Passer kanskje ikke på dette forum men...

[Anonym bruker]

føler jeg får mest seriøse svar her... Jeg har skuffet min venninne. Jeg spurte henne ikke om å være fadder... Jeg spurte min bror. Jeg tenkte for ikke å gjøre forskjell på venninnene mine, så var jo dette en fin løsning. Hadde selfølgelig spurt han uansett. Men dette gikk vist veldig innpå henne. Og jeg skjønner jo på en måte det... Så nå er jeg veldig lei meg og syns alt er kjipt. Skal sies at jeg har hatt fødselsdepresjon. Så alt har ikke funket helt som det skal hos meg;) Jeg skal gifte meg, og hadde tenkt å spør henne om å være forlover. Men nå virker vel det som jeg prøver å rette opp liksom... Huff. Dette er så vanskelig. Hun er tydeligvis veldig lei seg for dette, for hører veldig lite fra henne. Jeg prøvde forklare, men ble bare feil. Vet ikke hva jeg skal gjøre.... Jeg har tydeligvis tenkt helt feil!! Noe jeg til stadighet gjør vist... Noen som har noen tanker om dette? Kanskje litt tørst på morrakvisten....?

[Gjest]

Kjære deg. Det er absolutt ikke feil dette. Jeg synes det virker som du har stor omsorg for de rundt deg, jeg. At du har tenkt helt riktig!

Det er helt naturlig å velge familiemedlemmer som faddere. For å være litt kynisk: Man vet jo ikke om man har samme kontakten med venninnen om noen år, kanskje hun eller du har flyttet. Et familiemedlem opprettholder man kontakten med uansett.

Det er heller ikke nødvendig å ha mange faddere, synes jeg. Det har da ingen hensikt..?

Hun har ingen grunn til å bli såret for at du velger din bror (som er den som er nærmest deg familiært, uten å være "for gammel" til å være fadder).

Jeg synes du skal spørre henne om å være forlover. Du kan ikke la denne saken påvirke bryllupet ditt!!

Du vil helt sikkert merke det på henne, om hun tar tilbudet som en "blidgjøringsmetode", og da er det selvsagt nødvendig å prate ut om denne faddersaken.

Vi jenter har en tendens til å gjøre en liten fillesak til store emosjonelle saker som skaper intriger og trøbbel... Vi er ikke så flinke til å kalle en spade for en spade...

[Anonym bruker]

Hei:) Tusen takk! Det hjelper det du sier. Og ja, vi jenter er flinke til å lage store problemer av lite... Ingen av vennene til samboeren min har reagert på ikke å bli valgt. Gutter er litt enklere sånn. Jeg følte at jeg hadde mange å spør om å være fadder, men har nok alltid tenkt på henne som forlover. Syns det ble så trist dette. Snakker sjelden sammen for tida. Tror jeg må ringe henne i dag og snakke ut om dette. Håper hun forstår tankegangen min. Trodde ikke det skulle bli no stort ut av dette jeg... huff. Jeg er fadder og har vært forlover til flere av venninnene mine. Så jeg tenkte som sagt å ikke gjøre forskjell. Jeg setter veldig pris på at du tok deg tid til å svare meg. Og det hjalp:) Jeg tenkte også at det ikke var nødvendig med en hel gjeng som faddere. Skulle ha gjort det ser jeg. Så hadde jeg sluppet dette.

[Anonym bruker]

Håper seriøst at venninna di blir voksen snart!!! Sorry assa...

Jævlig teit å sur fordi du valgte FAMILE foran venninna. Det hadde også jeg også gjort. Det hadde væt noe annet om du hadde valgt ei anna venninne i stedet for bestevenninna så skjønner jeg at hun hadde vært litt snurt i NOEN FÅ MINUTTER. Du har ingenting å være lei deg for

 

[Anonym bruker]

Takk! Jeg prøver å tenke sånn, men... Jeg må jo også kunne stå for det valget jeg gjore. Men nå har jeg så dårlig samvittighet! Ah!! Blir så lei av det! Jeg tenker på det hele tiden. Og griner selfølgelig en skvett inninmellom. Jeg prøvde å ikke såre noen, og endte opp med å gjøre akkurat det. Men...trodde det var greit å velge familien...Og det syns hun nok også. Hun mener vel at jeg kunne ha spurt henne også... Takk for trøstende ord:)

[Karoline's*mamma]

Ja, eg har litt tankar om dette, for dette har eg tenkt mykje på. Har faktisk same psoblemet sjølv. Men saken er den at ingen skal forvente å bli bedt som fadder. Det er de som foreldre som skal velge fadder, fadder som de vil ha. Man skal ikkje føle seg pressa el. til å velge noko som fadder.

