Gi opp???

[Anonym bruker]

Hvorfor skal folk skremme meg!?!

Er lei av og høre at når barna blir født får dere ikke tid til det...

Eller da får dere ikke råd til noen ting...

Da skal dere få slite..

Eller det er nok ingen som vil passe dem når de er små.

Noen dager er så tunge at jeg tenker at vist jeg mister de små så skal jeg ikke ha barn.

Tenk at folk faktisk kan være så slemme...også virker det som de syns det er gøy.

Sitter her og gråter...redd for at ikke økonomien skal strekke til.

Redd for at vi kommer til og sitte her alene dag etter dag.

Plutselig går det fra glede til fortvilelse.

Sorry måtte bare få det ut.

[Moppie]

Hei Anonym!

Hvor langt er du på vei?? Jeg er i uke 37 og har termin 10.11.

Du aner ikke hvor enig jeg er med deg. Jeg er så møkka lei av alle mennesker som skal fortelle oss hvor slitsomt det kommer til å bli for oss når vi får to barn. Og hvor slitne vi kommer til å bli, hvor lite tid vi får til å være kjæreste, hvor lite tid vi kommer til å få med venner osv osv osv.. Skikkelig drittlei er vi også. Vi er begge 36, har vært sammen i 7 år og venter to prinsesser som er laget med IVF metoden. Tror ikke folk at vi vet hva vi driver med???? Vi gleder oss til å ofre oss for barna våre, men har ikke tenkt å slutte å leve voksen liv for det..Vi må bare planlegge litt bedre. Når jeg sier dette til folk så ler de av meg og sier ;"og dere får to...ha ha". Vi er fullstendig klar over at livet vårt blir snudd på hodet, men ikke at livet er slutt.. Det blir bare en ny hverdag for oss som småbarnforeldre for to barn. Min kjære sambo ble fort drittlei av folk som så veldig gjerne ville fortelle oss at livet vårt nesten var over når vi fikk to barn, så han begynte bare å si at" vi har ikke barn fra før, vi vet ikke hva vi går til og vi tar det som det kommer. " Ferdig med den saken.. Mange blir litt rare da...he he.. Siden sambo er fra Nederland så "mangler" vi en familie her i Norge, så vi har ikke så tilgjengelig barnevakter som mange andre har i besteforeldre. Ingen har klart og ta fra oss gleden vi føler over at vi skal ha barn, men vi har vært bra fortvilet over hvor idiotiske og hensynsløse folk kan være når de snakker. Men mitt råd til deg.. Si det samme som samboen min gjør.. Og prøv så godt du kan å overse disse menneskene..Selvom det også kommer fra de nærmeste.. Forrige fredag var jeg på jentekveld, vi var først på kino også var vi ute og spiste etterpå. Fredag på dagen snakket jeg med morgen min og fortalte at jeg skulle ut om kvelden...Til og med hun klarte og si; ja gjør det nå mens du har sjansen.....?? Hva tenker de med?. Sambo har lyst å reise på fotballguttetur til England i mars og kom hjem og spurte om det var greit.. Jeg sa selvfølgelig ja.. hvorfor i alle dager skal man sette så vanvittig mange begrensninger på hverandre bare fordi man får barn???? Nei folk får feie for sin egen dør så skal jeg feie for min...

Ønsker deg all lykke til videre... Nyt og gled deg at du venter tvillinger, ja det blir slitsomt, men jeg tror jeg får en kjemperikt liv med min sambo og våre kjære små prinsesser..

Stor trøste klem fra

 

[Vinner av 4xlotto]

Kjære deg

 

Du er det heldigste mennesket på jord!!!!

Det er ikke så mange av oss som får oppleve å få tvillinger, med alt

det medfører av gleder og utfordringer.

Selv er jeg i uke 29, og venter to tvillingjenter i desember.

Fra før har vi en gutt på 6 år, og ei jente på 1 1/2 år.

