Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2006 #1 Skrevet 15. oktober 2006 Helsesøster mener at babyen på 5 uker ikke bør ligge i vår seng for da blir det umulig å få henne til å sove i egen seng. Babyen vår skriker og skriker når hun legges i egen seng og det kan ta opptil 2,5 time og få henne til å sovne (lar henne ikke skrike i 2,5 timer da, tar henne opp og roer henne men hun begynner å skrike igjen med engang hun blir lagt ned). Er det noen som har erfaring med å ha babyen i foreldrenes seng? når klarte de å sove i egen seng i såfall? Har helsesøster rett?
en fin gutt og et lite + på cb Skrevet 15. oktober 2006 #2 Skrevet 15. oktober 2006 stol på deg selv! min lille gutt kom til verden med keisersnitt. lå på barselavdeling i 5 dager. nattevaktene fortalte at han nektet å sovne i "kassa" si. han skulle sovne på brystkassa eller i favnen til nattevaktene. vi snakket litt om det en natt og jordmora sa at slik var det med min gutt, og at kanskje han fortsatte å være slik når vi kom hjem. det gjorde han. vi har samsovet hele tiden. han er nå 4 mnd. jeg og hs snakket om samsoving både på hjemmebesøk og 6 ukers kontroll. hun var enig med meg om at så lenge barnet har det trygt og godt er det det viktigste. når lillegutt var ca 7 uker gammel kunne jeg plutselig legge han alene i senga si. han lå våken alt fra 5 min til 1 time før han sovnet! ved første amming på natta kom han over i senga og ble der til mårran!ofte sov han der fra åtte til fem. for noen uker siden begynte han å nekte å sovne i egen seng.. han var da 3,5 mnd. det har endt med at han nekter å sovne uten puppen i munnen. har prøvd et par kvelder med den gråtemetoden. men jeg har kommet fram til at jeg føler ahn er for liten til det. vi bestemmer selv at han skal ha det trygt og godt. og den dagen han er klar for det- hvordan vi enn finner ut det. så skal han få venne seg til senga igjen.hvis han ikke plutslig bare begynner med det igjen!! for meg er det viktigste at vi har en trygg onge!! om det jeg gjør er rett vet jeg ikke!
så var vi 4 Skrevet 15. oktober 2006 #3 Skrevet 15. oktober 2006 Nei helsesøstrene jeg har snakket med sier at babyer ikke kan bli bortskjemt de første 3 mnd. Nå mener nå jeg at de fleste babyer behøver masse kos, nærhet og kjærlighet i begynnelsen og noen mer enn andre. Vi gjorde det til en regel at Martin måtte sove i egen seng fra dag en, men så har ikke han hatt noe i mot å sove alene der. Vet ikke hvordan det blir å venne henne til å sove i egen seng, men dere må ikke høre/tro på alt helsesøstrene sier for dere kjenner selv babyen deres best.
Ranveig R Skrevet 15. oktober 2006 #4 Skrevet 15. oktober 2006 Har egentlig flytta over til 1-2 år, men svarer deg likevel. Guten vår sovna ikkje i det heile tatt viss ikkje han fekk pupp så han var nyfødd. Det var umulig å flytte han etter han hadde sovna, så han sov i senga vår fram til han begynte å ta smokk rundt 3,5 mnd gamal. Frå ca 4 mnd la vi han i senga si om kvelden, og det var aldri noko problem. Når han våkna om natta for å få pupp sov han vidare med oss (eg sovna som regel før han var ferdig med puppen). No er han rett over eit år gamal og er som regel ein draum å legge (i si eiga seng!) om kvelden. Det hender han kjem over til oss om natta framleis, er så koselig. Dei veks fort nok frå det... Det viktigaste du kan gjere for ein nyfødd baby er å sørge for at den får mat, tørr bleie, søvn og trygghet. Viss babyen ikkje kjenner seg trygg i senga si synest eg ikkje du skal tvinge ho til å sove der! Så lenge du er komfortabel med å ha ho i senga di, så la ho ligge der. Husk berre på at babyen ikkje skal ligge under di dyne, då faren ved samsoving er overoppheting. La babyen ha si eiga dyne, eller berre eit teppe på. Det er varmare med 2 (3?) stk. i ei seng enn å ligge aleine. Stol på magefølelsen!
