller, jeg ga opp etter 13 dager jeg.....du har holdt ut io 9 uker.

 

Gi deg, bruk flaske.

 

Kose deg med babyen din di!!

 

Nydelig for pappan eller mormor også det å få kose og gi på flaske, og så får du mulighet til bare å slappe av innomellom!!

[Blomman]

til HI - har svart deg på ammedebatten!!

Klemmer

[Anonym bruker]

Jeg er første anonym som svarte deg.

Ser hva du har skrevet nederst på ammedebatten.

Ja, ta en tur til sykehuset, barselavd. De er der for å hjelpe. Jeg også gjorde det for å få hjelp til ammeteknikk etc. Kanskje noen på barselavdelingen også er med i ammehjelpen der du bor?

Mislykket er du i alle fall ikke!! Uansett om det blir amming eller MME. Lykke til videre kjære deg.

 

[Anonym bruker]

Fant denne adr. vist du bynner med flaske.

 

flaskeposten.org

 

Lykke til!!! alt går nåkk bra ska du se =o)

 

Mange klæmma

[Anonym bruker]

Søte deg! Du sier ikke noe om hva det er som gjør at du mener du ikke får til ammingen? Legger hun ikke på seg nok? Er hun sulten hele tiden? Skriker hun mye?

1) Den rosa skyen er for mange en myte. Jeg har tre barn som jeg elsker mer og mer for hver dag som går, men kan ikke si at jeg kjente den store, svevende forelskelsen i begynnelsen med noen av dem (de første 6 mnd.). Jeg er åpen og flink til å snakke med andre om slikt, og vet at jeg har MANGE med meg. Ikke føl deg som en dårlig mor fordi om du sliter med å kjenne de rosa følelsene.

2) Sover og spiser du nok? Du må være flink til å sove når lillemor sover - både natt OG dag. Husk at søvnmangel kan gjøre deg alvorlig sliten og deprimert (de fleste fødselsdepresjoner skyldes rett og slett mangel på søvn). Du få deg litt frisk luft og lys hver dag! Og nok næring - tran, minst 2 glass melk hver dag, masse frukt og grønt, grovt brød og skikkelige middager. Og du må drikke MASSE. Vann er det beste. Drikk, drikk, drikk.

3) Har du noen som kan stelle litt ekstra med deg når du er sliten og lei deg? Mannen din? Mammaen din? Ei venninne du kan betro deg til? Forsøk i hvert fall å prate ut med noen - kanskje noen på helsestasjonen, de har hørt historien mange ganger før ;-) Kan også være greit å kontakte en ammehjelper (www.ammehjelpen.no).

4) Kanskje ammer du for ofte? Med mye småamming blir magen aldri ordentlig full, babyen går glipp av den fettrike melken "i bånn", og du blir sliten.

5) Husk at det er vårt ansvar som foreldre å tenke at vi aldri kan bli perfekte! Da vil vi alltid komme til kort, og bli frustrerte. I verste fall tar vi dette ut over ungene våre. "Godt nok" er godt nok! Kan du amme litt? Og gi mme ved siden av? Så får du slappe av, kanskje noen andre kan gi flaske mens du går deg en tur og får tankene over på noe annet. Savnet etter lillemor kan sette både det ene og det andre i sving ;-)

6) Ta henne inntil deg i senga, skru av lyset, stryk over det myke dunhodet hennes, klem den deilige lille kroppen så tett inntil deg at det nesten er som om hun var inne i magen din igjen, tenk på det fantastiske øyeblikket da du fikk se henne for første gang. Du er verdens heldigste, og verdens viktigste for den lille datteren din! Det MÅ du og SKAL du tro på. Bare det at du har sendt ut dette nødropet viser hvor mye du elsker henne og hvor viktig dette er for deg...

 

[Anonym bruker]

Hei, trebarnsmammaen med det lange innlegget her igjen:

Jeg pleier å si til alle at de må gi seg sjøl 3 mnd til å bli kjent med den nye rollen og den lille. Synd de ikke kommer med bruksanvisning ;-)

Du MÅ tro meg når jeg sier at det som bare virker svart og tungt og håpløst, plutselig bare LØSNER! Det kan føles helt utrolig og uvirkelig, men plutselig en dag merker du at du skjønner hva ungen din vil, hva som skal skje når (når er hun sulten, når er hun trøtt osv.) - du har "knekket koden". Dessverre er det altså sånn at man må finne ut av det med hverandre, det tar tid og kan by på mange frustrasjoner...

