Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Huff, jeg har hatt noen vanskelige dager nå. Har hatt noen småblødninger, mer veldig mørk utflod og var selvsagt bekymret. Ringte til legen min og fikk henvisning til tidlig UL, men det var da problemene begynte. Det var umulig å få time hos gynekolog! Jeg ringte til alle i telefonkatalogen, og ingen hadde tid til meg, det var helt fryktelig! Der satt jeg, alene hjemme, skikkelig fortvilet og fikk beskjed om at de hadde tid til meg om et par ukers tid.. Det endte med at jeg ringte opp til Kvinneklinikken her i Bergen og traff på ei kjempekoselig dame. Hun klarte å skaffe meg en time hos en gynekolog i sentrum (som jeg tidligere hadde fått avslag hos), for en lettelse!

 

Hadde ingen forhåpninger, følte meg bare tom, men da jeg fikk sett en liten flekk på UL som dunket regelmessig, ja det var helt utrolig! Det så helt merkelig ut, livmoren var liksom en stor ring uten noe innhold, bortsett fra denne vesle flekken som lå der og dunket. Tenk at det blir et menneske!

 

Nei, ville bare si at alt er i orden, og at det går an å blø uten at det er noe alvorlig. Selvsagt kan det gå galt senere og, men so far so good:-)

 

 

Fortsetter under...

Åh så bra å høre :)

Det er så ekkelt når sånt skjer for vi kan jo liksom ikke sjekke selv om ting er i orden med den lille i magen......alle gravide skulle hatt et ultralydapparat hjemme til krisebruk...:)

 

Uansett - glad på dine vegne.

Hvor langt er du i dag ?

Blir sikkert godt for deg å få se at alt står bra til på UL! Jeg skal tilbake 1. nov. for å se at "det" vokser som det skal. Gleder meg allerede, men er selvsagt redd for at alt ikke skal se bra ut. Uansett, det er jo helt utrolig hvor raskt "det" vokser i disse ukene her.

 

Når mistet du i MA sist? Jeg hadde en tidlig SA i januar, så tror det var grunnen til at de var såpass kjappe med å henvise meg til gynekolog denne gangen. I alle fall greit å bli tatt alvorlig uten å føle at man er "hysterisk".

Annonse

Det var nå i slutten av juni - jeg gikk helt tilfeldig til privat ul for å "titte litt" - mistenkte ingenting galt. Fikk sjokk kan du si når hun sa den var død. Det var i uke 10, men "det" hadde sluttet å utvikle seg i uke 8..

Beholdt alle symptomer i flere uker etter utskrapningen...Æsj - var ingen hyggelig tid :(

Hei m@mi.

 

MA er noe skummelt dritt, og når symptomene fremdeles er der etter utskraping, så vil man sikkert hele tiden bli minnet på at det gikk galt. Likevel får vi håpe at du har fått din dose av elendighet, og at nå kommer alt til å gå kjempebra!

 

Jeg forsøker å se på spontanaborter som kroppen som ordner opp, men når man er oppe i det selv, så hjelper det svært lite!

 

 

Ja du har helt rett - det er jo kroppens måte å ordne opp på og vi burde jo være glad til egentlig..

 

Jepp, jeg satser virkelig på at dette går flott :)

Har store planer om å holde en junibaby i mine armer ja :)

 

Sukk - jeg gleder meg !

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...