"Undskyldning" for KS?

[Anonym bruker]

Hei jenter!

 

Jeg skal ha KS, men lurer på hva jeg skal si til min familie...

Det som ligger bak er overgrep for en tid tilbake, og dette vet ikke mange om.

 

Kan dere hjelpe meg med noen medisinske grunner jeg kan oppgi til familie og venner som ikke skal vite den egentlige grunnen? Det er ca 2 mnd til termin, og jeg lurer fælt på hva jeg skal si...

[Anonym bruker]

1. Smalt bekken

2. Barnet ligger i seteleie og legene ønsker dermed å ta keisersnitt.

 

 

Er kanskje ikke lurt å gi noen kompliserte medisinske grunner, for det er jo kjedelig hvis de finner ut at du lyver.

Er det ikke litt rart at man må ha unnskyldninger for å ta keisersnitt? Skal selv ta keisersnitt og føler også at jeg må unnskylde meg ovenfor min manns familie.

[Anonym bruker]

Jo, det er rett og slett for dumt, men jeg føler jeg må unnskylde meg, for KS er jo så utskjellt for tia, og blir sett på som noe "Hollywood-tull".

 

Har tenkt på det med seteleie. Tror nok det blir det.

Sier jeg for smalt bekken vil jeg vel få trøbbel hvis jeg skal føde vaginalt en annen gang...

 

Vet du når de kan si at den lille ikke kommer til å snu seg rett vei?

[Gjest]

Skjønner hva du mener... har mange små grunner som tilsammen gjør at jordmoren og jeg har kommet fram til at KS er greit for meg... vanskelig å vite hva jeg skal si når folk spør... Egentlig har de ikke noe med det, men de spør jo like herlig... Men hvis du ønsker å ha en "hvit en" på lur, som en unskyldning, så tror jeg ikke den bør være for komplisert... Det med seteleie som noen nevnt er jo en grunn, men da får du sikkert spørsmål og råd om vending og historier om andre som har født i sete og sånn... Litt ullent...

 

Lykke til med å koke sammen en "unskyldning..."

[Desperat 3 gangs fødende]

Jeg sier det som det er: "at jeg har fått sterk fødselsangst og ikke klarer tanken på å presse ut nok en unge". Reaksjonene jeg har fått er blandet, men de aller fleste er positive. Noen har jo en negativ innstilling men det prøver jeg etter beste evne å heve meg over. Jeg gjør det som er best for meg, og andre får gjøre det som er best for dem. Du kan jo ganske enkelt si sannheten at du ikke klarer tanken på en vanlig fødsel, uten at du må begrunne dette med overgrep du har vært utsatt for. Andre trenger ikke å vite det som ikke angår dem.

[Anonym bruker]

Hei Anonym.

Jeg er i helt lik situasjon som deg. Bare tre uker igjen her nå, og jeg har ingen anelse hva jeg skal si om hvorfor det blir keisersnitt til min familie heller. Men det er få utenom meg og mannen som vet at det har skjedd da jeg var liten, og jeg vil ikke ut med det.

Har tenkt lenge på om vi skal si at det var seteleie. Alternativet vi har tenkt på er at vi kan si at vannet gikk, men fødselen ikke startet etter 24 timer. De vil da (etter det jeg har forstått) ta ut barnet med keisersnitt.

Skal på siste kontroll hos jordmor i uken nå, så vi skal høre en siste gang med hun hva vi skal si.

Har stor medfølelse for deg.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Aner ikke når man sier at den lille ikke kan snu seg...tror faktisk det er ganske seint... så skal du bruke det så må du bare holde "keisersnittet" hemmelig helt til slutten

[3skjønne_vidundere<3]

de tar ikke keisersnitt av den grunn. vannet mitt gikk, og det tok for å si det sånn 2 døgn før jenta våres kom med keisersnitt..grunnen til at alt tok så lang tid var at hun satt fast(for trangt bekken) gi heller det som grunn. lettest å holde skjult resten av livet, siden du kanskje vil prate litt om fødselen senere og ikke vil forsnakke seg

[Nå har jeg tre gull;-)!]

Hei!

 

Hos oss var hjerterytemen til barnet borte lenge av gangen, og ble til slutt veldig lav så det ble et hastesnitt. Kan du ikke bare si at det ble hastekeisersnitt etterpå og ikke fortelle det på forhånd?

 

Jeg er veldig i tvil om det blir keisersnitt på meg nå, men har bestemt meg for at hvis folk spør; skal jeg svare "det har du faktisk ikke noe med". Kan virke litt hurpete, men folk har faktisk ikke noe med sånne ting av privat karakter:-).

 

Lykke til!

[deborah]

Jeg føler med deg. Ikke lett å ikke skulle føde "normalt", ikke amme, osv. Alt dette som nok er normalt, men ikke alltid går for enkelte. Jeg selv tok planlagt keisersnitt (men vår baby lå i seteleie). Men jeg sluttet også å amme nesten med en gang, av flere grunner. Og det å sitte der med tåteflaska, allerede på barselavdelingen, var også litt spesielt.

 

Det beste hadde vel vært om du ikke løy. Føles aldri godt å måtte finne på noe for å tilfredsstille andre. Føles ikke godt for selvfølelsen. Det betyr ikke at du må si sannheten. Det har ikke folk noe med. Men trenger man å si noe da? Man kan jo bare si at det ble keisersnitt sånn i etterkant, om folk begynner å spørre og grave om fødselen og sånt? Og lurer de på hvor, så trenger man ikke si noe annet enn at "det ble best sånn". Og ikke si noe mer. Og graver de videre, er de egentlig uhøflige. Da trenger du ikke svare, mener nå jeg.

 

Ønsker deg lykke til uansett, med keisersnitt, "forklaring" og babyen!

 

 

[lizjenta]

heisann:) jeg ville helst ta keisersnitt etter jeg var me min søster under en fødsel som ble svært kritisk.dette satte en stor støkk i meg.

 

var til samtale me lege idag og hop mente kansje keisersnitt ville være de beste og ettersom jeg var så sliten nå + jeg hadde veldig mye blod som var samlet seg nedi underlivet.(hovnet opp)

+ jeg var så sliten nå.

hadde jeg vert deg så hadde jeg bare sagt att de var for tryggheten sin skyld og du ble rådet dette derfor ble dette gjort.ikke noe mer.

da sier de seg igrunn selv;)