skal babyen på eget rom med en gang?

[Anonym bruker]

Trodde virkelig det var sterkt anbefalt å ha babyen inn på rommet til mammaen og pappaen det første året til krybbedødfaren var "over".

Ser det er mange som skal ligge babyen på eget rom ganske raskt. Hadde ikke fått ro over meg hvis jeg ikke kunne kaste et blikk opp i sengen gjennom natten, å se og høre at alt var bra. Hva sier dere?

[:*lillefru*:har født*:]

Vi hadde datteren vår inne hos oss til hun fylte 1 år. Er en liten hønemor jeg.

Når babyen kommer i nov, vil vi ha den inne hos oss i ca 1 år den og. Nå har vi eget soverom med bad, en liten gang og garderobe, så babyen "ligger" ikke sånn helt opp på oss. Barnerommet ligger i andre enden av huset...derfor venter vi lengst mulig. Har babycam på rommet til jenta vår, det er å anbefale hvis du ikke vil/kan ha babyen på rommet ditt.

Vi er alle forskjellig, gjør det som du føler er rett for deg. Lykke til )

[selfangerkjerringa]

Vi bodde på samme rom til lillejenta var 9mnd sist - hadde ikke noe valg pga bodde i liten toroms. Da hun ble 10mnd hadde vi tre soverom, dermed la vi knøttet over på eget rom. Herregud så deilig det var å slippe natt-amminga... Denne gangen kommer vi neppe til å drøye lenger enn 6-7 mnd før vi legger mageknøttet over på eget rom. Skjønner ikke helt hvorfor man er så stressa på dette - jeg sover vanligvis hele natta gjennom uansett, hva er forskjellen om hun ligger i sprinkelsenga på vårt eller eget rom - bortsett fra mer ro for foreldrene?

[Anonym bruker]

I følge helsesøster, bør en ha dem på rommet det første året.

Vi la vår datter over når hun var 10mnd. Det var lenge nok. Gjør det denne gangen og. Vil ikke før, det synes jeg er for tidlig.

Har jobbet med legevakt tlf. Har litt angst for krybbedød.

[selfangerkjerringa]

Men jeg lurer fortsatt: hvordan HINDRER en krybbedød ved å la barnet ligge på samme rom som foreldrene?!?

[Anonym bruker]

En har jo bedre oversikt, enn om de ligger på nabo rommet. Ettersom jeg tenker på det, synes jeg det er greit å kunne se etter når jeg våkner, og det gjør jeg som regel to tre ganger. noen netter.

Skulle hun gulpe, eller hoset våkner jeg. Underbevistheten jobber også, en får med seg mer enn en aner.

Det er jo selvsagt ikke garanti, men jeg føler det er sikrere.

 

[afrodite79]

lurer på dette jeg også, skjønner det ikke...

[2barns mor]

Vi la lillejenta vår over på eget rom når hun var 9 måneder sist, syntes det var passe. Ammingen var vi ferdige med da og både hun og vi sov mye bedre. Vil nok vente til knøttet vårt er mellom 9-12 måneder nå også, men ikke lenger enn ett år!!!

Men dette er det delte meninger om, så folk må jo gjøre som de føler for....

[Anonym bruker]

Prinsen vi har fra før måtte sove på rom med oss til han var 13mnd fordi vi rett og slett bare hadde et soverom frem til da. Lillebror/søster havner på eget rom lenge før det! Vi ser det selvsagt litt an, men blir mest sansynlig når jeg slutter å amme på natta (ca 6mnd-7mnd)

 

Babyrommet ligger vegg-vegg med vårt og med babysitteren hører jeg nok ikke så mye mindre enn om minsten skulle ligget på vårt rom. Tviler ihvertfall på at jeg er så mye mer i stand til å forhindre krybbedød dersom barnet skulle sovet på vårt rom. Min mening da:)

[m vestfold]

Eldstemann lå på rommet vårt til han var ca 8 mnd. Rommet hans var ikke helt ferdig så vi hadde ikke mye valg heller. På den tiden begynte han å forstyrre vår søvn mye mer og vi forstyrret hans, så da var det beste for alle parter å ha eget rom. Denne gangen kan det hende vi legger ungen på eget rom litt før, men ligger nok inne hos oss det første halve året i hvert fall. Må se det litt an.

[Mille-k]

Her fikk sønnen vår sitt eget rom da han var ca 7 mnd, da var det herlig å kunne romstere rundt uten å vekke han. Men rart var det i starten. Han sover på rommet ved siden av, med dørene åpen har jeg alltid fint kunne høre om han gråter, hoster eller hva det måtte være. Denne gangen blir det sikkert det samme, men hun er må dele rom med storebror. Så en gang når det er slutt på så mye nattevåk.. så erd et inn der.