Født i uke 25 på ferie i Spania...(lang)

[minbittelillegutt]

Hei,

 

vet ikke hvor jeg skal begynne, men gutten vår kom i allefall i uke 25 på ferie i Spania den 6 september 2006. Han er altså i dag 5 1/2 uke gammel.

Heldigvis så har familien en feriebolig her, så vi slipper å bo på hotell. Men likevel så blir det ensomt her og dagene blir lange uten familie og venner rundt seg. En annen ting er jo selvsagt språket, legene prater litt engelsk men vi går ofte ut av sykehuset som to spørsmålstegn.

Vi håper å kunne flytte han hjem til Oslo når han puster helt selv og legger på seg litt mer.

 

Han har foreløpig sluppet unna hjerneblødninger og andre indre problemer, foruten lungene som selvsagt ikke er ferdig utviklet enda.

Lå med resp i ca 3 uker og cpap etter det. De lot han ligge uten cpap noen dager også, men så begynte han å slite litt å ble koblet på igjen.

Infeksjon hadde han lenge, fra meg sa de, gudene vet hvordan infeksjon...jeg har ikke fått svar på hva som skjedde med meg engang.

Så fikk han infeksjon i armen, trolig av kanylen sa de...ikke så rart-den har jo sittet der i over en mnd. Men all infeksjon er borte tror de nå, men han har også hatt problemer med blodsukkeret så han har fått insulin, så han har jo tisset ut all veske og nesten ikke lagt på seg noen ting.

Ble født 890 gram, gikk ned til 805 gram og veier nå 950 gram.

En annen ting er at her i Spania får man kun 1 time på dagen og 1 time på kvelden med barnet sitt. Frustrerendes ettersom de trenger mye stimulanse.

 

Hver dag er en berg og dalbane i humør og følelser, slitsomt men heldigvis er min samboer flinkere til å holde et stabilt humør enn meg.

 

Er det noen som har noe som helst kjennskap til å frakte prematurbarn over landegrenser?

Noen formeninger om han er over det MEST kritiske nå, med tanke på hjerneblødning og div andre indre problemer?

 

Andre som har født i uke 25 som har lyst til å dele erfaringen med oss som sitter fast i Spania??

 

Lykke til alle sammen med små kjemper på sykehus!!!

 

[§iris§]

først så vil jeg si gratulere så my med gutten!

 

jeg føler med dere.. jeg har ingen erfaring med å frakte premature over landgrensen men jeg har erfaring med fly tur med et prematurt barn.. selv kommer jeg fra tr.heim men måtte føde i oslo.. hun var 720 gram men ble født i uke 27.. så hun mi hadde litt mere uker i magen enn din.. vi var i oslo i 4 uker hun var 930 gram når vi tok fly turen hjem.

 

dere har en my lengere fly tur enn oss og ungen ble født 2 uker før mi.. så jeg vet ikke hvor lang tid det tar før dem tørr å sende dere hjem over.. men har dere fått snakket med det sykehuset dere skal bli sendt hjem til? dem kan helt sikkert svare dere på mange spørsmål dere har om premature og flyturen.. og dem kan sikkert svar dere hvorfor han ble født så mye før tiden å.. for dem må sende alle papirer om deg og om barnet..

 

lykke til.. og håper vi hører mere fra deg..

[Gjest]

Hei og gratulerer med gutten! Tipper det er en utrolig spesiell situvasjon dere er i. Sitter nede i Spania. Flott at det går fremover med gutten din. Trist at du får tilbringe så liten tid sammen med han på dagen. Jeg fikk være med jenta mi når jeg ville.Men min jente var født i uke 28 og hadde mye mindre komplikasjoner enn det din gutt har hatt. Vi reiste hjem etter 8 uker.

Du kan jo ringe til sjukehuset i Norge og be om informasjon, Så kan du jo hive deg over litteratur om premature, lese og lære. Så får du iallefall tiden til å gå...Så flott at han ikke har hatt hjerneblødning da.