 

Eg ville ha venta litt til ting har roa seg, før deg hadde bedt ho vere forlovar.

 

Du har iallefall ikkje gjort noko feil. synast ikkje di venninde takla dette noko voksent. Du har etter mi meining gjort heilt riktig. Dessuten ber man ingen vere fadder som "plaster på såret", og det burde venninda di forstå.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har motsatt problem.. Har 3 søsken, og klarer ikke velge mellom dem, så jeg har valgt en venninne.. Vet at mine søsken ikke blir sure hvis de ikke blir valgt, men jeg kommer til å få dårlig samvittighet ovenfor de som ikke blir fadder..

Pyton det der, å måte velge.. Kunne vi ikke bare tatt den VI ville ha, og ikke tenke på at noen andre kanskje blir sure/lei seg... Jeg er så lei av å ha ALTFOR mye samvittighet, så deilig det må være å klare tenke mer på seg og sitt..

 

Men altså, synes ikke venninnen din har rett til å være sur.. kanskje litt skuffet ja, det har hun jo lov til å bli, men hun burde respektere valget ditt..

[Gjest]

Jeg trodde man kunne ha 6 faddere? Eller er det 5? Uansett er det plass til alle de 3 søsknene!

[Anonym bruker]

Vi ville ikke ha så veldig mange faddre..

Er jo noen på hans side også...

[Mathoka]

Ikke slit med dårlig samvittighet for dette! Er jo helt naturlig å velge familiemedlemmer som faddere, de har alltid vært der og vil være der uannsett. Det er ikke alltid sånn med venner... Spør henne om forlover-rollen, men ikke nevn det sammen med dåpen. Tror hun bare blir glad for det, og blir hun ikke det så prøv med en ny prat og forklar slik du gjorde her. Da forstår hun nok...

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen Det har hjulpet veldig å høre litt hva andre synes. Jeg har snakket med henne og hun sier jo at alt er greit nå. At det bare var med en gang hun ble litt skuffet. Men føler vel ikke at alt er greit forde. Men nå er det gjort sånn, så nå må jeg bare bli ferdig med det! Håper ikke dette ødelegger mellom oss ihvertfall. Jeg forklarte hvordan jeg haddde tenkt. Og virket kanskje som hun forsto litt tankegangen... Vel vel. Ha en fin kveld alle sammen. Dere er gode å ha:)

[tvilling73, 05/07]

Du må spør om hun vil være forlover!! Si at du heller vil ha henne til det enn fadder i denne omgang.

Kan jo være at hun holder seg borte fordi hun er redd hun ikke skal bli forlover heller...

Er det hun som har støttet deg gjennom depresjonen kanskje?

 

Jeg var selv noe deprimert etter fødsel, hadde aldri trodd det skulle skje meg!! Hadde en lett utgave jeg da, men friskt i minne.

Du må bare tenke som så at det var rett for deg. Du vil ha henne til forlover og han til fadder. Enkelt og greit! Ikke slit deg ut med å tenka. Minne om når jeg skulle velge forlover, stod mellom to... var dum og sa det til de at jeg hadde lurt på begge. Burde hvertfall ikke sagt det til hun som ble valgt for hun følte seg som en reserve for hun andre....

En kan ikkje gjera adle til lags,hette det her. Forlovarene din komme til å skjønne det etterhvert som hun får tenkt seg om, hu ser at du har rett!!

[tvilling73, 05/07]

uff, leste ikke siste innlegg som var fra HI. Bra dere har snakket ut. Ordner seg det da

[Anonym bruker]

Takk for det:) Føler det vil være mellom oss en stund, men det går nok over etterhvert. Må bare bli ferdig med det! Jeg gnager altfor mye og lenge på ting. Ha en fin kveld:) HI