Flau..

[Anonym bruker]

Jeg blir ofte flau over mannen min i sosiale sammenhenger.

Han er så stille og virker så mutt.

Det er ikke lett å føre en samtale med han, og han svarer kun på det han blir direkte spurt om.

Han starter aldri en samtale eller kommer med spontane kommentarer.

Jeg har kjent ham i 10 år, og har prøvd å snakke med han om dette flere ganger, men han kjenner seg ikke igjen i det jeg sier.

Han vet han er stille, og sånn er det bare liksom.

Jeg kjenner jeg blir mer og mer irritert over dette, fordi jeg synes det til tider blir direkte uhøfflig når han bare sitter der med sitt mutte utrykk.

Det blir pinlig også for meg når jeg presenterer han for nye folk.

Han er også sånn til min familie, og vi er skikkelig skravle bøtter, så kanskje han ikke kommer til ordet?? Ja ikke vet jeg.

Jeg mener dette har noe med sjenanse og usikkerhet og gjøre, men det er han totalt uenig i, han er bare sånn og det må jeg godta sier han.

Han komenterer aldri noe som helst, spør ikke hvordan andre har det, altså null interesse.

 

Kan noen utenifra komme med synspunkter??

[Anonym bruker]

Du er ikke alene, kjenner meg så godt igjen. Min samboer er akkurat sånn,han sier han bare ikke klarer å prate sånn som jeg. Men på telefon og på tomannshånd er han helt annerledes. Han er sånn med folk han kjenner godt også. Kjenner jeg blir irritert noen ganger, men nå har jeg kjent han i 15 år, og det er bare sånn han er. Tror vi bare må innse det, isstedet for å irritere seg. Ikke lett bestandig, men min samboer har mange andre kavaliteter så jeg prøver å fokusere på det!!!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg litt igjen jeg... Mannen min er også ganske stille i sosiale sammenhenger. Det er ikke noe problem å snakke med skravlebøttene i familien min, men han er ikke så flink til å snakke med folk i andre sammenhenger. Han kan også sitte der med et mutt uttrykk. Nå er ikke dette et veldig stort problem, så jeg har ikke tatt det opp med han, men jeg ville iallfall si til deg at jeg forstår deg. Men å si at du syns det er skammelig og flaut, hjelper nok ikke! Da blir han nok bare mer oppsatt på å være slik han alltid har vært. Jeg vet ærlig talt ikke hva du kan gjøre - men det er litt rart at han ikke kjenner seg igjen i det du sier. For han må jo selv vite fakta - åpner han ikke kjeften, så åpner han ikke kjeften!

[Anonym bruker]

Fint å høre vi er flere.

Jeg har aldri sagt til han at jeg blir flau da, selv om jeg kjenner på den følelsen inne i meg.

Han oppfører seg helt annerledes på to manns hånd ja. Og jeg tror han er åpen hos kollegaer på jobben. Der er det trygt og de har et felles samtale emne, altså jobbrelatert. Nå høres han vel ut som den pasienten som er redd for alt og alle. Ikke meninga å framstille han sånn da.

Jeg tror han kan hvis han vil, men det var dette med å innse det og gjøre noe med det.

 

Mannen har supre kvaliteter ellers, har ikke tenkt å bytte han ut:), men det er et problem som han sliter med...mener jeg da.

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Sånn er det her oxo men jeg har sluttet å bli flau over det etter 6 år. Har heller en plan for hvordan utfordringen kan løses eller at jeg selv tar ansvar. Er ikke noe problem med folk han kjenner eller på tomannshånd.....

 

Må nok bare godta det og heller sette pris på hans andre kvaliteter:-)

[Herkules]

thihi Kjente meg så godt igjen da:)

Min kjære er ogs sllik og vi i min familie vi er noen skravlebøtter vi og

 

Mannen min går bedre og bedre med min familie, men nå pappa ringer på så vet jeg at pappa syns at min mann er uhøflig. Jeg har prøvd å åforklare at han er usikker men det går ikke helt inn

Jeg har også sagt til min mann at man må se folk i øynene når man snakker med andre, han hører faktisk på meg selv om han også nekter for det noen ganger

 

Men med vennene mine har det vært litt vanskelig mens andre drar med seg den ene mer skravlete og sjarmernede enn den andre har jeg hatt med meg min kjære litt stille mutte fyr som kan oppfattes som sur men er egentlig bare usikker

 

Har vendt meg til det og kommenterer det om jeg føler for det og prøver å bidra( ved å ikke bare sette meg ned å skravle i vei å glemme hele fyren)

 

 

Ble langt da men kjenner meg i gjen, Har ingen råd da

Det hjelper kanskjelitt at det er flere der ute:)????

[Mockanin]

Synes du skal godta mannen din som han er. Dette er ikke noe du kan endre på. Om du forlanger at han skal endre seg kan det ende med at han gruver seg så fælt til å være sammen med andre at han ikke vil bli med i det hele tatt.

Han er vel rett og slett en mann med få ord.

 

Jeg er nok ikke så ulik selv. Hater å snakke noe særlig når vi er mange sammen. Ofte har vi vært sammen med svigerfamilien min uten at jeg har sagt stort. Svarer jo selvsagt dersom folk henvender seg til meg, men føler ikke noe for å blande meg inn i samtaler jeg egentlig ikke har noe å si i.

Er jeg sammen med fremmede, så er jeg også ganske stille.

Men jeg kan også være skravlete, men da er jeg sammen med mannen min, veninner etc. Hater å måtte si noe i store forsamlinger mens alle hører på meg.

Jeg er rett og slett en bedre lytter enn en skravler og ønsker ikke noe fokus på meg selv.

 

 

[Blomman]

Hehe er det mannen min du beskriver nå??

Så sånn er han bare - tror ikke det er noe å få gjort noe med...

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke det går an å fortelle ham hvordan han skal være, det blir bare sjau.

Du må lure han, sånn at han ikke skjønner at han blir lurt hi hi...

 

F.eks min mann va ganske så GNIEN når me møttes. En god stund etter at vi ble i lag, nektet han å spandere middag på meg f.eks. Vi måtte hele veien dele utgifter...

Sakte men sikkert så har jeg uten å fortelle noe til han klart å snu det til det motsatte... men jeg har jobba godt. Familien er heilt sjokka over forandringen. Spesielt svigermor.

Nå er han nemlig blitt ganske så generøs... spør om jeg trenger penger til noe..om han skal overføre...

Det jeg mener, er at det går an, du må bare finne taktikken!!! Du må kanskje dra han med i samtalen mer, få vennene dine til å bli litt obs på det uten at han merker noe... Snakk om ting som du vet intresserer han.

Det og spørre andre hvordan de har det, er ikke alltid like lett og komme på, hvertfall ikke for en mann... Jeg har aldri tenkt på om min mann gjør det sånn...

 

[Anonym bruker]

Det var et godt tips..Prøve å "lure" ham med i samtalen.

Skal prøve på det.

 

Ang det å spørre hvordan andre har det, er nok ikke så lett å komme på nei.

Det jeg tenkte på da jeg skrev det var en konkret hendelse fra i går faktisk.

Mamman min, altså hans svigermor kom på besøk etter 14 dager i afrika. Da mener jeg det ville være naturlig å spørre hvordan det var, men han sa kun "heisann". Jeg vet han liker mora mi, så det har ikke noe med det å gjøre. Han er nok bare sånn, mener nok ikke å være ufin eller noe.

Nei det er jo noe som heter: Man får være som man er, når man ble som en ikke skulle:)

 

Fint å høre det finnes flere da.

 

Hovedinnlegger