 

Har vel ingen råd å komme med da, siden min jente ikke er født så tidlig, men vil bare ønske dere lykke lykke til!!!

 

Klem

[Gjest]

jeg har heller ikke så mange råd til deg siden mine ikke var så tidlige...

Forstår godt frustrasjonen din og slikt da...bare det å være i et fremmed land og stole på leger som ikke snakker samme språk må være kjempe vanskelig... ønsker deg masse masse lykke til, skal krysse alt jeg har for at alt går godt med gullet... XXXXXXXX

 

klem

[Nit@™]

Gratulere så mye med veslegutten )

Har desverre ingen erfaring å dele med deg, men kan du ikke ta kontakt med norske ambasaden om transport hjem. Du bør jo kunne få ambulansefly til han? Norsk Luftambulanse? Hørt der?

 

Vil bare gi deg en stor klem, og ønske gutten din all mulig lykke! Håper han snart blir så sterk at han kan få komme til Norge!!

[WP-TLogPeanut]

Gikk inn hit og leste,har ikke erfaring med premature selv,ville bare ønske dere lykke til videre

 

Håper det går bra med dere og den vesle gutten.

 

Klemmer fra

[*ale*]

Lykke masse til!!!

 

Har ei på snart 5 år som var pre- og dysmatur, slapp akkurat unna å fly henne til Tromsø... (Fra Bodø).

Håper alt ordner seg.

Så vidt jeg vet må de være høvelig stabil respiratorisk før de kan fraktes. Prøv å sjekk med Norsk Luftambulanse, de vet masse om sånne saker, og er kanskje de som skal fly dere hjem også.

 

Stooooor klem fra meg

[tulleku *Oda-06 Alma-09*]

Hei på dere

Jeg har ingen gode råd eller erfaringer å dele med deg, desverre.. men jeg må bare få gratulere med den lillelille gutten deres og ønske dere utrolig mye lykke til videre... Må være en tung tid dere har, men mirakelet deres går det bra med - og det er jo superbra iallefall!! Hvor i Spania er dere forresten?

Jeg og samboeren min ble begge helt rørt av denne historien... Håper vi får høre mer fra dere, og at dere straks kommer dere til Norge

[NickNoLte]

Heia

jeg har to premature barn, så litt vet jeg om den biten... Men mine er født i uke 35 og 32, så det er jo noen uker mer i magen enn dine...

Med alt det som hører premature til - enten det gjelder barnet eller foreldrene, så fikk jeg så veldig vondt av dere som må tilbringe den tiden i Spania!!!

 

Med språkproblemer blandt personalet, men ikke minst det at du får tilbringe kun 2 timer til dagen med den lille!!

Er det mulig??

Barnet trenger jo så mye mer stimuli fra mor denne tiden!

Trenger kroppskontakten.. lukten av mamma, høre mammas hjerte osv. Når barnet er klar for det - har det godt av å ligge i (glemt litt ut hva det het - men var det:) kengurustilling? - at det ligger på brystet til mamma.

Minsten min lå slik - med cpap koblet på - i lang stund... godt for mor og barn.

huff, det hørtes ikke noe særlig ut nei! Her får vi jo være så mye hos dem som vi vil,kun når det er legevisitten vi må ut...

 

Får dere ikke være sammen med barna mer enn det senere heller? Tenker på amming og sånn... Selv om min lille var liten, og ikke helt klar til å suge enda, så la vi ham til brystet for å la ham kjenne lukta og få igang refleksene til at melka skal komme...

Med tiden - og med pumping! - så kom det jo melk og han begynte så smått og ta en smak! - og ble en reser på det etterhvert!

 

I tillegg er det jo endel følelser og spørsmål som settes i sving når en føder så mye for tidlig...

Vet ikke hvordan personalet på sykehuset ditt er der, om du får noen å snakke med og stille spørsmål. Det er jo endel å tenke på med for tidlig fødte barn. Håper de har et team som stiller opp.

