Oktober: Da Fabian kom til verden:-)))))

[ventos]

 

Endelig er vi kommet hjem med vår lille Fabian!

Og her kommer historien om da han kom til verden. (planlagt keisersnitt)

Satt oppe nesten hele natt til mandag 9. oktober. Var for oppspilt og spent til å få sove. Satt bare og telte ned timene til vi skulle få treffe han.

Ankom sykehuset kl. 08.00. hadde fått beskjed om at det skulle være 2 ks. denne dagen, og at vi skulle sist. Regnet da med at operasjonen ville bli ca. kl 9.30. Så viste det seg at det først skulle utføres et haste ks, og da ble alt forsinket. Vi gikk oss en tur rundt ved sykehuset. Vi var spente begge to. Fabian i magen var urolig denne morgenen. Kanskje han ante at noe skulle skje?:-)

Ved halv elleve tiden fikk vi et rom, og jeg ble klargjort for operasjon. Hadde dusjet hjemme denne morgenen, så slapp å gå i dusjen en gang til. Fikk satt inn kateter, og ble lagt i senga i påvente av å bli trillet ned til opersajonsstua. Prøvde å sove litt, men det var umulig. tankene svirret, vi begynte å bli små nervøse både ventos mannen og jeg. Han var så flink hele veien. Passet så godt på meg at. Endelig, kl. halv ett ble jeg trillet ned. Nå skulle det altså skje!!

Ble møtt av tre kjempekoselige operasjonssykepleiere, som skulle klargjøre meg. Ventos mannen gikk med jordmoren inn en annen sluse for å skifte til grønne klær, og vente til bedøvelse var satt.

Nå gikk alt veldig fort. Fikk satt inn veneflon i begge hendene. blodtrykksmåler og div. andre instrumenter. Detetter kom anstesilegen, og jeg ble bedt om å sette meg på kanten for at han skulle sette spinalbedøvelsen. Det var igrunn denne jeg hadde grudd meg mest til. Han satt lokalbedøvelse først. Kjente at jeg var litt engstelig der jeg satt med krum rygg. Det tok litt tid før han traff, var ikke smertefullt, men ganske ubehagelig. Pleierne holdt rundt meg og trøstet så godt de kunne, og endelig kjente jeg en varm følelse spre seg i bena, og da satt bedøvelsen riktig. Ble lagt ned igjen, og mannen kom inn til meg. Tårene bare rant, var skikkelig kvalm der jeg lå, men det var pga. et blodtrykksfall, og når det ble ordnet opp i ble jeg mye bedre igjen.

Kirurgene kom inn og presenterte seg, og begynte å vaske magen. Sjekket at bedøvelsen virket med å klype meg i magen. Vi visste at selve inngrepet var gjort på noen min. og det var en helt utrolig uvirkelig følelse. Det var godt å ha min kjære der. Og godt å vite at han skulle bli med når de tok babyen ut for å stelle han. Kjente godt at kirurgene jobbet i magen. Overhodet ikke vondt, men en merkelig følelse. Plutselig kjente jeg ett trykk nedover i magen, og dermed var en illsint liten krabat ute. Jordmor gikk raskt ut med han, men etter ett par minutter var hun inne igjen og vi fikk se verdens vakreste vidunder. Ett utrolig øyeblikk...han var så liten og så perfekt:-)) Endelig hadde vi fått den etterlengtede babyen vår. Ventosmannen gikk med for å stelle Fabian, og jeg ble liggende en liten halvtime for å bli sydd igjen. Deretter ble jeg flyttet til overvåkingen. Her skulle jeg ligge i 4 timer før jeg skulle opp på barsel. Merkelig å ligge der sånn helt lammet fra under armene og ned. Jeg var nok ganske utålmodig. Ville bare se og holde babyen vår. Endelig kom de, og han ble lagt i sengen min. Fikk hjelp til å legge han til brystet, og han sugde villig vekk. Pappaen var så stolt og fortalte at vekten var 3110 gr. og at han var 50 cm. lang. Hodeomkretsen var 36cm. Da de 4 timene endelig var over, og jeg hadde fått førligheten tilbake ble jeg flyttet til barsel. Der ventet 2 superstolte storesøsken (mine barn fra tidl. forhold) De syns nok det var rart at lillebror endelig var kommet:-))

Hele "fødsels" opplevelsen denne gang har vært så positiv. Synes det var en flott og ikke minst trygg opplevelse dette med planlagt ks. Fabian scoret også høyt på skjemaet om hvordan han hadde det i minuttene etter fødsel. Dette var også veldig viktig for meg etter 2 traumatiske fødselsopplevelser fra tidligere.

Vi har kost oss på barsel disse dagene. Formen har bare vært så bra også. Hadde regnet med å ha mye mer smerter, og at jeg kom til å være sengeliggende flere dager, men neida:-), det har gått over all forventning:-))

Melkeproduksjonen er i full gang, så da valgte jeg selv å dra hjem idag. Så her sitter vi da. Fabian i kurven sin, og jeg rett ved siden av. Det er så godt å kikke på han, jeg er helt forelsket...nå skal vi nyte dagene framover alle sammen.

Pappaen har allerede blitt en racer i bleieskift. Flinke mannen:-)))

Vel,det var min fødselsopplevelse!! Håper dere alle er like heldige uansett hvordan dere velger å gjøre det.-))))

Ha riktig lykke til videre alle sammen!!

Nå flytter jeg nok over til din baby etterhvert!!

 

en lykkelig hilsen fra

[Nicita73]

Å så flott, gratulerer så mye med Fabian:)