Pust med magen, ro ned, ta vare på deg sjøl, ikke vær supermamma med tusen avtaler og gjøremål... Dette er en tid for mor og barn til å være EGO...

[langevipper]

Jeg følte det slikt i begynnelsen jeg også, vegret meg for å gi mme og følte at bare tanken gjorde meg til en dårlig mor som gav opp for tidlig. Ammepress i dette landet har bare ført til stress og ubehag for mange mødre, for det virker som om mange ikke vet at det å ha nok melk å gi sitt barn er langt i fra en selvfølge.

 

Jeg måtte bare begynne å gi datteren min mme, gav henne 1 måltider om formiddagen før vi gikk ut på tur og ett om kvelden før hun skulle legge seg. ellers så ammet jeg henne morgen, ettermiddag og etter at jeg hadde gitt henne mme om kvelden (noen syns det er bedre å gi etter at de har ammet). For oss ble det en helt annen hverdag, hun ble mye roligere og mer fornøyd og jeg fikk slappet av litt.

 

Du kan velge å gi litt mme eller gå helt over til mme, uansett hva du velger å gjøre vil du aldri bli ubrukelig eller mislykket som mor. Ditt barn trenger DEG, det må du aldri tvile på. Alle har sine dårlige dager...

 

Jeg kom forresten på at jeg ikke følte mye til den gnisten i begynnelsen jeg heller. Jeg ble liksom ikke født inn til morsrollen like "fort" som min datter ble født inn til denne verden. (selv etter 30 timer med rier før ks). Først tok det 1 1/2 døgn før jeg følte skikkelig savn etter henne, og så tok det nok mer enn en mnd før jeg skikkelig begynte å nyte mammarollen.

 

Det viktigste er at dere har det bra, uansett hva dere velger. Lykke til videre og jeg håper dere snart får det mye bedre. Ingen fortjener å slite sånn som dere har gjort.

 

Trøste klem fra meg:-)

[Anonym bruker]

dette innlegget var fantastisk, tårene triller og du satte ting i perspektiv. tusen takk

[Gjest]

nydelig innlegg fra anonym 3 barns mor.. tårene renner her også tidlig om morningen:-)

 

og alt det hun sier er sant! HI, du må finne troen på deg selv og dine evner som mor. de er IKKE avhengige av om du ammer eller ikke.

[Anonym bruker]

Det var hyggelig at du følte deg litt hjulpet av innlegget mitt. Det er virkelig sant, alt jeg skriver! Må innrømme at jeg har vært en skikkelig ammehysteriker med mine 3 små... Fikk tvillinger først, og var helt fiksert på at jeg skulle få det til. Mange vil sikkert mene at jeg burde ha slappet mer av, av hensyn til både meg sjøl og ungene. Var sliten og ganske redusert etter dramatisk keisersnitt med alvorlig blodtap. Ble alene med ungene på dagtid da de bare var 1 uke gamle, pappaen måtte på jobb og vi hadde ingen form for avlastning. Jeg ammet, ammet og ammet. Sto opp om natten for å pumpe meg etter at jeg hadde ammet ungene (ko-ko)...Stresset og maste på omgivelser og ammehjelp for å finne svar og løsninger. Brukte nesespray fordi jeg stresset så melka ikke kom. Ungene fikk mme hver kveld, den blandet jeg ut med mm som jeg hadde pumpet ut om natten istedetfor å sove... GALSKAP. Jeg ble sliten og ganske deprimert. Men - og med fare for å provosere framfor å glede nå - etter 3 mnd hadde jeg nok melk, og kunne fullamme til fylte 6 mnd. Og jeg var kjempestolt og glad, fordi jeg følte at det var riktig for meg og mine barn å gjøre det slik. Det var verdt slitet og tårene. De fikk mm til de var 18 mnd, da var de VELDIG uinteressert ;-) Nr. 3 fullammet jeg til fylte 6 mnd (var selvfølgelig mye lettere nå, med erfaring og mindre stress), og jeg har faktisk ambisjoner om å amme ham like lenge...