 

Ville nevne prematurforeningen, men ser du har vært der allerede :-D

Du får kaste deg over alt lesestoff du finner! ... kanskje jeg skulle sendt deg noe? Har scanner - jeg kan prøve å få scannet noe av det jeg fikk på sykehuset? :-D

mail adressen din (mail adresse) til meg da, på [email protected] - men si i fra her hvis du gjør det, for jeg sjekker den mailen så sjeldent! (men jeg vet ikke helt hva jeg har av lesestoff til deg akkurat her i skrivende stund altså, men jeg har fått noen brosjyerer og sånn)

 

Håper det går bra med dere alle, og at dere får komme dere hjem snart . Lykke til på ferden!

[minbittelillegutt]

Hei igjen og tusen takk for alle hilsner, kjempe koselig!!!!

Det positive med å sitte her i Spania er været, det er alltid godt å varmt og solen skinner fra morgen til kveld. Ikke at vi noensinne sitter å nyter solen, men det hjelper på humøret. Hører det er skikkelig høstvær hjemme som kanskje ville gjort oss enda mer deprimerte.

Lillegutt ligger på universitetssykehuset Materno Infantil i Malaga, skal visst være et av europas fremste sykehus på premature samt på nyfødtmedisin. Når det gjelder besøkstidene de har satt opp, er det frustrerendes men jeg forstår dem også, for spanjolene er jo fryktelig ivrige og ikke minst høylydte til enhver tid. De er også ca 10 stk i hver familie, så om de skulle løpt ned prematuravdelingen når de ville hadde det vært uholdbart for alle rett og slett. Men de lar oss komme 1 time før alle andre innimellom for å ta kengurumetoden, og det er kjempe godt for oss begge.

De er veldig dyktige her for all del, det er alltid minst 4 leger og 5 sykepleiere på gullet vårt - så vi føler oss i beste hender, bare langt langt borte....

 

Bruker mye tid på nettet, suge til meg all info - men noen info kjenner jeg at jeg ikke har godt av. Forsøker å lese om alt det positive, men detter borti mye trist også.

Tar gjerne imot info, så jeg sender deg en mail NickNoLte og takker så mye for at du vil hjelp oss!!!!!!!!!

 

Nå reiser vi snart inn til sykehuset og håper på gode nyheter og et par gram ekstra....

 

klem

 

 

[november68]

Hei !

 

først vil jeg gjerne gratulere deg med en liten spanjol. Vi har en liten greker som ble født på Syros i september i fjor. Han var riktignok ikke fullt så liten som din ( 8 uker)men det var endel respirasjonsproblemer i starten, utviklet alvorlig RDS, sannsynligvis pga den lange transporten til Athen.

Opplevde prematuravdelingen i Athen som en oppegående institusjon med svært kompetente leger og sykepleiere ( offentlig)Legene var flinke i engelsk, professoren super god. I prinsippet kunne vi være der hele dagen, men tok en liten tur opp på formiddagen og en på ettermiddagen/kvelden. Fikk holde han en gang ( spurte om jeg kunne)De sliter med manglende ressurser som her hjemme, men her er det luksus i forhold. Når det gjaldt transporten hjem begynte vi å pushe på forsikringsselskapet med en gang, ba de ta kontakt med Dr Reigstad som er overlege på nyfødt i Bergen, slik at vi kunne komme oss hjem fort som f.... Vi tilbrakte halvannen uke i Athen. Forsikringsselskapet betalte for besteforeldre til å passe storebror. Lillebror ble hentet av NLA, som også kom med anestesilege og anestesisykepleier. Det eneste jeg var nervøs for var trafikken i Athen som er et sant helvete selv for utrykkende kjøretøy. For ikke å snakke om at jeg var hellig overbevist om at de kom til å stoppe oss i sikkerhetskontrollen på flyplassen med beskyldninger om at vi hadde kidnappet et barn, men jeg tror ikke de turte da det så det lille nurket som lå der. Det gikk kjempefint, vi fikk selvfølgelig være med, men storebror var det ikke plass til.

