Vrang baby på 10 mnd.

[Anonym bruker]

Nå vet jeg at jeg kommer til å få masse pepper, men jeg må bare få det ut før jeg blir gal.

Babyen her veldig ofte fullstendig krakilsk. Får han det ikke som h*n vil, så blir det huskestue delux. Ser tydelig tegn på at h*n er sta og forsøker å tvinge gjennom viljene sine. Hittil har jeg som oftest klart å overkjøre h*n, men nå i kveld toppet det seg for meg.

Skulle bade babyen og h*n slo seg forferdelig vrang. Skulle stå i badekaret. Jeg forsøkte alt jeg kunne får å få h*n til å sette seg (tom. tvang), men ikke snakk om. Endte jo med at h*n ramla ut av karet. Selvsagt sto jeg klar og tok i mot så h*n slo seg ikke noe særlig. Da fikk jeg i hvertfall h*n til å sette seg. Så var det den stakkars badeanda da som fikk gjennomgå. H*n satte tenna i den og dro til, nesten som når hunder tar ting i munnen og fillerister, bare at babyen holdt fast i anda og hylte i sinne. Til slutt tok jeg h*n opp og da var jo selvsagt alt galt igjen. Det ble en kamp om å få tørket, smurt rompe og få på bleia. Forsøkte å gi h*n hårbørsten for å avlede, men den fikk jeg regelrett kastet etter meg.

Jeg blir skremt når jeg ser hvordan denne babyen på 10 mnd. kan oppføre seg. Blir også skremt når jeg ser likhetene med den type unger som jeg ikke liker. Unger som skal tvinge gjennom sine viljer i ett og alt, og går det ikke dems vilje så lager dem rabalder. Kusinene til babyen min er på den måten. Dramadronninger delux og dem er jeg ikke så veldig imponert over. Jeg vil ikke ha sånn unge, vil jo ha en unge jeg liker...

Vet at dere nå kommer til å si at h*n er så liten at det er for tidlig å si at h*n blir sånn. Men desverre er tendensene der alt.

Jeg vet at jeg må stå på mitt og ikke la h*n få viljen sin. Dette kommer ikke til å bli lett.

Har ett barn fra før som er rake motsettningen. Aldri hatt noen problemer med dette barnet.

Tror ikke det er noe Adhd eller noe sånnt inne i bildet, for h*n kan være rolig og konsentrert om noe.

[løva]

Er nok ikke noe annet å gjøre enn å være koneskvent og bestemt. Ikke minst krever det en hel del tålmodighet. Lykke til, ikke gi opp/etter.

[så var vi 4]

Unger kommer inn i forskjellige faser etterhvert som de vokser opp. 2-3 års trassen starter gjerne når de runder året, men blir mest synlig i 2-3 års alderen (derav navnet). Babyen din er sikkert kommet inn i en trassig alder der han prøver ut grenser og hvis du holder fast ved disse grensene vil det etterhvert roe seg og bli bedre igjen. Har ikke noe pepper til deg for jeg tror man allerede i magen kan kjenne igjen personlighetstrekk hos barna.

 

 

Dramaqueens får du av små bortskjemte unger (og jeg synes heller ikke de er noe særlig )

 

Hold ut, det blir bedre.

[Luca]

Jeg er veldig klar over at barn har forskjellig personlighet og er ulike, for min nr 1 var virkelig et slik barn som man kanskje vil kalle et prakteksemplar. Satte vi henne ned, så satt hun der til hun ble tatt opp. Jeg hadde henne med på skolen da hun var et år og to år, det hadde aldri funket med min nr to. Jeg mener nå at ikke barn hverken er så veldig utspekulerte eller har slemme hensikter jeg da, så sier bare at hun er litt ellevill:-)

 

Men, jeg får kanskje en litt umiddelbar følelse av at det er noe du gjør som ikke funker. At det blir litt selvoppfyllende profeti. Du forventer at babyen din er umulig, og da blir den jo det. Kjenner jo for lite til din situasjon her, men prøv kanskje å ikke se på babyen din som umulig.

Lillesnupp her er 9 mnd, og jeg har aldri tenkt tanken på at hun er umulig, og ihvertall ikke utspekulert.-)

 

Syns små babyer skal få viljen sin jeg:-)

Sørger du for trygge rammer og forutsigbarhet, dvs at ting gjentar seg, tror ejg barn blir fornøyde og harmoniske...

 

Lykke til med babyen din!

[Anonym bruker]

dytter

[E, T & T og ei te]

min gutt på 10 (snart 11 mnd) har også kommet i en liten "trassalder". prøver seg veldig. f.eks her om dagen klep han meg i armen og jeg sa rolig at- nei det var ikke lov. så kikka han på meg og tok et nytt grep og vrei om, det gjorde selvsagt vondt og jeg ble strengere, for jeg ser at han forstår at han ikke skal gjøre det. og sa enda en gang - fy, ikke lov å klipe.

enda en gang kikka han på meg, og så utspekulert ut, tok et nytt grep om armen og klep og vrei til. da ble jeg streng og tok handa hans vekk og sa det samme en gang til med streng stemme. han så ned i gulvet liksom lei seg, så kastet han seg fram og reiv tak i håret mitt og dro til. hehe.. han prøver seg og tester grenser. men jeg leste at mellom 9 og 12 mnd. gjør de det. tester grenser og ser hva de får lov til og ikke.

 

så dette er noe som går over, barnet ditt vil vite hvor grensa går og hvor langt det kan gå. det er sånn de lærer. men pass på at du sier i fra hver gang. slik at det ikke blir slik at en dag får de lov og neste dag ikke. da blir de bare forvirra. jeg bruker først å si at -nei ikke lov å klipe, men du kan kose mamma på kinnet, og ta hånden hans og stryke den over kinnet mitt mens jeg sier- ååå, det var godt, å så snill du er! da detter fokuset på klipinga litt bort og han blir stolt over å ha gjort noe bra.så da prøver han å stryke meg på kinnet etterpå. han klasker jo til litt, ikke så behagelig, hehe, men jeg roser han og later som ingenting for han prøver jo.

 

blir irritert noen ganger når jeg bretter klær f.eks og han kommer og slenger de utover. da setter jeg han noen meter fra meg og sier at hvis han gjør det får han sitte der. han kommer jo selvfølgelig tilbake, men etter to-tre turer og han har skjønt at han ikke skal rive ned stabelen med bretta klær skjønner han det og hjelper meg å brette i stedet. gir han et par plagg han kan leke med sammen med meg

 

dette var nå meg da

 

barna prøver seg, men det går nok over:)