Vi får også høre masse kommentarer på hvor tungt alt blir osv, og hvem

vil vel være barnevakt for 4 unger???!!!

 

Men jeg kan ikke annet enn å fryde meg!

Tenk så mange kosestunder, tenk så mange å være så inderlig glad i....

Tenk hvilken styrke de vil ha i hverandre mens de vokser opp, og etter at de har blitt voksne!

Alt det praktiske ordner seg uansett, og jeg er sikker på at du når du legger alt på vektskålen så tipper den i favør av gleder og berikelser.

 

Nei, nyt graviditeten og vær stolt over tvilling-magen din.

Du er en utvalgt!!!

 

[snipp & snapp i 38.uke]

 

Akkurat nå går jeg rundt å smiler hele dagen fordi vi plutselig kommer til å bli en Storfamilie - har selv bare hatt èn søster, men vokst opp med en haug med tanter, onkler og søskenbarn - kjempemorro i familebesøk da jeg var barn - men nå kan jeg plutselig se fram til mang en livlige sammenkomst hjemme selv - tenk hvilken glede det også blir når alle er voksne og vi besteforeldre -

 

Jaja - det er en stund til enda, men - kjekt å tenke på mens magen vokser og noen der inne har det svært så travelt med å bli Stor...større .... : )

[Anonym bruker]

Tusen takk for støttende ord.

Godt og vite at ikke alle er negative.

Løfter hodet...retter ryggen..dette skal bli gøy.

Tenk to små som forguder mammaen sin (forhåpentligvis;)

Ja jeg er heldig jeg

[Linemor m/ twins 2007 og 2010]

Fikk litt tårer i øynene jeg nå. Har akkurat samme opplevelse som deg. Har ikke barn fra før selv, og er egentlig veldig takknemlig og ydmyk for at jeg er en av de som er så velsigna med det å få bli mor til to Men jeg har også hatt meg en liten nedtur pga alle som "skremmer" meg med hvor travelt det vil bli etc.

 

Men tenk; alt er for en periode. Klart det er mer travelt med to småbarn enn bare ett, iallefall i begynnelsen. Men tenk hvor mye glede de vil få av hverandre framover. Tenk også så mye kjærlighet man får og gir. Jeg tror vi får det igjen når barna blir litt større, de har hverandre som lekekamerater, og ofte står de hverandre nærmt i oppvekst og i voksen alder.

 

Jeg har flere venninner som har tvillinger. Noen syns det har vært veldig travelt pga kolikk etc. Andre syns det har vært helt topp siden ungene var så rolige og at de har hatt hverandre. Klarer man å få barna inn i samme søvnmønster og spisemønster, så har man frigjort litt mer tid med en gang.

 

Jeg mener det gjelder å se på alle mulighetene framfor problemene, og at det er viktig å fokusere på det positive. Vi kan alltids finne negative ting med alle sider av livet hvis det er det vi vil.

 

Jeg leste i ei tvillingbok at det var de som hadde ressurser til å ta seg av tvillinger som ble velsinga med det

 

Og jeg tror ikke det er noe mer travelt å ha to barn på 3 år enn det å ha to barn på 2 og 3 år. Det ER travelt med små barn, men det er også en grunn til at folk velger å få mer enn ett barn.

 

Nei, vi må se det positive i at vi er så heldige å få bære fram to barn på en gang. Jeg har hatt et tøft svangerskap med mye oppkast og kvalme, og tenker jeg er heldig som får to siden vi ikke vet om jeg kan bli gravid flere ganger (IVF-forsøk på meg) Og så får man jo mye mere oppmerksomhet som tvillinggravid og tida etterpå

 

Men klart hormonene gjør sitt i forhold til tanker, tårer og svingninger. Men jeg tror at når vi først har fått tvillingene våre, så blir ting tryggere. Da vet vi hva vi har å forholde oss til, uvissheten og det ukjente er ofte det verste.