Av praktiske ting som måtte ordnes var det reisedokumenter på ambassaden, jeg regner med at dere har kontakt med de.

Når dere kommer hjem må dere ordne alt som går automatisk når de er født på sykehus her. Et besøk på folkeregisteret må dere gjøre med en gang. Hadde han blitt født her ville du fått pleiepenger så lenge barnet er innlagt. Nå får du det ikke før du kommer hjem.

Kunne ha skrevet side opp og side ned. Men jeg ønsker dere lykke til med hjemreisen. Det går sikkert kjempefint. Hvis du har flere spørsmål når det gjelder det å bli født i utlandet er det bare å ta kontakt. [email protected]

[Mamma 10 uker på forskudd]

Hei hei.

 

Gratulerer med gutten!

 

Vet ikke hva mer jeg kan si, enn at dere må nå forsøke å hjelpe hverandre, se positivt og tenke at alt er til det beste for lillegutt. Skjønner det kan være veldig frustrerende å ikke få besøke gutten mer. Håper han vokser seg stor og sterk snart, og kan få komme hjem til Norge.

[Mamman til gullet og klumpen]

Hei hei og gratulerer med bittelille tassen.

Det er en tøff tid dere har vært igjennom og det blir jo selvfølgelig ikke bedre av å være i et annet land.

De andre her har skrevet masse flott til dere så jeg har ikke noe særlig å tilføye, bare en liten ting. Utenlandske sykehus får veldig godt betalt av reiseforsikringsselskapene for å ha dere på sykehuset, så jeg tror ikke at dem er de første til å sende dere tilbake til Norge. Derfor tror jeg at du selv må pushe på, både i Norge og på sykehuset for å komme hjem.

Masse lykke til videre, og mas litt for å få enda mer tid til å ha han ute på brystet ditt. Bare mas og mas og mas, man får ingenting gratis og det skader ingenting å mase på dem. Det er ditt barn som du ønsker mest mulig tid med )

[Gjest]

hei og gratulere så masse med det lille mirakelet!

håper alt bra for dere og lillegutt,så akkurat et program om premature født i uke 25 på nrk.. så hatten av til dere og gutten )

stoor klem og varme tanker til dere alle..

[Gjest]

Kjære jenta mi, jeg tenker sånn på dere!!

Har ikke sett innleggene dine før nå, men det er jo ikke tvil om at det er deg. Jeg tenker på T hele tiden, og ber om at det skal gå bra for dere...

 

Nå er det bare to dager og noen timer til jeg setter meg på flyet, og samtidig som jeg har helt vondt i magen, gleder jeg meg til å komme til dere! Du er sterk jenta mi, jeg er fantastisk stolt av deg! Det du sa om tilknytning mellom oss og fødsel rørte meg skikkelig, det skal du vite... Er glad i deg!

 

 

klem og varme tanker

[saharas]

Hei kjære deg, og gratulerer så mye med nurket!! Jeg føler med deg, opplevde nemlig å føde tvillinger i uke 29-på ferie i Frankrike...Barna lå åtte uker på sykehus i Marseille, før de ble fløyet med luftambulanse til Gardermoen, hvor et ambulansehelikopter fløy oss videre til Rikshospitalet. Jeg har mye på hjertet hvis du vurderer å få nurket hjem til Norge.

 

[minbittelillegutt]

Hei igjen, og takk nok engang for alle hilsninger - det varmer mye!!!!

 

Go gutten vår har blitt 7 uker i dag og er flyttet til avdeling 4 - legene er godt fornøyde med han, så de hoppet over avd 3

Det som bekymrer meg er vekten hans, bruker lang tid på å legge på seg - veier nå 1100 gram bare. Ringte prematuravdelingen på Riksen og de mente at det var heeelt normalt på så premature. Men likevel, 210 gram på nesten 2 mnd bekymrer meg. Men for all del, så lenge han er helt frisk ellers, skal han få all den tiden han trenger for å bli en liten klump:)

Cpap er ute, nå er det kun melkesonden igjen. Ingen infeksjon, hjerneblødning eller andre indre problemer.