Libido- Skrevet 15. oktober 2006 #5 Skrevet 15. oktober 2006 La babyen din få den tryggheten den trenger du =) De forandrer seg jo så fort! Prøv igjen om noen uker, kanskje det går bedre da =)
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2006 #6 Skrevet 15. oktober 2006 svøp babyen "litt" stramt inn i ett mykt teppe, og sett bærebaggen opp i sengen.. dette funket her med alle mine.. deretter fjernet baggen, men lagde da en pølse med teppe og la dette rundt babyene..oppe i sengen.. verdt ett forsøk!!!!!!! lykke til
katty Skrevet 15. oktober 2006 #7 Skrevet 15. oktober 2006 Ha henne i sengen deres du. Vi hadde det likedan. Stakkars liten som skriker sikkert fordi hun er redd og ukjent. Da er det bedre å la henne sove der hun føler seg trygg. Dagen hun kan stole på at hun er trygg i sin egen seng kommer. Det gjorde det her. Hun var rundt 3 mnd da. Men bruk egen dyne til henne og prøv å ikke pust rett på henne. )
-Petrine- Skrevet 15. oktober 2006 #8 Skrevet 15. oktober 2006 Hun føler seg nok mye tryggere sammen med mamma og pappa Lille Rosin sov sammen med oss de tre første månedene, hun ville ikke ligge alene i sengen sin i det hele tatt. Etter at hun begynte å sovne av seg selv la vi henne i sengen og den stod helt inntil vår. På morgenen kom hun over til oss etter å ha fått pupp, så sov vi videre.
Blomman Skrevet 15. oktober 2006 #9 Skrevet 15. oktober 2006 Vår lillegutt på 9 mnd ligger i vår seng av og til - er ikke noe problem å legge han i sin egen seng fordi. Dette blir som dere ønsker - man trenger ikke lage sproblemet større enn det er ( Antagelig er det ikke noe problem for dere å ha babyen i senga så da gjør dere hva som er beste for dere) Forresten har aldri vår hs lurt på hvor mine barn sover..... Greit å informere om at røykere og overvektige ikke bør samsove og at man ikke skal gjøre det etter alkoholinntak, men strengt tatt har hun ikke noe med å si at det blir en uvane at unger ligger i foeldrenes seng- min mening i allefall
Sina73 Skrevet 15. oktober 2006 #10 Skrevet 15. oktober 2006 Uff, stakkars liten! Tenk på hvilken utrygg verden de kommer til etter å ha liget 9 mnd trygt og godt i mammas mage. Nei, la henne ligge i senga deres til hun er trygg. En baby kan ikke få nok kos og varme fra mamma og pappa. Jeg mener at helsesøster tar helt feil her. Kjenner mange som har samsovet de første ukene uten at dette har vært noe problem senere. Babyen min ville ikke sove andre steder enn i armkroken vår på dagtid og i senga vår om natta de første ukene. Etterhvert kunne vi så smått la han sovne i armkroken og legge han i senga si. Men når han våknet måtte vi la han ligge resten av natta i vår seng. Sånn klarte vi å gradvis venne han til sin egen seng. Men fortsatt liker han å ha pledd rundt hodet og kluter å holde i for sprinkelsenga er stor og skremmende. Han er 5 mnd.
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2006 #11 Skrevet 15. oktober 2006 Ser de fleste anbefaler samsoving. Jeg vil anbefale deg å prøve å få henne til å sove i egen seng, du kan jo bare sitte der med henne og synge for henne sånn at hun føler seg trygg i sin egen seng. Hun venner nok seg fort til sin egen seng. Syntes selv det er best, da det også er mye større sjanse for krybbedød når en har babyen i samme seng:-( (Har opplevd dette i familien...)
mai mammaen til to Skrevet 15. oktober 2006 #12 Skrevet 15. oktober 2006 jeg fikk beskjed av helsesøsteren at så lenge hverken jeg eller sambo røyker så gikk det helt fint å samsove... datteren min sovner aldri i sengen sin alene...hun blir stortsett ammet i søvn..eller som i dag, så lå vi oss i sengen vår men hun ville ikke ha pupp..hun sovnet rett ved siden av meg...og etterpå det så la jeg henne bare over i sengen sin. der kommer hun til å ligge til hun våkner for å få pupp i natt... da tar jeg henne over til oss og jeg sovner alltid under ammingen da... siden hun gråter så mye så ville jeg bare samsovd jeg... men jeg vet med meg selv at neste baby skal jeg prøve å få til å sovne selv fra den er liten
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå