Nå trenger jeg sårt råd fra dere

[Anonym bruker]

MIn datter på 2 år er hos pappaen ons ettermiddag og torsdag partalsuker og fra ons ettermiddag te søndag kl 17 oddetallsuke. Vi er i konflikt, den ene av konfliktene er Barnehage. Vi fikk barnehageplass 100%. Jeg har sagt opp barnehageplassen fordi jeg for tiden er hjemme og fra mars av skal jeg ha et år permisjon. Jeg har søkt henne inn i barnehagen i den kommunen vi bor 2 dager i uken,regner med å få plass til våren igjen. Pappaen leverer henne i barnehagen på sine dager fortsatt fordi vi har en oppsigelsetid på 3 mnd (hvor jeg betaler) han vil ikke hun skal være hjemme med meg fordi han er misunelig. Vi går i åpen barnehage på mine dager slik at hun kan leke med andre barn. Grunnen til jeg ikke ønsker å ha henne så mye i barnehage er fordi når hun er hos pappen sin 40 % i tillegg til barnehage på mine dager også så hadde jeg fått sett henne alt forlite. SÅ jeg kommer ikke til å gå til bake til full jobb før lenge til. NÅ er pappen drit sur fordi jeg har valgt å si opp barnehagen fordi han vil hun skal være i barnehage mest mulig. Jeg ønsker å ha henne i barnehage 2 dgr i uken. Nå når han har henne å leverer henne i barnehagen på sine dager er hun der 9 timer hver gang,jeg ser henne ikke på 4 dager den uka han har henne helg. å det er helt forferdelig,spesielt når jeg er hjemme å har muligheten til å ha henne.. Uansett nå vil far kjempe om å få henne 50 % hvor hun også skal være i barnehage annenhver uke 9 timer vher dag,mens jeg er hjemme å så gjerne vil ta henne med i åpen barnehage noen av dagene.. her helt fortvilet å redd for at det ikke er bra for henne heller. Jeg ønsker ikke at vi skal ha 50/50 da vi bor i to kommuner me tot 1 time kjøring,vi er uvenner da han har vært voldelig mot meg når vi var sammen,vi kommuniserer drit dårlig .. ser ikke for meg at det kan være det beste for henne.. vi krangler jo ved første anledning forde vi aldri blir enige.. Hva er det beste å gjøre her?? noen med barnevern utdanning må gjerne svare:)

 

 

[Anonym bruker]

Hmm vanskelig dette. Dere bør virkelig prøve å samarbeide litt bedre, selv om jeg skjønner at det er vanskelig. Prøv å tenke at det er for datteren deres sin skyld! Selv er jeg for å ha barna i barnehage. de har såååå godt av å leke med andre barn, lære seg de sosiale kodene osv. men jeg skjønner jo at du vil se henne når hun er hos deg også. Kan du ikke ha henne i barnehage noen få timer de dagene du har henne? Så får han litt viljen sin der, også kan han heller bli flinkere til å ha henne kortere dager i barnehage. Skjønner at dette er en vanskelig situasjon for dere, men for meg som står på utsiden tenker jeg at det er viktig å gi og ta litt begge to. Man må ofre noe for å få noe annet tilbake. Kan skjønne at han blir sur når du melder henne ut av barnehage uten å diskutere det med han også... Men for all del, jeg skjønner ditt ståsted.

 

Håper dere finner ut av ting, dette var bare neon tanker fra meg...;o)

 

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

Ha godtar ikke 2 dager i barnehagen slik jeg ønsker,han mener hun skal være hver dag i barnehage...

[Anonym bruker]

Jeg er barnevernpedagog, men dette problemet er utenfor mitt felt. Syns bare at eksen din virker som en kverulant, som ikke nødvendigvis handler etter barnets beste. Syns at 9 timer i bhg vs hjemme med mor, er ett dårlig valg av han. Prøver han å sparke deg der han vet det gjør vondest? Ikke det at det er negativt å ha barn i bhg, for all del positivt det. Men når 9 timer ikke er nødvendig, og den eneste grunnen til at hun er der så mye er at hun ikke skal være sammen med deg, da er det vel snakk om skivebom. En umoden far!

Har dere meglet dere frem til delt 50-50? Har dere delt foreldreansvar? Uansett, jeg er ikke for å ha slik delt omsorg for så små barn, snakk om stress og forvirrig (min personlige mening!). Vil råde deg til å ta en runde på familievernkontoret for å megle mer på samvær. Eller rett og slett gå til sivil sak for foreldrefordeling. Ja, det gagner barnet at foreldrene er enige og samarbeider, men dere er jo langt fra der. Men mye står og faller på hvordan dere har fordelt foreldreansvaret, ikke den daglige omsorgen. Har du foreldreansvaret alene, ja da har du i realiteten all makten. Hvis ikke, at den er delt, ja da må du nok forholde deg til hans meninger. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med barnevernspedagogen. Faren ser ut til å bruke ungen i konflikten mellom dere voksne. Veldig umodent av ham!

 

Når det er slik at du har hovedomsorgen er det faktisk du som bestemmer hvilket tilbud datteren deres skal bruke. Han får bare innrette seg etter det du bestemmer. Men det kan nok tenkes at dere må en tur innom familievernkontoret for at han skal forstå det.

 

En domstol kan ikke kreve at dere skal dele 50-50, for det er en veldig krevende samværsform som krever godt samarbeid mellom foreldrene. Det er også en forutsetning at foreldrene ikke bor for langt fra hverandre geografisk.

 

Retten kan imidlertid gi full omsorg til mor eller far. Barnets beste er det som skal tas mest hensyn til.

[Anonym bruker]

Jeg vil bare minne om at vi hører denne saken fra kunn 1 side. Noe man bør tenke på før man sier seg helt enig med kvinnen og dømmer mannen. Er ikke sikkert denne kvinnen er verdens enkelste å ha med å gjøre heller.

 

[Anonym bruker]

Hei igjen og takker for svar. Vi har pr i dag 40/60 og foreldreansvar (men vi har ikke vært gift,bare samboer i 8 første mnd til barnet) Vi har vært hos mekler 4 ganger å vi blir ikke enige. Han ønsker å ha henne 50/50 mens jeg mener at det ikke er det beste for henne da vi ikke oppføger visse kriterier. Jeg vet også at hvis han har henne 50% så vil hun være i barnehagen hver dag den uka À 9 timer,dette synes jeg ikke er det beste for henne så lenge der finnes muligheter for at hun er kortere dager. Jeg ønsker å ha henne i barnehage der vi bor,men han er ikke enig fordi han mener hun skal være der han bor,selv om det er hos meg hun er mest å det blir minst kjøring på han. Det er også her hun bor fast hun kommer inn på skole. Vi sliter på det maximale når det gjelder kommunikasjon,når vi var sammen var det mye vold og sex pess fra han sin side,dette har gjort me reservert i ifh til han. Alle avgjørelser jeg tar er de som jeg mener er best for henne. Jeg har ikke vært vanskelig en eneste gang selv om jeg har vært uenig.. Han jobber MYE og er en del borte i jobben ,selv når han har hatt henne..ungen har da blitt overlatt til andre omsorgpersoner.. jeg ser heller ikke at det er dette rette at jeg skal gi fra meg 10 % av samværet for at skal levere henne til andre,da jeg ha tilrettelagt alt mtp på at jeg skal få tid sammen med henne. Jeg forsøkte å jobbe fultid hvor hun var hos dagmamma. Det funket ikke da de enste gangen vi fikk sammen var man og tir fra 16.30 pluss litt på morgenen ,ons morgen og annen hver fredag etter kl 16:30 + annen hver lør og søn.. dette er alt for lite.. jeg kunne vært i full jobb hvis jeg hadde hatt en 100 % hadde da fått hver dagetter jobb + hver helg å det kunne fungert selv om det også er lite. Så nå jobber jeg etter leggetid for å være mer sammen med henne. Hun er på 2 år å jeg føler at det å være for mye i barnehage og lite med mor og far ikke er det beste..

 

Uansett,far driter i hva jeg mener å hadde an fått valft så ville han hatt henne hver dag i barnehagen... han er tydelig missunelig på at jeg har denne ,muligeten.. han sa i mekler møte at han ikke ønsket at barnet skulle knytte seg mer til mor enn til han,han ønsker for henne at hun skal føle seg likee "hjemme" hos begge...

 

kjenner jeg er helt oppgitt. hvorfor uner han ikke oss å være sammen selv om han ikke kan..

 

 

[Anonym bruker]

1. Dere har ikke tatt hensyn til barnets beste ved å bosette dere så langt unna hverandre.

2. Er det barnets eller ditt eget beste du tenker på når du synes du får sett henne for lite? Hva med han da?

 

I motsetning til andre her, som bare rakker ned på eksen din, synes jeg du også komme han litt imøte. Dere må bli enige, og da må begge være villig til å fire litt. Jeg synes at man alltid skal tilstreve en 50/50 løsning. Barnet har rett til å se sine foreldre like mye.

 

Det er klart man savner barnet sitt når det er borte flere dager om gangen, men tror du ikke han savner henne også, når hun er hos deg.... Dessuten, slike følelser må man faktisk legge til side og se på barnets behov.

 

Jeg vet om en som alltid fortalte jenten sin hvor mye hun savnet henne når hun var hos faren sin. Det resulterte i at jenta til slutt ikke ville være hos pappan sin fordi da ble mamma så lei seg. Det er dårlig gjort mot en liten jente at hun føler seg ansvarlig for morens vel......

 

 

[Anonym bruker]

Det er jo tydelig at du ikke har vært oppi en lignende situasjon.. hvis du mener at 9 timer hver dag i barnehage er for det beste så får du mene det,her praktisere folk det forskjellig. Det at vi bor 2 mil fra hverandre er fordi samboer min har har en datter som går på skole der. Det er heller ikke muligheter til å få kjøpt hus i området da prisene ligger fra 3,5 og oppover,der vi bor har det i seteget like mye å har vært heldige å funnet et nytt fint hus til 2,5 mill så sånn er livet,det er ikke bare til å flytte. Å selv om pappen skal ha henne 10 % mer så er det desverre samboer eller moren som må se etter henen fordi pappa reiser 2 dager pr uke!!!!'

 

 

[Anonym bruker]

Glemte å si at pappen ikke flirer noe i det hele tatt. han forventer at jeg alltid skal gjør som han sier. Han er ikke tilpasset seg noen ting. Det er lettere for han å flytte,men det ikke aktuelt i det hele tatt. Han ønsker også at hun uansett skal gå på skole der han bor,han vil ikke engang diskutere det. Heldigvis har han fått seg samboer,en dame som virker kjempe hyggelig å det gir meg en tryghetsfølelse. Barnet var ikke mer en 1,5 da han gitt ut å drakk seg drita,mens en ukjent på 16 satt barnevakt frem til han kom hjem fra byen.. Når vi var sammen å jeg var i innflytnigsfest satt han hjemme å drakk seg dritafull,satt seg i bilen og kjørte fra barnet fordi han også ville på fest.. på vei til festen krasjet han bilen,å det ble et evigt styr. Ettersom jeg er avholdmenenske hadde jeg ikke drukket å fikk tlf fra politiet at jeg måtte hente ham på stasjonen.. jeg fikk selvsagt panikk reiste hjem til ungen og fikk mora hans till å hente ham i stedet.. Det hele ble et styr,etter det gikk jeg fra ham.- uansett så synes jeg han er en god pappa og jenta vår er kjempe gla i ham,men han prioriterer ofte seg selv.

[Anonym bruker]

Det skal stå firer ikke flirer.. Glemte også å si at vi har hatt en sakkyndig (barnepsykolog) til å følgt oss i hverdagen.. han mente også at hun ble for mye overlatt til andre i fars periode.. men at hun hadde det fint begge steder uten om det.

[Anonym bruker]

Det er urettferdig synes jeg å bruke barna i et uvennskap som mor og far har staret!

Stå på ditt!

Men ikke bruk ditt sinne som du har til far ovenfor ditt barn!

 

Jeg og sambo har 50% samvær med hans datter, dette går utmerket! Hun har vært i barnehage 9 timer hver dag, for hverken jeg, mor eller far har hatt mulighet til å hente henne før! Alle tre har 8-16 jobber! Hva ville du gjort da?

Penger er noe alle må ha!

Mor og far krangler og er uenige om ting og tang med deres datter, men de viser henne det ALDRI! Dere MÅ bli enige! Dere Må klare å snakke sammen!

[Anonym bruker]

Det er nesten fristende å være litt krass her, fordi jeg ser ikke at barnets perspektiv er med i kabalen i hele tatt. For det første så er det ikke barnets skyld at situasjonen er som den er. Men det er barnet som betaler prisen. Dersom far får 50 %, så må du forholde deg til det. Jeg tenker at ut fra barnets perspektiv, så vil oppbrudd fra en kjent barnehage og overgang til en ny også være en belastning for en 2 åring når tonen er så turbulent mellom foreldrene. Jeg mener også at et 2 dagers tilbud ikke er gunstig for en 2åring fordi det blir for lite kontinuitet i tilbudet. Barnet vil kanskje oppleve at barnegruppen er forskjellig de to dagene hun er der fordi andre barn også har delt plass. Jeg syns minimum antall dager bør være 3 dager (60%) for å sikre kontinuitet. 2åringer har ikke utviklet tidsperspektiv på samme måte som 5 åringer. Et alternativ (dersom det finnes) er korttidstilbud over flere dager.

 

Mitt råd er at dere to foreldre får hjelp til å tenke på barnets beste, hjelp til å finne løsninger som ivaretar først og fremst henne og siden deres "foreldrebehov". Kanskje familievernikontor kan være rette stedet?

 

Håper jeg ikke tar lurven av deg med dette innlegget. Jeg tenker at foreldre i utgangspunktet alltid vil ungene sine det beste, men akkurat i et familiebrudd er det selvfølgelig vanskelig. Ikke desto mindre er det viktig å få hjelp utenfra slik at barnet ikke tar skade av deres valg og håndtering av problemet. Kanskje barnevernet også kan bistå med råd og veiledning i en slik situasjon? Sjekk det opp og vær raus! Husk at det er barnet ditt som betaler prisen.

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig ikke at du er barnevernspedagog! Å uttale seg på en så lite faglig måte etter å ha hørt en av partenes argument er rett og slett forferdelig. At et menneske med 3 årig høgskole kaller far en kverulant basert på mors beskrivelse vitner om lite faglig bevissthet og holdninger som ikke er i tråd med de etiske retningslinjer sosionomer og barnevernspedagoger forholder seg til.

[Anonym bruker]

Høres ut som at den beste løsningen for jenta di er å gå full dag i barnehage. Slik jeg ser det er barnehagen det eneste trygge, stabile og forutsigbare stedet i livet hennes akkurat nå.

Beklager