Men når oppstår de fleste problemer, er det kun rett etter fødsel eller kan det skje mye senere også? Er sjangsene hans mindre for senskader når han ikke har hatt de store komplikasjonene i starten?

Men kan legene se om han er hjerneskadet?? de scanner hele han to ganger i uken, og intet negativt å se sier de.

 

Vi har noen norske kanaler her i Spania, og bl.annet så vi dokumentaren på NRK1 om prematurbarn født før uke 25 - skrekk og gru!!!! Det programmet var jo helt forferdelig, ble ikke spes oppmuntret kan man si... er det virkelig så mange som får så store skader/senskader?

 

Legene snakker om flytting til Norge om noen uker, men ikke med den lave vekten. Noen steder hører man at hjerneblødninger kan forekomme ved flytransport andre mener det motsatte.

 

Nå har det også gått så lang tid, at han muligens må skrives inn i folkeregisteret her i Spania og få Spanskt pass... samtidig må han ha norskt personnummer for å få komme på norskt sykehus - men dette får han ikke før han får spansk fødselsattest - noe han ikke får før han skrives ut av sykehuset!!!!!!! Snakk om å gjøre ting vanskelig for oss!!

Men vi står på som bare det for å få orden på papirmølla.

 

Sarahmor, gikk flyturen hjem til Norge problemfritt? fikk du selv være med i flyet med barna dine? og hvor lenge ble oppholdet på Riksen før dere kunne reise hjem?

 

Takker for alle tilbakemeldinger og oppmuntringer!!

 

Klem

 

 

 

 

[saharas]

kjære deg. Flyturen gikk greit, det var et bittelite fly med en kuvøse, og tre sitteplasser foruten cokpit. En lege, sykepleier og barna og meg. Det var ikke plass til mannen min, så han tok rutefly. Vi ble veldig godt mottatt på Riksen, men måtte være på isolat i 48 timer pga et eller annet virus som er på mange sykehus i utlandet-og som man absolutt ikke vil ha inn i Norge. Det gikk ikke så bra med den lille gutten min, han ble veldig syk samme kveld vi kom på Riksen, og døde mindre enn to døgn etterpå. Han var nok syk før vi dro, men det ble ikke fanget opp(han døde av NEC, en grusom tarmsykdom). Dette sier jeg ovehodet ikke for å skremme deg, bare for å hjelpe. Vi sitter igjen med en slags skyldfølelse, vi valgte jo selv å dra, og tenker om han kunne klart seg hvis vi ikke dro.Hvis du har valget, vent med å dra. Hvis du må dra, krev å få sjekket alle vitale organer med røngten (denne sykdommen kan sees på røngten). Alle sier selvfølgelig at flyturen ikke hadde noe med dette å gjøre, men man vet aldri. Lurte fælt på om jeg skulle fortelle dette, men jeg hadde ikke fått fred hvis jeg lot være. Lykke til, klem fra meg. Hvis du lurer på noe så kan du maile

[Gjest]

Heisann, og fórst og fremst gratulere med babyen. Má vel si at nár "uhellet" fórst var ute sá er du i hvertfall i et land med noen veldig dyktige leger.

 

Bor selv her i Spania (Madrid) og tenkte bare jeg skulle kommentere det du skriver angáende pass. Spansk pass fár han ikke da dere er norske statsborgere (gár jeg ut i fra), men han kan godt bli skrevet inn i fódselsregistret her i Spania. Skal han fá spansk pass má han vaere spansk statsborger og nyfódte med utenlandske foreldre fár ikke det fór de har bodd ett ár i Spania. Dere fár noen papirer pá sykehuset som skal leveres inn pá registeret her i Spania, og ut i fra det sá fár dere en blá bok som er fódselsattesten her nede.