 

Lykke til alle heldige medsøstre

 

[bættit]

hei å hå! leste ditt innlegg å kjente meg slik igjen. så jeg måtte bare skrive til deg. jeg er nemlig så heldig at jeg ble mor til to 29.09.06.

jeg fikk også en del kommentarer både av kjennte og ukjente om hvor slitsomt og forferdelig allt kom til å bli. det var faktisk et fåtal som gledet seg med oss eller sa noe positvt. jeg fikk en gutt og en jente de kom fem uker fortidlig. så vi var på sykehuset i tre uker. begge er friske og nå passert fem kg. ingen av dem har kolikk eller sliter med noe. de spiser hver fjede time hele døgnet. noen netter er vi heldige å får seks timer. jeg ammet til de var to mnd men da var det slutt. de har næringsvett så det holder.I og med de komm fortidlig prøver de å ta igjen de som er født fullbårne. og de har de klart til gangs.nå tar vi en hver og allt er mye lettere. jeg har barte ett råd å gi: ikke hør på hva andre sier.de er travelt men men hverdagen er fyllt med masse,masse glede og kos. og husk ting går fremmover hele tiden. når barna er blitt så store att de har gleden av hverandre får du en mye lettere hverdag enn andre som har barn med noen år i mellom. stå på å lykke til. neste gang du får norn kommentarer svar igjen! Det gjorde jeg. huff ja nå får du dobbelt opp. ja det gjør jeg, men også dobbel glede. da ble det stille.

[Msmarita <3 04.12<3]

Mange ganga når folk snakke, så høres d ut som verdens undergang, det hær e mine to første, å sånne "velmenende" setninga kommer vanligvis mest fra folk som har barn fra før, men aldri har hatt tvillinger.

Ka dæm vet liksom, både om svangerskapet å alt anna, når dæm aldri sjøl har vært oppi den situasjonen?

 

Æ trur mæst at dæm e misunneli, sidn vi e så spesiell som bær på to mirakela på en gang, pluss at man får så sinnsykt mye ekstra oppmerksomhet gjenna svangerskape enn dæm sjøl fikk.

etter å ha læst dåkkers ord, så ska æ pinade mæj si at "d e vell en mening me at æ ska ha tvillinga å ikke du".

 

så jente, vi e nåkk vældi spesiell alle av oss, sidn vi e så heldi å få oppleve nåt som mange kan misunne oss. Dæffor ska vi gå me hode høyt hæva, å ikke bry oss om sånne teite kommentara ;D

 

[casber]

kjære anonym

Jeg sitter her og leser innlegget ditt og må si at jeg får litt blandede følelser. Jo mange er ufølsomme og har vansker med å se de positive sidene ved å få barn og i dette tilfelle tvillinger. Tenk to små fantstiske barn, på en gang. Så heldig vi er. For vi er heldige. Det er udiskutabelt.

Men det er viktig å være realistisk, for det er slitsomt å få barn. Og med to er det dobbelt opp av alt. Både bleieskift, amming, gråt og latter. Det er ikke alle forunnt å få friske rolige harmoniske barn. Og det er et faktum at en møter utfordringene sterkere og tryggere ved å ha tenkt igjennom de på forhånd. I den grad det lar seg gjøre.For det er en del utfordringer.

Selv fikk jeg en gutt og en jente for 9 uker siden, de er fantastisk rolige og jeg priser meg lykkelig. Jeg har også en jente på 2,5år som krever en del. Så hos oss er det en gammel sjef og to nye, alle er de like sta, krevende og fantastiske. Men jeg er glad for at andre med erfaring forberedte meg på at det til tider ville bli tøft, men at det etter noen uker ville se mye lysere ut. Når en kommer inn i rutiner som er passende for nettopp vår tilværelse. Og tøft har det vært men også utrolig givende. Så jeg er glad for at jeg ikke gikk inn i vår nye tilværelse blind og naiv, men med oppbrettede armer og godt mot for dette skulle jeg klare og det har jeg gjort. Stolt og glad men til tider veldig sliten 3 barns mor.