Helt enig i at mme er fullgod ernæring, og at du oppnår like stor nærhet til ungene dine. Har jo prøvd det! Men hvis det er så viktig for deg å amme, synes jeg ikke du skal gi opp riktig enda. Det er lov å være besatt - for en kortere periode ;-) Og husk at i det store perspektivet er det kun en kort periode det står på! Hevd retten din til å sove framfor å vaske hus, sørg for at kjæresten gir deg avlastning på natta selv om han skal på jobb (det er mange som ikke helt tar innover seg at det også er JOBB å være hjemme med en liten baby), skru av mobilen, skjær ned på avtaler, gå inn i den lille "babyboblen" og bli der så lenge du føler for det... Klem

 

[nuttegull:)]

Jeg begynte med flaska på sykehuset jeg. fikk en infeksjon så jeg måtte gå på medisiner å vente med ammingen over en uke,å isåfall begynne med den pumpinga,men jeg begynte med Nan, å min gutt på 8 mnd er like stor å fin som alle andre babyer,å har det like bra.

Samboeren min å alle andre var veldig fornøyde med at de også kunne få gi lille gullet vårt mat.

Gutten min har heller aldri hatt noen problemer med mage eller noe som helst,så dette har gått veldig fint.

Ikke føl deg misslykket,vær så snill.

Du vil det beste for babyen din,men kanskje du skal prøve flaska litt,og kanskje det er det beste for dere

Da kan du se hvor mye babyen din får i seg å alt:)

[leela]

Vet du hva?

Dropp amminga.

Jeg har siden jenta mi kom, bitteliten og en måned for tidlig og for svak til å die, prøvd og prøvd og prøvd...

Ammehjelp på hs og sykehuset, pumping hver 3. time hele døgnet, spise havregrøt, drikke ammete, puppetvang når hun ikke ville ha osv. osv..

Samtidig som melkeproduksjonen bare har gått nedover.

I dag leverte jeg tilbake den leide pumpa til butikken, da det bare er kommet tilsammen 1,5 porsjon ved pumping 3-5 ggr daglig,

Og det føles som en byrde er løftet fra mine skuldre.

Skulle gjerne fullammet lenge, jeg, men IKKE FOR ENHVER PRIS!

Det er mye viktigere at du har det bra.

Og ingen kan beskylde deg for at du ikke har prøvd!

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg har ikke lest alle svarene du har, så kanskje du har fått høre det allerede.

 

Men til meg var det mange som sa:

amming er bra, men

MAMMING ER BEST!!!

 

Jeg følte det akkurat som deg helt til jeg sluttet å prøve lenger, og DA ble alt så meget bedre. Jeg holdt på i fire mnd, og er nå fristet til å si til deg:

 

Gå og kjøp flasker og mme med en gang, så kan du virkelig KOSE deg med babyen din, for det fikk aldri jeg gjort før han ble flaskebarn!!

 

Lykke til, uansett :-)

[SiriGR]

Uff da!

Fikk heller ikke til ammingen. Men vi er ikke ubrukelige av den grunn. Vi har heldigvis erstatninger til den bittelille delen av det å være mor som ammingen er ;o)

Gi blaffen i hysteriske amme-Norge! Gi barnet ditt erstatning og kos deg med barnet ditt. Du knytter like sterke bånd med ditt barn selv om du ikke ammer.

 

Lykke til!

;o)

[Gjest]

Kjære deg! Du er på ingen måte verken ubrukelig eller mislykket!

 

Da jeg fikk Peter fikk jeg ikke til ammingen. Hver gang jeg trakk frem puppen fikk han raseriutbrudd, og halve KK kom og dro meg i puppene og prøvde å stappe de i munnen hans. Prøvde brystskjold, pumping, kopp, sånn "sonde" for å lokke ham til brystet etc. Uansett hva som ble gjort, så gikk det ikke. Jeg følte meg kjempemislykket, og stresset noe sinnsykt med å få det til. Hadde det på ingen måte bra med meg selv. Da ammingen ikke gikk, kjøpte jeg meg en pumpe og pumpet som en tulling halve døgnet i håp om at han i det minste skulle få i seg ett mm måltid i løpet av døgnet (måtte begynne med nan allerede på KK). Styrte med dette til han var tre måneder. Da tok jeg et valg om å slutte med det styret, gi blanke i "ammepoilitiet" og begynne med "full-naning" i stedet. Der og da ble livet mitt tusen ganger bedre!!!!!

 

Da jeg fikk Sofie nå, gikk ammingen "som en lek", så det at man ikke får det til en gang, betyr ikke nødvendigvis at man ikke får det til senere...

 

Mange mener at morsmelk er det beste man kan gi barnet sitt.... Jeg mener det beste man kan gi sitt barn, er en mor som har overskudd, som kan slappe av og som har det godt med seg selv... Når du har det bra, har babyen din det bra! Kjøp mme og en flaske, sett deg godt til rette i godstolen, og kos deg med babyen din.