 

Du trenger ikke noe pass for á ta med deg den lille til Norge. Det du gjór er á oppsóke det norske konsulatet/ambassaden og ber dem om á ordne et reisedokument til deg. Dette er gratis, og her blir det fylt inn alle data om babys navn, foreldres navn osv osv. Ta med bilde av barnet og passene deres. Hvis pappa´n ikke blir med sá má du ha med skriftlig bekreftelse fra ham.

 

Dette dokumentet holder for á fá barnet inn til Norge uten pass og fódselsnummer. Dette vet jeg da jeg selv har gjort det 2 ganger pga. at det gár kjappere á fá ordnet med pass i Norge samt at det er billigere.

 

Er det noe du lurer pá ang. dette sá bare spór )

 

Og lykke til med hjemreisen og livet videre med den lille )

[anemama]

Hei på deg!!!!

 

Jeg føler virkelig med deg....Jeg fødte på Kreta i sommer.Min gutt ble født 9 uker før tiden. Det kom som ett sjokk og var veldig vanskelig. Heldigvis behøvde han ingen hjelp med å puste, og var forholdsvis stor, 1750g. Han fikk ligge 5,5 uker i kuvøse. Det vanskeligste var nok tilknytningen i den perioden. Fikk ikke se han før 2 dager etter fødselen. Og da kun en halv time. Etter 3 uker fikk jeg holde han for første gang. I ca 10 min.

 

Store språklige problemer, grekere er dårlige i engelsk. Jeg fikk ingen støtte fra sykehuset. I tillegg skal nevnes at jeg er alenemor, og satt med alle tanker og følelser alene.

 

SOS International hjalp meg mye med det praktiske. Fikk ordna engangs pass gjennom konsulatet i Heraklion, som er hovedstaten på Kreta. Alt dette måtte jeg gjøre selv. SOS hjalp med hjemreise etter 6 uker.Jeg fikk en sykepleier med meg, siden jeg synes det var skummelt å fly med han alene-i det hele tatt ha ansvaret for han alene, når jeg ikke hadde tilbragt mer enn en halv time om dagen med han. Da veide han 2300.Og var ute av kuvøsen Det er også grensen flyselskapene har for å fly hjem små barn. Hva med luftambulansen???

 

Tror vi har veeeeeeeeeldig mange tanker og følelser til felles og det hadde vært veldig interessant å komme i kontakt med deg.

 

Håper alt er bra med DEG, for han får all den hjelp han behøver....Du må ta vare på deg selv nå. For det kommer mange nye "problemer" når du kommer hjem.

Sender deg noen varme tanker og masse positiv energi! Det behøver du!!

 

Stor klem fra Anette

 

 

 

 

[saharas]

Kjære deg.

Hvordan går det med den lille gutten din? Jeg tenker mye på dere, og lurer på om dere har kommet dere til Norge?

Du synes nok at det var unødvendig og barmhjertighetsløst at jeg fortalte deg min historie, og det kan jeg skjønne. Men det var altså ingen vonde tanker bak det. Men jeg burde ha tenkt at du ikke var mottakelig for slike dramatiske sannheter der og da. Når det er sagt, så vil jeg du skal vite at jeg fikk verdens beste oppfølging av lille Marie på Riksen, det er et godt sted å være for oss med småttiser! Det var såå deilig å kunne spørre om alt jeg lurte på- og få et svar som jeg skjønte..Hadde som deg en del språkproblemer i Frankrike, og det var utrolig frustrerende!

Jeg skrev at vi var 8 uker på sykehus i France, det var feil- vi kom til Norge da barna var tre uker, og så var vi på Riksen i tre uker til.

Jeg er så glad for at det har gått så bra med gutten deres, han virker som en sterk liten krabat!

Klem fra meg.

[minbittelillegutt]

Hei,

 

sitter fortsatt her i Spania og venter på klarsignal fra legene hos SOS og på sykehuset. Er øynene hans bra på tirsdag, avgjør de når vi kan reise - trolig torsdag eller fredag! Han måtte jo igjennom en ROP operasjon forrige onsdag, det begynte å forverre hurtig så de nølte ikke med operasjon. Håper virkelig han ikke må igjennom en til...

