Tryne? Er du her?

[Gjest]

Jeg bare lurer på hvordan det går med deg? Jeg tenker fremdeles på deg vet du:)

[Gjest]

Heisann, jeg er her ja:) Det går greit nok her. Klarer fortsatt ikke å slappe av, men har funne ut at jeg må nok berre finne meg i at jeg ikke kommer til å klare det heller. Kjenner jeg berre gleder meg til å få jenta mi ut, men håper at hun e vellskapt. jeg fikk i dag plutselig angst for at noe skal være galt med henne, det er alt man tenker på når man går gravid.

 

Ellers så hadde jeg for 2 uker siden så vondt i bekkene mitt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. ikke klarte jeg å ligge, stå eller sitte, ALT var vondt. jeg kjøpe meg bekkenbelte og etter noen dager ble jeg bedre. Nå er jeg heldigvis ikke så alle verst, skal ikke klage.

 

kjenner også at jeg begynner å kvi meg til selve fødselen, høres så grusomt vondt ut. Har hørt at siden jeg har hatt ett ukomplisert svangerskap så må jeg føde på storken, og der har de ikke noen form for bedøvelse, bortsett fra akupunktur. men jeg håper det går greit likevell.

 

Hvordan går det med deg da?

[Gjest]

Men herlighet! Det kan da ikke stemme at de kan tvinge deg til å føde uten bedøvelse. Det høres helt merkelig ut. Det tror jeg du må ha hørt fra noen som ikke helt vet hva de snakker om. Her i Stavanger er det sånn at hvis man har hatt et ukomplisert svangerskap så KAN man føde på fødeloftet (som er noenlunde det samme som storken). Men, man kan velge den vanlige føden. Jeg har født begge på føden om med epidural. Jeg har blandede erfaringer med epiduralen. Den fjerner smerten nesten helt, men denne siste gangen "ødela" den riene mine slik at jeg ikke klarte føde selv. Begge mine er blitt tatt med sugekopp.

 

Forstår godt at du begynner å bli litt nærvøs for fødselen, og ja det er utrolig vondt. Men det er en fantastisk opplevelse. Og i slutten er du så drittlei av å være gravid at du bare gleder deg til å få det litt vondt.

 

De tankene om at jenta di kanskje ikke er vellskapt, er heeelt normale. Jeg har hatt dem hver gang og jeg tror ikke du finner en eneste gravid som ikke deler dem med deg. Alle ønsker seg et friskt barn, og det vet man ikke om man får før barnet er født. Du får bare håpe og be om at alt er som det skal med den lille jenta di. Jeg tror det er en frisk liten jente som vokser inni magen din jeg:)

 

Har dere tenkt på navn da?

 

Her går alt veldig fint. Jeg skal love deg at det er travelt med to små! Jeg er sjeleglad over at jeg har Lisa i barnehagen noen dager i uken. Men det går greit å ha dem sammen også. Lisa er så snill med Vegard. Hun skal kose hele tiden og vil holde ham og gi ham tytten når han gråter.

Vegard vokser hver dag. Han var 3890 da han ble født, men for 2 uker siden var han allerede 5,5kg! Nå er han 6 uker, og jeg er sikker på at han veier langt over 6 kg. De ler bare av ham på helsestasjonen. Han legger veldig fort på seg. Jeg tror jeg har fløte i puppene:)

 

Det var koselig å høre fra deg. Og det var koselig å høre at dere venter jente. Det er veldig gøy å være mor til en jente:) Nå tror jeg jammen at det er like gøy å være mor til en gutt også! Helt ærlig, trodde jeg ikke det...He he...

 

Klemmer fra

 

[Gjest]

Så bra å høre at alt går bra med dere. Lene fortalde meg at Vegard var visst ganske stor, men det er ett sunnhets tegn:D Du er heldig som er ferdig med fødselen og alt, gleder meg til det er over hos meg også. Vi komemr til å få en liten jente ut i fra målene av henne, men det gjør ikke noe, for jeg er så liten selv:)

 

I går hadde jeg det man kaller en grusom dag. jeg gikk hele dagen uten å få ett frivilligspark fra henen, det vil si, når jeg dyttet så kom det noen bevegelser, men ikke noe mer. jeg ble så utrolig redd. Men i dag er det litt mer liv i gjen, heldigvis. man kan jo bli ødelagt av å gå gravid, vertfall jeg. Blir så stresset.

 

 

[Gjest]

Huff da...

Bekymringene kan overskygge gleden over å være gravid. Det skal nok bli godt for deg å få henne ut, men du vil nok ikke slutte å være bekymret likevel. Da jeg ble mor, ble jeg veldig forrandret inni meg. Jeg er redd for barna mine hele tiden, og hvis jeg er redd for meg selv, er det pga dem. Jeg er liksom redd at noe skal skje meg sånn at jeg ikke kan gjøre alt for dem lenger. Men stortsett er det dem jeg bekymrer meg for. Får Lisa i seg nok mat? Er ikke Vegard for liten til å være tett i nesen? Har barna på seg nok klær? osv osv...

Og jeg har hørt et uttrykk: Man vet man er blitt mor når man får hjerte knust hver gang man ser et barn som lider. Dette stemmer på meg. Etter at jeg fikk barn, er jeg ikke i stand til å se at et barn har det vondt. De der reklamene for Leger uten grenser som går nå, de klarer jeg ikke se. Det gjør så vodt.

[Gjest]

jeg sjønner hva du mener, man slutter aldri å bekymre seg. man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe. Men likevell skal det bli godt å få henne ut, da har jeg liksom mer kontroll (Så lenge det varer). hehe

 

Jeg vet vertfall at det hele skal bli en lettelse. Tenk når jeg sitter med barnet i armene som jeg så sårt har savnet, det kommer til å bli helt utrolig. Denne situasjonen sjønnaer man vel egentlig ikke før man selv har opplevd det. det har vert så sårt å se andre gravide eller folk med barn, jeg har strigrått hver gang. men for første gang siden det hele startet så klarte jeg for 2 uker siden å holde en baby igjen å se på han uten å ville gråte. Det var helt fantastisk

[Gjest]

Jeg gleder meg sånn på dine vegne! Jeg er så glad for at du skal få oppleve dette du også! Hun kommer i alle fall til å bli elsket denne jenta di. Du kommer til å bli en god mor... Det er jeg sikker på...

[Gjest]

Takk skal du ha. ja den jenta var høyt elsket allerede den første dagen:D Vi skal gjøre vårt beste for å gi henne et godt liv, hun skal vertfall ikke få mangel på kjærlighet:D

 

 

[Gjest]

Nei, og det er det hun trenger aller mest:)