På onsdag er lillegutt 10 uker og har klart seg ganske så bra i forhold til mange andre. Han har gått ned litt etter operasjonen så nå veier han 1400 gram - fortsatt liten men er på vei oppover.

 

Er super frustrert over behandlingen på sykehuset her, riktig nok er legene helt supre - men pleierene som liksom skal ta vare på barna våre når vi ikke er der er skremmende. Vi har som sagt 1 time om dagen med han, og altfor ofte er han super stressa og finner ikke ro. De legger han i de rareste posisjoner, vipper opp madrassen i kuvøsen så han triller nedover - aldri noen form for støtte rundt seg så han kan føle seg trygg og avslappet - så vi må ordne for han selv! De hyler og skriker på avdelingen så det skjærer i ørene - tør nesten ikke ha luken til kuvøsen oppe!!! For ikke å snakke om infeksjoner, jeg er livredd noe skal snike seg inn i kuvøsen!!! De er voldsomme i håndteringen av barna, ser brutalt ut. Har mange ganger måtte snu meg vekk og telle til 10...

Skal bli en sann glede å komme hjem!!!!!

 

Vi har god kontakt med SOS Danmark, Kari og Grete står på som bare det for oss. Vi har blitt fortalt om hendelser i Hellas, godt mulig dette er dere - saharas og Anette!

Det har blitt avgjort at vi får ambulansefly hjem, SOS stiller som sagt strenge krav til frakt - så vanlig rutefly var helt uaktuellt heldigvis.

Jeg tenker ofte på det du skrev saharas, fryktelig trist at dette ikke ble oppdaget før dere reiste - var det ingen forvarsel på at han var syk heller? det var alt annet enn barmhjertighetsløst av deg å fortelle meg, du fortalte historien din og har gjort meg ekstra oppmerksom. Setter pris på ærlighet, for vi får dårlig med opplysninger her nede!!!

 

Hvilket sykehus vi kommer på hjemme vet jeg ikke, håper på Riksen eller Ullevål men frykter Fredrikstad - uansett blir det en ny verden å få lov til å komme hjem!

Håper alt er bra med gutten din Anette og at dere slapp de store problemene, godt å høre liknende historier!

 

Jeg lever i en boble, har fortsatt ikke forstått hva som har skjedd - alt virker så uvirkelig i og med at vi sitter i Spania - forberedt på en smell når vi kommer hjem til kjente omgivelser, da går det vel virkelig opp for meg....

 

Takk for all oppmuntring, setter stor pris på det!!!

klem

 

 

 

 

 

[tingelings]

Hei!

Gratulerer med lillegutten! Har ikke lest alle innleggene her, men må bare legge til min historie. Min jente ble født i Frankrike - åtte uker før tiden. Jeg fikk svangerskapsforgiftning og hun ble tatt med keisersnitt. Jenta vår hadde ingen komplikasjoner der nede - heldigvis. Vi snakket fransk og slik sett ble oppholdet enklere, da ingen der snakket noe videre engelsk. Skjønner derfor at det må være frustrerende for deg. Vi valgte å bli i Frankrie i fire uker til hun var ute av kuvøse, selv om vi sikkert kunne pushet på for å få henne hjem før.

Hjemreise ble ordnet av SOS international og vi tok vanlig rutefly, men fikk følge av verdens hyggeligste overlege fra rikshospitalet i københavn og hans enda søtere samboer og barnepleier! De var bare helt fantastiske. Vi dro innom Ullevål fordi amming ikke var helt i orden og var der to dager. Men Ullevål er jeg ikke så fornøyd med. Følte at vi var en belastning. "Hvorfor er dere her?" var spørsmålet overlegen møtte oss med... Hallo?? Vi havnet på infeksjonsavdelingen og superisolat. De var hyggelige nok der, etterhvert. Dro så hjem og ble fulgt opp av hjemmeoppfølgingsteam - det var veldig bra! Nå er hun to mnd og en uke og vi følger vanlig helsestasjon.

 

Kort oppsummert: Frankrikeopphold: SUPERT, de var helt fantastiske!

Hjemreise: Helt fantastisk!!

Ullevål: svært dårlig mottakelse, men det tok seg opp.

 

I ettertid har jeg strevet med fødselsnr og trygdekontor for å få europeisk helsetrygdekort til veslejenta. Hun har fransk fødselsattest, måtte ha utreisetillatelse fra norsk konsulat. Så bestilte vi personnr, fikk det - men hun ble ikke registrert... Hvorfor?? vi hadde ikke fylt ut flytte fra utlandet-skjemaet... Nå, over to mnd senere er det i orden og jeg kan få sendt det til Frankrike, slik at ikke hele sykehusregningen blir sendt til meg.

 

Konklusjonen er vel at jeg ikke helt er fornøyd med norsk helsevesen og byråkrati.

 

Skjønner så godt følelsen av å leve i en boble... skjønte ikke før vi var hjemme hva som hadde skjedd...

 

Stå på - og lykke til videre! Husk flyttemelding;-)

 

[saharas]

Jeg tenker fortsatt mye på dere. Nei, vi fikk ingen forvarsel på sykdommen, han var helt fin da vi dro (trodde vi..). Det hadde nok ligget og ulmet, men han virket helt fin, alle prøver var fine. Men tarmen er det organet som blir sist prioritert når det kommer til oksygen, så den kan være syk selv uten symptomer.

Håper vi får høre litt fra deg etter dere har kommet dere til hjemlandet..Lykke til!! :0)

Klem fra meg.

[minbittelillegutt]

Hei, nå er det lenge siden jeg har skrevet å fortalt hvordan ting går...

Vi kom oss endelig hjem til Norge etter 2 1/2 måned i Spania med Norsk Luftambulanse. En overlege og sykepleier fra Rikshospitalet i Danmark var også med i tillegg til en anestesilege på flyet, fantastiske mennesker forøvrig!!! Den 16 november reiste vi med fulle sirener fra sykehuset og gjennom Malaga til flyplassen, hvor dette lille jetflyet stod å ventet. Reisen gikk over all forventning, og lillegutt hadde det bedre enn noensinne på flyturen!! Da vi landet på Gardermoen stod nok en ambulanse å ventet på å frakte oss videre til Ahus. Vi ble sittende i isolat i noen dager, men hva gjorde vel det?? vi fikk for første gang skifte bleie å mate vår egen sønn etter 10 uker!!!! Å holde han så lenge vi bare ville...HELT fantastisk!! Etter hvert kom vi opp på avdelingen og fikk møte flere i samme situasjon, merkelig følelse...vi har liksom vært alene med alt hele tiden...

Det var et par nedturer med apne og metningsfall i ukene som kom, men det er ingenting i forhold til hva andre små må igjennom. Jeg må jo si at sykepleierene her har vært virkelig fantastiske på alle områder!!!

Første perm var nøyaktig 1 mnd etter ankomst, 16 desember og vi har vært hjemme siden. Alt går over all forventning, men vi innhalerer daglig for å gjøre pustingen litt lettere da han er tett innimellom. Han ligger an til å få astma, men det kan man leve med!!

Han er nå 47,5 cm lang og veier va 3250 gram - mammas lille plugg!!!

Han skulle jo egentlig komme julaften, så vi feiret litt da også. I morgen er han 1 uke korrigert...

 

Vil jo kalle han et lite mirakal, utgangspunktet var ikke mye å skryte av 24+4.. så ja, det er faktisk mulig!!!!

 

Så får vi se hva fremtiden bringer for gutten vår, han er jo som en hvilken somhelst annen fullbåren nå på alle måter....men vi glemmer ikke...

 

Riktig godt nyttår til alle sammen og takk nok en gang for ALLE oppmuntrende og hyggelige hilsner!!!

 

klem